Min mann vil ikke besøke sin syke bestefar

[Anonym bruker]

Han har alltid hatt et godt forhold til sin bestefar og har jevnlig, om ikke så alt for ofte, besøkt ham - både alene og sammen med oss i familien.

 

Nå ligger bestefaren på sykehus og er nyoperert for kreft, men mannen min vil ikke besøke ham. Han omgår temaet, men jeg har fått såpass ut av ham at det dreier seg om at han rett og slett ikke klarer å forholde seg til syke mennesker. Og det tror jeg ham på, for han er ganske "fraværende" hvis jeg er syk. Barna våre er det helt annerledes med, de duller han veldig med hvis de er syke.

 

Bestefaren er godt oppi årene og det er desverre nok slik at det neppe er lenge til han dør.Hva gjør jeg? Skal jeg bare la mannen min være i fred? Hva med barna våre - burde ikke de også få ta del i denne delen av livet?

 

Familien hans har bedt ham besøke, men han synes bare de maser.....

[Anonym bruker]

Høres litt spesielt ut.. gjetter at han ikke vil minnes på sin egen potensielle skrøpelighet og dødelighet. Tror det var en hersker som gikk med ordene Memento Mori på seg, "husk at du en gang skal dø", så han ikke skulle tro at han var guddommelig.

 

Virker ikke som du kan presse ham til å besøke akkurat denne syke personen, men kanskje dette er noe som mannen din bør gå i terapi for, på sikt.

 

Du og barna er kanskje litt langt ute i slekten til å besøke en som er nyoperert av kreft, men det går an å si at dere besøker ham i mannen din sitt sted. Siden de har operert bestefaren for kreft er det vel håp om at han lever et par år til?

 

 

 

[Anonym bruker]

For en merkelig og kald oppførsel av din mann! Må da kunne gå an å sette sitt eget ego til side når det gjelder ens syke bestefar!

 

Og at du og dine barn er for "langt ute i slekten" til å besøke ham, er jeg helt uenig i.... Da min samboers bestefar døde helt uventet, var det vel ingen som gråt så mye som meg. Jeg savnet ham masse, han var innom oss hver uke og gutten vår elsket sin oldefar.

[Anonym bruker]

Noen takler sykdom veldig dårlig, og vil kansje ikke innse at en man er glad i snart kan dø. Da er det enkelt å unngå temaet, og la vær å besøke den syke, og fremdeles leve i fantasien "alt er bare bra".

 

Det gjorde jeg når min bestefar ble alvorlig syk, og gjett om jeg angrer! Heldigvis klarte jeg å komme meg opp på sykehuset så jeg kunne si hade til han, fortelle han at jeg var glad i han, og få høre en av historiene hans en siste gang. Det var utrolig godt, men samtidig kjempe vondt.

 

Jeg syns at han skal ta turen å besøke sin bestefar, men om han absolutt ikke vil så får du ta med ungene så de kan få besøke han. Du bør kansje ikke presse han heller, men forsiktig si at dette er nok det beste å gjøre, og at du vil være med han opp der.

[Anonym bruker]

Han er nok sikkert redd for at om han besøker bestefar så må han innse at bestefar ikke er udødelig og at han er syk. Det er ofte vanskelig når det er noen man er glad i. Man vil ikke erkjenne at de er syke og ser man dem ikke så kan man late som om alt er som før.

Det er ikke egoisme. Det er en forsvarsmekanisme.

[Anonym bruker]

Da min far lå for døden var jeg helt knust etter hvert besøk på sykehuset. Bare gråt og gråt. Ei venninne sa til meg at;nå var det vel siste gangen du dro dit??Du kan jo ikke fortsette å utsette deg for dette?? Enkelte ting i livet bare gjør man, uansett så vondt det er gang på gang. Det er i dette tilfelle snakk om en gammel mann og jeg personlig syns mannen din skal prøve å ikke tenke så mye på egne følelser, men på en gammel manns. Ja, det er vondt der og da, men det kan bli verre om den gamle skulle gått bort og din mann ikke fikk tatt farvel.