Jeg har gått til streik her hjemme

[Edelweis]

Hehe.. min eldste på 5 år har en tendens til å komme løpende inn etter bhg for å spørre hva som er til middag, jeg svarer det vi skal ha og er det ikke fiskeboller, pannekaker eller spaghetti er svaret alltid det samme: åååååh.. Jeg liker ikke sånn.. (fordi om jeg vet meget godt at hun spiser det). men så begynnte jeg med noe nytt her en dag, hun kom inn og jeg fikk samme svar, da sa jeg at hun skulle gå ut igjen og prøve på nytt og at jeg forventet et hyggeligere svar. hun så rart på meg og forsto ikke helt hva jeg holdte på med, men gikk ut og kom inn med samme spørsmål. denne gangen fikk jeg et annet svar. Om hun ikke liker det jeg lager (eneste jeg vet hun ikke liker er paprika) så får hun gå sulten, fordi jeg vet det er trass. og hun spiser som regel. jeg bare sier i en helt vanlig tone, litt sånn care face, Ok, du får vente til kveldsmaten du da. hehe.. Mannen min lager heller ikke middag, bortsett fra grandis og pølse med potetmos :/ men til gjenngjeld så spiser han alt han får servert og skryter uhemmet av det. =)

 

Så bare streik du HI. Det kan jo hende det hjelper. Og jeg skjønner meget godt at du forventer noe annet en nudler til middag når mannen skal være kokk. hadde du servert dette til han, hadde nok kjærringene her inne ropt at stakkars mann som ikke får dugelig kost i hjemmet...

[Anonym bruker]

Takk til dere som støtter meg og forstår frustrasjonen. Jeg klager ikke på at jeg har mye å gjøre, jeg vil at ungene skal få sunn og variert mat. Jeg liker å bake, hjemmebakte brød kan ikke måles med kjøpt brød. Og ungene og mannen er enig i at jeg har verdens beste hvetebakst, og at kjøpt ikke kan sammenlignes med det jeg lager. Der setter de heldigvis veldig stor pris på meg.

 

Jeg sitter ikke her hjemme med refleksvest og streikeplakat, om noen trodde det så beklager jeg formuleringen min. Det jeg mente er at jeg lager ikke middag mer på en stund.

 

Skal prøve det tipset du kom med FortGjort... at hun får prøve igjen hvis det bare er furting når hun hører hva det er til middag.

 

Jeg er ingen monstermamma fra nanny 911, jeg tror faktisk at jeg har gjort en stor feil ved å ikke slutte med middagsansvaret for lenge siden....

 

HI

[Anonym bruker]

Nå høres du mer "normal" ut. Man må jo oppdra barna og av og til også mannen;) (Det er meg som har skrevet med deg lengst ned)

 

Lykke til!

 

Tips som jeg likte når jeg var barn: Jeg og søstern fikk være med mor eller far å lage middag hver lørdag fra vi var veldig små (da hadde de tid). Vi var også med og handlet. Da var det den av oss som var med som fikk bestemme hva vi skulle ha. Slik lærte vi å lage mat, vi fikk være med å bestemme litt og også sette pris på at det er en jobb som må gjøres for at maten skal havne på bordet.

 

Etterhvert som vi ble større så fikk vi "ansvaret" for å lage mat hver våre dager når det passet seg slik, og mor og far fikk god avlastning. Vi visste også at selv om vi ikke likte så godt det søstern bestemte så kunne jeg velge neste lørdag:) Og jeg unnet faktisk søstern sin favoritt.