Jeg er så redd!!!

[Anonym bruker]

Jeg skal ha besøk av sakkyndig i uken som kommer. Faren til femåringen min har gått til sak for å overta hovedomsorgen, og saken skal opp om halvannen måned.

 

Jeg er så redd at jeg holder på å kaste opp hele tiden. Først skal sakkyndig og jeg ha en samtale, så skal han være med og hente gutten i barnehagen og bli med oss hjem. Der skal han være til leggetid. Så skal han komme tidlig dagen etter, observere barnet og meg frem til vi skal dra hjemmefra, og være med til barnehagen. Så skal vi ha nok en samtale.

 

Mandatet hans er å vurdere farens og min omsorgsevne, og vurdere trygghet og stabilitet i barnets liv.

Jeg vet at barnet har det godt hos meg. Samtidig vet jeg at det jeg sier i løpet av de timene eller gjør under observasjonen vil bli het avgjørende for om jeg får beholde barnet mitt. Jeg har opplevd en gang tidligere, under rettsmøtet, at en sakkyndig vred på alt jeg sa, og at den virkeligheten som ble skissert for dommeren var milevis fra den faktiske virkeligheten.

Eksmannen min mishandlet meg psykisk, men nå star han frem som verdens mest sympatiske, "runde" og empatiske far. Jeg er så redd!!!

[Anonym bruker]

Fy for et mareritt!

Jeg skjønner at du er redd!

Bare tanken på at man kan bli fratatt hovedomsorgen til fordel for en far man ikke stoler på er grusom.

Jeg vet desværre intet om regler osv men vil bare sende en klem!

Skal krysse både fingre og tær for dere!

Det er vel neppe den samme sakkyndige så det er vel ikke gitt at du får samme opplevelse igjen. Jeg går ut fra at du har advokatbistand.

Forsøk å puste med magen og fokuser på alle de positive ting du og barnet har sammen i hverdagen, alle de gode øjeblikke og husk at INGEN foreldre er perfekte. Vi gjør alle i blant ting vi angrer på eller er usikre på om var det rette i situasjonen. Så ikke la den slags vippe deg ut av balanse. Stol på deg selv. Det er du som er den best tenkelige mor for dit barn!

[Anonym bruker]

Huff, skjønner at dette er en lei situasjon for deg. Slapp helt av og vær deg selv. Gjør som du pleier og kos deg med barnet ditt!

 

 

[Anonym bruker]

Så lenge du har hovedomsorgen i dag og har hatt det en stund, skal det mye til for at man kommer til noe annet.

 

Forbered barnet på at det skal skje.

Prøv å tenke deg alle eventualiteter og senk så skuldrene. Dersom du er stressa vil det påvirke barnet. En sakkyndig vet at dette er en ukjent situasjon både for deg og barnet.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Kommer til å tenke på deg, dette klarer du! *god klem*

[Anonym bruker]

Takk for de gode tankene.

 

Jeg har hatt hovedomsorgen fra gutten var ett år. Jeg var hjemmeværende med ham til han var to og et halvt. Han har også en eldre halvsøster som han alltid har bodd sammen med.

 

I rettsmøtet ble absolutt alt vridd på. I kjennelsen står det at far virker mer positiv til et samlet foreldresamarbeid enn meg. Det er så angt fra sannheten som det kan få blitt. Heldigvis vil faren til datteren min kunne vitne om at han opplever meg som veldig lett å samarbeide med, resten av familien hans også. Men jeg føler meg helt knekket etter rettsmøtet. Det gikk opp for meg hvor syltynt grunnlag avgjørelser i retten faktisk kan bli gjort på.

 

HI

[Anonym bruker]

Fullstendig mareritt dette her

 

Alt jeg kan si er, du vet du er en god mor - og da vil andre også se det!!!! Han får aldri livet 100%, du får beholde barnet ditt kjære deg. Det er jeg sikker på!!!!!

 

Klem!!!!!!!

[Anonym bruker]

Vel. Du burde takke nei til sakkyndig. Og om du ikke gjør det, så bør du absolutt passe deg veldig. Sakkyndige er kjøpt og betalt.

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt at du er redd, det er jammen ikke lett å slippe noen inn i privatlivet på den måten!

 

Samtidig må jeg bare si at det ikke trenger å bli skummelt i det hele tatt! Den sakkyndige kan like gjerne finne ut at omsorgen din er mye bedre enn farens! Selv om du er redd og nervøs, vil det komme fram hvor godt barnet har det hos deg. Og hvis dere får en god samtale, vil det komme fram hva du kan! Jeg hadde vært mer stresset om noen bare skulle tatt en liten kontroll, som ved helsekontrollene. Da hadde tulla mi fort slått seg vrang, og gitt et helt feil bilde... Bedre at den sakkyndige tar seg god tid!

 

Jeg ville ha fortalt den sakkyndige om frykten, og om de tidligere erfaringene dine. Det kan gi han forståelse hvis du virker stresset.

 

Jeg krysser fingrene for deg, dette går bra!

[Anonym bruker]

Pust rolig og slapp av, så lenge du ikke har gjort noe galt så har du ingenting å frykte. Og ikke snakk om barnefaren mens den sakkyndige er der. Skjønner godt at du er redd, men bare smil og vær glad. Tro meg du kommer til å bli en skikkelig løvinne i nærheten av denne sakkyndige og du kommer til å være eksemplarisk ovenfor barnet ditt. Og husk ikke vær redd for å holde dine grenser og disiplinere barnet på den måten du føler er rett når mannen er tilstede. Alt dette er ting han skal observere. Vær deg sjøl og vær naturlig Ha god kommunikasjon med barnet når han er der, og involvere denne mannen godt i deres daglige liv. Og når alt er over så unn deg et glass vin for å kose deg

[Anonym bruker]

Jeg kan ingenting om dette, men kan tro dette er et mareritt. Ønsker deg all verden med lykke til! Håper alt ordner seg for deg og barnet.

 

God klem fra meg