Gå til innhold

Hvor strenge er fastleger med å gi ut innsovningstabeletter


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Er midt i en krise akkurat nå. Har ikke noe psykiske problemer av noe slag, så dette er mer en akutt situasjon som gjør at hverdagen er blitt snudd på hodet. Det gjør at jeg sliter veldig med nattesøvnen. Jeg er veldig avhengig av å kunne fungere i hverdagen(noe jeg regner med de fleste er). Jeg ønsker å spørre legen om det er mulig å få for kanskje 1-2 uker maks i håp om at denne krisen løser fort(noe som vil gjør at jeg kan finne roen og klare å sove igjen). Har aldri spurt legen om dette før så gruer meg veldig. Er veldig redd for å få et nei, for føler meg veldig hjelpesløs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Virker som om de kaster tbl etter pasientene sine egentlig.

 

Tror ikke du får noen problemer med å få resept på en 25 pk, men bjella burde ringe om du kommer og vi ha mer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er noe problem, hvis du har brukt samme legen i årevis vet hn jo at det ikke er noe du bruker fast eller pleier å mase om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke aktuelt med noe sykemelding, jeg er student så da mister jeg studieplassen min. Jeg har ikke noe behov for å gå hjemme å tråkke og tenke på tingene som foregår. Jeg vil helst fungere i hverdagen mens det offentlige tar seg av resten. Jeg ønsker bare å få sove på natten, for nå har jeg gått de siste 3 ukene med 2-3 timers søvn per natt. Jeg er oppe til samme tid hver dag og hverdagen går som den pleier så ingen kjerringråd fungerer. Dette handler kun om ytre påkjenninger som jeg håper vil ta slutt. Jeg vil bare få sove om natten igjen, vet ikke hvor lenge til jeg klarer å delta i hverdagen med så lite søvn. Dette er så slitsomt :(

 

H.I

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har hatt denne legen de siste fire årene(var da jeg flyttet til denne byen) før det hadde jeg en fastlege jeg har hatt siden jeg var født(dvs da hadde jeg den sammen legen i 21 år). Og min fastlege har journalen min fra den første legen. Fikk innsovningstabeletter i 10 dager for 9 år siden da jeg var 17 år, etter lang tids sykdom. Da trengte jeg bare en push for å komme inn i riktig døgnrytme.Da var det min fastlege som tilbydde meg det, så har aldri måtte spørre om det før, derfor gruer jeg meg.. Så har ingen historie bak meg med mye bruk av slike tabeletter.

 

H.I

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i Nord-Norge og har store søvnproblemer i mørketiden, og må derfor gå på innsovningstaeletter i 1 måneds tid i desember-januar. Dette har jeg gjort de siste 5 årene, og jeg slutter alltid på de så fort sola kommer tilbake. Likevel er legen min litt vanskelig, og hvert år må jeg diskutere for å få tabelettene. Han er redd jeg skal bli avhengig, og gir meg alltid for lav dose (5 mg i stedet for 7,5, som jeg trenger). Har alltid endt med at jeg må få innsovningstabeletter av min far, som sliter med akkurat det samme. Min fars lege er forøvrig ikke like vanskelig som min :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki huff det skal ikke være lett altså. grunnen til at jeg er så bekymret er for at legen min er generelt litt vrang. Da jeg var i jobb ble jeg utsatt for sextrakassering(da tenker jeg ikke kun på verbalt, men fysisk også). Det var såvidt jeg fikk sykemelding for noen dager. Jeg sa opp jobben og ville jo helst slippe å jobbe ut oppsigelsestiden(som var 4 uker) sammen med dette svinet som plaget meg. Men legen mente at dette måtte jeg bare klare. Det endte med at jeg fikk flere anfall på jobb. Vet ikke hva slags anfall det var, men hver gang jeg kom i kontakt med han ble jeg fysisk dårlig, svimmel, hyperventilerte, fikk ikke puste, følte jeg skulle besvime osv. Det var helt forferdelig. Sjefen hadde så vondt av meg og hun kjempet en virkelig kamp for meg for å få denne mannen bort fra vår avdeling.

 

Desverre hadde hun ikke makt over styret, som ikke trodde på mine beskyldninger mot han. Men hun klarte å få han bort fra avdelingen. Men problemet var ikke borte. Han begynte å oppsøke meg på jobb når han hadde fri. Jeg fikk ikke fred. Jeg gruet meg for å gå på jobb, jeg slet virkelig. Legen nektet å gi meg sykemelding ut oppsigelsestiden, men jeg hadde ikke råd til å ikke komme på jobb(dvs ta meg fri) var da alenemor og helt avhengig av inntekten.

 

Uansett saken løste seg etter jeg jobbet ut oppsigelsestiden. Dusten innrømmet hele saken og ble overflyttet til et annent sted, dvs han var ikke ønsket på den plassen lenger. Han valgte å ikke anmelde, for jeg orket ikke gå igjennom mer. Uansett jeg kvier meg for å spørre lenger om hjelp når ting er litt psykisk slitsomt, som det er nå for tiden pga av en hendelse.

 

H.I

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosiale problemer er ikke sykemeldingsgrunn, selv om det kan være et like stort problem å gå på jobb med som sykdom. Så her gjør legen faktisk det riktige, selv om det føles feil. Han/hun har tross alt ikke laget reglene, men er forpliktet til å følge dem.

 

Tror ikke dette innvirker på ønsket om innsovningstabletter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid sliti med søvn, tatt det opp med legen mange ganger uten respons. Etterhvert som jeg vokste på prøvde jeg ut mye rart, begynte etterhvert å røyke hasj og merket at dette var jo helt supert for søvnen!! Noen år senere begynte jeg å bli sliten av dette, og tok kontakt med fastlegen min. Fikk da beskjed om at det var bedre at jeg røyket hasj, enn at jeg tok sovetabletter. Dette grunnla hun med hvor vanedannende sovetabletter kan være.

 

Røyker selvfølgelig ikke den dag idag, har funnet mine egne metoder å sovne på ;)

 

MEN, alle leger er forskjellige. Prat med legen, forklar situasjonen og se hva han sier ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei så det å bli antastet, stengt inne på et rom og presset mot en vegg mens jeg prøver å komme meg unna er sosiale problemer på jobb. Jeg ble fysisk og psykisk dårlig disse mnd når jeg ble plaget på jobb. Jeg har hørt folk bli sykemeldt for langt mindre ting.

Denne mannen gjorde meg syk for å si det sånn.Jeg slet lenge i ettertid. Turte nesten ikke å gå utenfor døren, jeg klarte ikke å være i rom med lukkede dører, klarte ikke mørke rom, klarte ikke heiser(det var i heisen han plaget meg ofte), turte ikke være alene med noen menn på jobb(stolte ikke på noen) jeg ble helt paranoid, trodde alle var ute etter meg. Det tok meg lang tid før jeg ble meg selv igjen. Og de 4 ukene hvor jeg måtte jobbe med denne mannen, etter at jeg hadde meldt han til styre var et helvete for å si det sånn. Jeg fikk merke godt at jeg hadde "sladret" om han, og det gjorde ikke at akkurat det bedre for helsa mi. Skulle bare ønske legen kunne la meg slippe å måtte tilbringe 8 timer hver dag med den dritten etter alt han hadde gjort med meg.

 

Men denne saken har ingenting med ønske om innsovningstabeletter nå bare for å si det sånn. Dette skjedde for 2 år siden.

 

H.I

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki hehe. Hasj er ikke min greie for si det sånn :)

 

Ønsker ikke å bli avhengig av sovetabeletter. Ønsker bare å få sove igjen, er så lei av å gå rundt som en zombie hele tiden. Venter bare på en sak som skal komme opp fra det offentlige, men det tar tid.

 

Skal ringe legen imorgen, men jeg har mine tvil egentlig.

Fikk noen tabeletter av min mor idag men det beste er om jeg gjør dette i samråd med lege føler jeg.

 

H.I

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er faktisk slik i norge at det kun er sykdom som gir rett til sykepenger, ja.

 

Man kan bli psykisk syk av en slik situasjon, men problemer med seksuell trakassering er ikke en sykdom i seg selv, nei. Og normale reaksjoner på stor belastning er heller ikke sykdom. Jmf. artiklene i det siste om at sorg ikke er en sykdom og dermed ikke sykemeldingsgrunn. En del leger velger å hjelpe med trygdesvindel ved å kalle det noe annet, andre gjør det ikke. Og det er sistnevnte gruppe som gjør jobben sin.

 

Merk at jeg ikke er enig i at det nødvendigvis er riktig, bare konstaterer at sånn er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oioi, mente ikke å få det til å virke som jeg oppfordret deg til det!! Ikke det jeg mente. Prøvde bare å vise ett eksempel på hvor "strenge" de var med meg. Spesielt siden du ville ha dem over ett visst tidsrom. Tror ikke du isåfall får for så lang tid.

 

Ja ring legen;) Se hvertfall hva han sier, kanskje han har noen andre gode råd!! Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki hehe neida skjønte det da :)

 

Oi tror du ikke jeg får for 1-2 uker? Er det for mye å spørre om? Hmm bare tenkte at legen kom til å spørre om dette. Eller kanskje ikke?

Hva er vanlig å få for da? 1-3 dager? hehe da kan jeg i såfall bare ta pillene fra min mor. Grunnen til at jeg tenker å spørre om å få for 1-2 uker er at jeg håper at den "knuten" som har satt seg forhåpentligvis løser seg nå snart. Jeg kunne forsåvidt løst dette selv, men det har jeg ikke myndighet til.

 

H.I

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei HI!

 

Bare spør legen din - det aller værste som kan skje ved å spørre, er at du får nei.

 

Lykke til - håper det løser seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener, men det var bare veldig vanskelig for meg å forstå midt oppi dette. Jeg sov ikke om natten, jeg var ikke stand til utføre alle arbeidsoppgavene mine(sjefen prøvde så godt hun kunne å tilrettelegge for meg), og etter han prøvde å voldta meg rant det over. Da kom et vitne inn og jeg ble da endelig trodd fordi jeg hadde et vitne. Uansett jeg har klart å legge den saken bak meg. Eneste grunnen til at jeg tok dette opp er at legen bare blåste dette under et teppe og jeg følte at hun ikke forstod meg, og det sier jeg ikke på bakgrunn av at hun kun sykemeldte meg for 1 uke, men pga det hun sa til meg.

 

Hun mente at sextrakassering var vanlig og at det kan skje alle. Ikke noe big deal. Jeg måtte bare slutte å tenke på det og komme meg videre i livet. Jeg kom meg jo videre i livet, men det var takket være gode venner som måtte være hobby psykologer for meg en god stund. Ikke fastlegen som jeg prøvde å åpne meg for.

 

Er bare derfor jeg gruer meg for å gå til henne nå å spørre om hjelp.

 

H.I

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes innsovningspiller som egentlig er allergi piller, men de blir brukt masse som sovepiller. Jeg fikk de som jeg kunne bruke som jeg ville for de kan man ikke bli avhening av, også fikk jeg vanlige sterkere piller. Men de fikk jeg færre av. De var også mye ekklere å ta, mye tyngere i kroppen dagen etter blant annet.

Atarax heter de allergi pillene :) spør etter de :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig aner jeg ikke. Jeg fikk sovetabletter en gang kom jeg på nå. Husker ikke hva de het, men det var vel egentlig bare sukkertabletter fikk jeg høre av venner.

De skulle gjøre meg søvnige, men problemet var at de da skulle ha effekt i 20 timer. Og som jeg sa til legen, jeg sliter med å sovne, ikke å sove. Jeg sliter nok med å våkne igjen(ironisk nok). Og da gå rundt å være døsig 20 timer av døgnet, det funker ikke. Så jeg tok aldri de. Regner med at det er noe sånt du får og. Er "standardtablettene" dem skriver ut som er minst vanedannende.

 

Så jeg tror nok det er håp for deg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det som er problemet mitt nå for tiden. Jeg får ikke sove inn! Men når jeg sover så sover jeg noen timer. Men jeg våkner innimellon og sliter litt da. Men det er ikke så rart egentlig.

Jeg ønsker egentlig bare noe som kan slå meg ut på kvelden så jeg sovner INN, så slipper jeg å bli liggende til kl 4-5 på natten før hjernen min av utmattelse til slutt bare gir seg hen.

Jeg fikk imovane sist da for 9 år siden, og de funket veldig bra. Sovnet i løpet av 30 min, pang! Våknet utvilt dagen etterpå og var ikke noe døsig.

 

Min mor kom med valium og stesolid og dette har jeg tatt ved andre anledninger før(har ikke vært hos lege for å fått dette, men har aldri gått på dette i perioder, har kun tatt det ved spesielle anledninger, dvs i begravelser osv... noe jeg aldri kommer til å gjøre igjen, det finnes ikke noe verre enn å bli likegyldig i en begravelse man egentlig føler sorg, nei huff det var helt forferdelig å ikke få frem følelsene, men være helt tom og gi bengen..).

 

H.I

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det varierer litt fra lege til lege. Jeg har fått Imovane av min lege i en kortere periode da han og jeg syntes jeg trengte det. Grunnen var at jeg hadde opplevd/overlevd noe veldig traumatisk og hadde store problemer i uker og måneder med å finne roen og sovne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...