Hva mener dere.. (deprisjon)

[Anonym bruker]

Jeg er 21år, har et barn på 18mnd.

Barnefaren gikk fra meg to uker etter vi fant ut jeg var gravid- Til tross for at han var mer gira på å bli pappa, enn jeg var til å bli mamma. grunnen til at jeg beholdt var fordi vi tok et valg ilag før han gikk fra meg.

Jeg ikke har visst at jeg har vert deprimert før for 3 uke siden etter en samtale med legen..

Jeg har siden jeg ble gravid -vert veldig sliten, ikke hatt energi, fått angst for å være mye sosial og det ble veldig vanskelig å ta kontakt med mennesker og venner.

Har flere ganger sakt til legen at jeg har så lite energi osv, men det har ikke vist noe på blodprøvene, og fått beskjed om å ta jern-tilskudd. Men sist legetime så spurte han masse spørsmål- og ut i fra svarene, så har jeg en mild deprisjon. Men han var sikker på at jeg var bare inne i en "positiv-periode" av livet, så jeg skal ha en ny time for ny utredning. For det er veldig opp og ned i perioder..

 

Jeg er hjemmeværende, har gått på skole; to forskjellige utdanningslinjer. Men klarer rett og slett ikke tanken på å sette meg tilbake på skolebenken. Så vil jobbe, å vet jeg bør finne meg en jobb iløpet av tiden før eller etter nyttår. For vil ikke leve på stønader osv.

 

Men jeg aner ikke om jeg bør vente med å finne jobb før jeg får klarhet i hva som "skjer" med psyken min, eller om jeg skal bare kaste meg ut i det..

Noen dager så er jeg veldig ivrig og har veldig lyst å finne meg en jobb! Men andre dager så er det veldig tung- føler alt er tungt og har veldig vanskelig for å være en "topp" mamma for mitt barn og det sliter veldig.

 

Skal jeg vente med å finne jobb, eller skal jeg kaste meg ut i det?

Er det noen her som har hatt deprisjon som vil komme med råd og fortelle litt om sin tid som deprimert?

 

[Anonym bruker]

Hvis du klarer å passe jobben din selv om du er litt frynsete i nervene så er det jo bare å kjøre på og skaffe deg en jobb.

Kanskje det er det som skal til for at du skal komme deg ovenpå igjen?