Vår fødselshistorie:) Advarsel..sterke saker..

[Tre rosa kalver]

 

Torsdag kveld, 6 dager før termin, går plutselig vannet i stua. Våt ned til knærne. Jeg blir glad og samtidig litt skrekkslagen, for jeg hadde aldri i verden forestilt meg at noe skulle skje før termin.

Sier ifra til samboer, som også blir litt småsjokka, og etter å ha snakket med føden drar vi nedover en tur for å sjekke hvordan ståa er der inne.

 

Ctg viser at babyen har det bra, og siden jeg ikke har noen rier ennå, får vi beskjed om å dra hjem for å sove og vente på riene. Hvis ingenting er skjedd morgenen etter kan vi få bli satt igang.

 

Natta går, og vi sover dårlig..3-4 timer tilsammen kanskje. Har svake rier ca hver halvtime, og mye adrenalin i kroppen.

 

I 9-tiden dagen etter er vi på sykehuset igjen, med ønske om å få bli satt igang. Liker ikke tanken på å gå uten fostervann. Har aldri før blitt satt igang, så aner ikke hva jeg går til.

 

Etter venting og enda mer venting får jeg første Cytotec modningspille i 12-tiden. Jeg har 1 cm åpning og er umoden. Har fortsatt svake rier hver halvtime. Om ingenting tar seg opp innen 4 timer skal jeg få enda en pille får jeg høre. Kl.17 får jeg pille nr.2.

Da skjer det plutselig noe! Riene kommer hvert 10.minutt, hvert 8., hvert 5., hvert 3.....

Kl.19 har jeg rier med 1-2 minutters mellomrom. Får sjekka åpning igjen, og har 1-2 cm enda. Riene blir sterkere og varer lengre, og jeg konsentrerer meg om å puste meg igjennom riene. Mannen min og jeg følger med på registreringen, og seirer for hver rie som er over. Jeg bruker motiverende tanker hvor jeg ser for meg at det åpnes for hver rie jeg får.

-Men..Etter sjekk i 10-tiden igjen får jeg atter en gang høre 1-2 cm!!

Jeg bryter fullstendig sammen, og hulker imens mannen prøver å trøste meg. Nå har jeg hatt konstante rier i 3 timer uten effekt..helt uten mening..!

Jeg får lystgass, som hjelper en del. Ihvertfall istarten. Jeg konsentrerer meg veldig om pustinga, og sover omtrent det lille minuttet imellom. Etterhvert tar riene helt overhånd. Det gir seg ikke..Det kjennes ut som om livmora får krampe!! Det varer kjempelenge, ihvertfall 10 minutter. Jormora kateteriserer meg under dette, for jeg har samtidig veldig vondt i blæra. Hun ville først ha meg til å gå på do selv, men nå greier jeg ikke stå på føttene under riene. 600 ml urin blir jeg katerisert for, og smertene gir seg litt. Nå er vi tilbake til 1 minutt rie, 1 minutt pause.

Men riene er så voldsomme at jeg gråter mellom hver rie, for det er så forbanna vondt. Kjæresten masserer, trøster, holder handa mi, gjør alt han kan for å hjelpe, men ingenting hjelper!

I 01-tiden bruker jeg alle kreftene jeg har imellom til å hylskrike og rope at de må gjøre noe, jeg holder ikke ut! De sjekker åpning igjen, og jeg har ennå bare 2 cm!! Jeg vil ha epidual roper jeg. Men nei, de kan ikke gi meg det for jeg er ennå ikke "i fødsel" med bare 2 cm. De kunne skru opp lystgassen og gi meg varme risposer, det var det eneste. Hjalp ikke en dritt. Jeg skalv og rista, hyperventilerte, og hylskrek. Mannen min gjorde nesten det samme. Til slutt snakket jordmora med legen, og de fant ut at de skulle gi meg Brickanyl intravenøst for å stoppe riene, slik at jeg kunne få sove. Jeg hadde jo ikke sovet på nesten 2 døgn (bortsett fra 3 timer etter vannet gikk). Men det hjalp heller ikke. Keisersnitt da??! Hva som helst for å få slippe..!!

Både jeg og mannen trodde seriøst at den siste time var kommet. Vi var utslitt, livmora stormet, og vi hadde null kontroll. Ikke kunne det stoppes, og ikke kunne det fortsette...Men det måtte fortsette for at jeg kunne få epidural! Hjelp...

Jordmora virket usikker..Hun taklet ikke presset..Hun burde absolutt vist at hun hadde kontroll, for vi kunne seriøst trengt litt trygghet her.

 

Kl.05.50 sjekket de åpningen igjen, og nå hadde jeg 3-4 cm. JA, NÅ kunne jeg få epidural!! Jordmora fikk inn anestesilegen umiddelbart, og han begynte å styre bak i ryggen min. Jeg satt da på sengekanten, og mannen min måtte holde meg fast, for stormriene overstyrte hele kroppen min. Han bak meg styrte og jobbet, og han stakk flere ganger..virket ikke som han traff riktig. Etterhvert forandret riene seg, og jeg fikk trykketrang på slutten. Jormora hørte at jeg presset (ufrivillig), og jeg fikk høre at jeg måtte da ikke presse nå...!

Etter to slike rier kjenner jeg hodet presse seg ut nedover, og jeg roper "hodet kommer!!" Jeg blir hevet bakover, og på vei over _sitter_ jeg på hodet til babyen. Jordmora løper ut for å hente en slags "fødsels-pakke" med sterile ting/ div utstyr o.l., og mannen min må rive av meg trusa og holde babyens hode!

Jeg brøler intenst på to rier til og så er hun på mirakuløst vis ute! Klokka er 05.22.

Da hadde det gått akkurat en halvtime siden det ble konstatert 3 cm åpning. Vi er mildt sagt heelt sjokkert der jeg plutselig ligger med en baby på magen min..Tårene triller til oss begge..av sjokk og glede..

En sjelven nybakt pappa får klippe navlestrengen...

Vi er nå blitt foreldre til ei jente på 4215 gram og 53 cm. Hun er hoven og blå i ansiktet etter den voldsomme ferdselen til verden, men frisk og velskapt med apgare på 9 og 10.

 

Håper jeg ikke skremte dere så alt for mye nå da:)

En fødsel er uforutsigbar, uansett hvor mange ganger en har født før. Men jeg vet ihvertfall at jeg skal unngå igangsettelse så langt det lar seg gjøre om jeg blir gravid enda en gang. Tviler på at forløpet hadde blitt slik med en naturlig gang.

 

Nå er jenta vår akkurat en uke gammel, og vi nyter dagene:) Selv om opplevelsen fortsatt sitter ferskt i minne!

[Bad habits har tre små]

Gratulerer med baby:-) Og så bra alt endte godt!

 

Jeg har i grunn lignende erfaring med igangsettelse. Ble satt i gang med tredjemann, men endte i keisersnitt. Jeg stoppet på 2 cm, til tross for heftige rier i lang tid. Samtidig som fosterlyden ble dårlige og dårligere. Er veldig fornøyd med at legen tok avgjørelse om keisersnitt. En fødsel er ikke noe en gambler med.

 

[abella]

Så bra at det endte godt til slutt, høres tøft ut!

 

Jeg ble satt i gang med nr 1 og jeg fikk også riestorm. Riestorm er en mulig "bivirkning" av igangsettelse og en av de mest kjente risikofaktorene. Men i motsetning til deg hadde min riestorm god effekt: Jeg brukte bare 2 timer fra første rie til full åpning.

 

Grattis med baby!

[Beibifot er blitt Storebror]

Gratulerer med jenta deres ) Hørtes ganske heftig ut, men kjempe bra at hun og du er friske.

Kos dere masse & lykke til.

[Mamma`n til Ole Kristian]

Gratulerer så masse med den fine tulla, kos dere masse sammen:)

[1frafør_1påvei]

Du er jammen meg modig! Utrolig bra jobba og godt det endte vel velkommen hit og gratulerer så mye med baby!!

[El1]

Gratulerer! Jeg opplevde noe liknende og endte med keisersnitt etter at jeg fikk epuderal. Kjempefint at du skriver om dette og "får det ut av systemet"