Noen som har anmeldt noen for vold?

[Anonym bruker]

Hva ble utfallet, hvordan forløp saken?

Har anmeldt mannen jeg er gravid med for vold og drapstrusler (har fått besøksforbud nå). Det var en kjempe tung avgjørelse, men jeg gjorde det fordi jeg ikke følte meg trygg rett og slett.

Men jeg kan ikke noe for at jeg sitter og har litt dårlig samvittighet... Burde strengt tatt ikke ha det, men allikevel. Vil jo ikke ødelegge livet hans. Vil ikke at han skal få fengselsstraff... Personlig så skulle jeg ønske han ble pålagt en form for avrusning og terapi for å få kontroll på aggresjonen sin.. Men vet jo selvfølgelig at dette ikke er opp til meg.

Men kan liksom ikke se for meg at fengsel skulle hjelpe han. Er jo det jeg vil.. At han skal få hjelp til å forandre seg, ikke at han skal straffes...

 

 

[Anonym bruker]

Forhåpentligvis kan dette bli en vekker for ham. Det er ingen bagatell å mishandle sin gravide kjæreste.

[Anonym bruker]

ja jeg annmeldte min stefar for vold mot meg. min mor ville ikke annmelde i forhold til henne. min annmeldelse ble i første omgang ikke tatt alvorlig av politiet som mente at han var så hyggelig at han da ikke gjorde slikt selv når han var full. det var en annmeldelse etter at jeg hadde ringt dem for å få dem til å komme og roe han ned.

 

neste gang jeg ringte kom de litt raskere og så at han dengte løs på min mor og at han slang en støvsuger på meg så jeg faldt i bakken.

 

jeg kom i fosterhjem, da min mor ikke klarte å gå fra mannen. han ble ikke dømt tror jeg men det var klart at det ikke var noe hjem for en jente på 15. så jeg fikk komme meg bort. mor er fortsatt sammen med han og påstar at det er bitt bedre. men senest i sommer brakk hun armen på uforklarlig vis som senere ble innrømmet at var hans skyld. hun forsvarer han altid uansett hva han gjør. han er psykopat, periode dranker og voldelig ifylla. jeg holder meg langt unna. mine barn skal ikke oppleve det der. mor må gjerne komme hit så mye hun har lyst.

men ikke han.

 

 

 

[Anonym bruker]

I fjor anmeldte jeg min eksmann for voldmot meg og barna. Samtidig tok jeg barna mot hans vilje bort fra byen og flyttet til andre siden av landet.

 

Jeg var lei av å være utrygg, ha en mann som lusket rundt i gaten og hagen og eli av voldsalarmen.

 

Både barnevern, politi, barnehage og skole frarådet meg i å flytte ettersom vi hadde 50% deling av barna.

 

Jeg fulgte mitt morsinnstinkt og dro.

 

Han slepte meg til retten samtidig som etterforskningen pågikk. Barna måtte inn til dommeravhør, det kom en sakkyndig inn i saken, barnevern støttet meg etterhvert men barnehage og alle andre støttet han i rettsaken.

 

Han er jo en hyggelig mann.

 

Etterforskningen kom det frem 3 vitner. 3 vitner til vold men 2 ville ikke stå frem. Selv om et vitne hadde sett en ugjerning var det ikke nok til å få han dømt. Saken ble henlagt.

 

Han trodde da han skulle vinne i retten.

 

Jeg fikk meg landets beste advokat etter mitt skjønn: Staff. Rettsaken om barna varte i 3 dager og det var de mest jævlige dagene i mitt liv.

 

Jeg vant på alle punkt. Selv om både barnehage, sakkyndig og hans mektige politivenner skildret meg som en dårlig mor.

 

Hurra for rettssystemet sier jeg bare. Nå skal det sies at uansett hvor mye barnehagen, skolen og hans mektige venner skildret meg som en dårlig person så hadde vi dokumenter 5 år tilbake i tid hvor det kunne påvises at han var voldelig og sykelig sjalu. Vi hadde gått i terapi og snakket om dette så alt sto svart på hvitt.

 

Til alle jenter som er i samme situasjon. Skaff bevis. Ikke forvent at naboer stiller opp som vitner. Hos meg turte de ikke i frykt for et dårlig naboskap. Jævler kaller jeg dem i dag. Svake og feige høns!

 

Men kampen er din og husk har du bevis så legg disse frem.

 

Ønsker deg masse lykke til i en vanskelig periode. Å komme seg bort fra en voldelig mann har gitt meg en frihet og en energi jeg aldri trodde jeg hadde. Jeg LEVER. Barna lever og vi er lykkelige. Det er verdt kampen!

 

God klem!