Til dere med kun ett barn...

[Anonym bruker]

Ser det er en "lignende" tråd på 3 barn eller flere..

 

Men til dere som har tatt et valg på å stoppe etter ett barn: hvorfor kun dette ene barnet?

 

Her hadde vi opprinnelig planer om to, men etter å ha fått en svært krevende baby, som sikkert bare blir enda mer utfordrende etterhvert, så vurderer vi veldig sterkt å stoppe med dette ene.. For meg er det viktigste nå å gjenopprette et flott ekteskap med min snille og tålmodige mann, ha energi til mitt krevende barn og kanskje en dag å finne energi til å finne tilbake til meg selv..

[Anonym bruker]

Jeg har ikke kun et barn. Jeg har et barn og er kjempeglad for at vi begge er i live og at hun ble uten men av den tøffe starten. Skulle gjerne sett at det heller ikke hadde fått for store følger for meg, men det gjorde det altså.

[Anonym bruker]

hvilke følger fikk det for deg 23.14?

Og hvorfor er barnet ditt så krevende Hi?

[Anonym bruker]

Jeg har (foreløpig) bare ønske om 1 barn, er heldig som har henne som jeg har fått Livssituasjon for øyeblikket tilsier at jeg har nok med den ene, og hun er såpass gammel nå til å ha lekegleden ved et evt søsken. Er jo selfølgelig trist for at hun er enebarn, men jeg setter ikke barn til verden bare for å gjøre det.

Men skulle jeg få muligheten til å bli gravid igjen innen en 10 års tid og situasjonen er annerledes enn nå, så gjør jeg det mer enn gjerne

 

Jeg er foreløpig bare 27 år og har allerede lært at man aldri skal si aldri.

[Anonym bruker]

Jeg mener at du kun skal høre på deg selv, og mannen. Har aldri fattet hvorfor en god del menneseker tror de har en rett til å mene noe om hvor mange barn jeg skal ha. Mitt liv, mitt valg.

 

Jeg hadde stoppet på ett barn. Barnet mitt er blitt stor, og jeg har fått livet mitt tilbake:) Kan godt hende jeg er superegoist, men som sagt, det er mitt liv. Det krever nok litt mer av meg, enn av foreldre som velger søsken. Helt greit, jeg er sosial, liker åpne bhg, jeg har et stort nettverk, og barnet mitt har mange lekekamerater:)

 

Som sagt, jeg hadde stoppet på ett barn, men plutselig er jeg gravid med nr 2.... Gleder meg ikke, men har godtatt det. Jeg vet nok at det blir greit når babyen kommer

[Anonym bruker]

Jeg hadde en fødsel som kunne kostet både barnet og mitt liv, så jeg tør ikke ta en slik sjangse igjen. Det kan føre til at mitt barn blir morløs . og så egoistisk er jeg ikke.

[Anonym bruker]

Startet for sent, fikk første like ette jeg fyllte 39, ble gravid og mistet i uke 9 året etter.. Har ikke blitt gravid etter det.

Har ikke prøvd å få hjelp til å bli gravid, for føler da at jeg er "forpliktet" å beholde det om det skulle være noe galt. (Større sjangse fpr Down`s etc , i høy alder)

Nei, jeg føler ikke at jeg bør ta vare på et barn med spesielle behov i min alder.. Nå er det sikkert noen som sier at jeg hadde blitt like glad i etc "annerledesbarn", men jeg er ikke sikker på det! ("Skyt" meg gjerne...Jeg har MIN mening!)

 

Er veldig glad for min flotte 6 åring, men det var faktisk litt sårt idag, når han klaget over at han hadde ingen å leke med.. Fordi de var jo to,(tvillinger) og den hadde søsken å leke med...