Er mannen min egentlig en hest?

[Anonym bruker]

Ikke misforstå meg, jeg er utroolig glad i mannen min, og ville alldri hatt noen andre. Men i det siste har jeg begynt å tenke mye på en ting. Det har egentlig vært mange tegn foran øynene mine lenge, men jeg har nok sett en annen vei...

-Han har langt, gyldent hår og store nøttebrune øyne (mye av det jeg falt for for tre år siden)

-Han pruster ofte høyt, og fråder litt hvis han blir engasjert

-Han er kjemperask, og liker godt å løpe i ring

-Noen ganger må jeg bruke pisk for at han skal høre

-I ny og ne kaster han meg av når vi... ja dere vet, rir

-Han har veeldig lange og tynne bein (som jeg tidvis har misunnet ham)

-Han bruker bare de samme skoene hver eneste dag!!

-Og i det siste har det gått opp for meg at han er j.... godt utstyrt ift andre menn....

 

Er alt dette normalt, og det bare jeg som innbiller meg ting? Er jeg paranoid? Og hvis ikke, hva sier alt dette egentlig om meg? Og hvordan blir barnet jeg bærer på?

 

Noen med erfaringer og råd? Pleier å være masse nyttig å hente her på anonymforumet!

- Hoppa

[Anonym bruker]

Eh... prøvde du å være morsom nå? Ikke helt vellykket kanskje?

[Anonym bruker]

JoOooo! Fine!! Hihi!!

[Anonym bruker]

Jøss...Skjønte ikke helt om det skulle være seriøst eller morsomt..

[Anonym bruker]

Hihihi! Sitter her og knegger:) morsomste innlegg ever!

[Anonym bruker]

"-Han er kjemperask, og liker godt å løpe i ring"

 

ler meg ihjel her!!!!

[Anonym bruker]

For at vi skal kunne svare på spørsmålet ditt, har du jo glemt å opplyse om et par helt vesentlige ting, som for eksempel hvordan han svinger med halen når fluene blir for nærgående og hvor høyt han knegger? Steiler han når han blir sint/redd og låser han knærne når han sover?

 

Svar på dette, så skal du få svar på om det er et føll du bærer på.

 

Men sjansen for at det bare er et esel må du også være klar over - men man elsker jo alltid sine barn.

 

 

[Anonym bruker]

Høres mer ut som en sebra

[Anonym bruker]

Dersom du får hæstkuk hver dag har du vel ingenting å klage på???

[Anonym bruker]

Trenger du en hjelpende hånd??

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle sammen, det er godt å bli tatt på alvor! Det er ikke alle som skjønner hvor ubehagelig det er å elske noen som er annerledes, for eksempel å presentere ham for foreldrene mine, det var rart. En ting er jo alle sukkerbitene som går med under kaffeslabraset, men når han er sjenert og nervøs så gjør han veldig mye rart; klaprer i tennene, pruster, blir flakkende i blikket etc etc. Og GJETT om jeg ble flau den (eneste) gangen vi hadde sex i gjestesenga til foreldrene mine. For et sabla søl. Mamma lot jo som ingenting, men jeg vet hun har lagt merke til det...Men mannen min virker ikke å bite seg merke i dette.

Så dere kan si at gleden over utstyret visner litt når bekymringene stadig vokser.

 

Bør jeg gjøre det slutt?

Men han er jo så god og myk!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har ingen erfaring, men syns det er er sykt tøft av deg å stå fram! Jeg syns han høres snill og god ut, og det er vel det viktigste?

[Anonym bruker]

Herregud, hvor kommer du fra? Jeg hadde akkurat samme opplevelsen for noen år siden nemlig.... Hvor gammel er mannen din, hvor lenge har dere vært sammen, har han kanskje brødre?? Frysninger!

[Anonym bruker]

Oi, så spennende! Vi bor i Nordland. Farsida av slekta hans er herfra, mens morsida er fra Gudbrandsdalen. Jeg havnet her gjennom studier. Mannen min har åtte brødre, men de fleste er litt mørkere enn ham. Kanskje du har vært sammen med en av de? De har en bitteliten familiesvakhet i knærne, og mange av de har et mørkere område på magen...? Høres det kjent ut?

-Trådstarter

[Anonym bruker]

Herregud at det går mulig!!Hvordan kan han innbille seg at du skal stå ut med en slik oppførsel?!?! Kast han på hue og ræva ut! Jeg hadde pakka tingene hans klart og satt salveska på trappa til han kom travende hjem! Først som sist!!

[Anonym bruker]

høhø en ridetur i ny og ne er jo ikke akkurat å forakte:) men å bli kastet av???? hadde jeg aldri godtatt.. du får nok enten gå til annskaffelse av en ny bedre sal eller prøve å strigle han litt før rideturen. kanskje han blir litt mere medgjørlig da:)

når det kommer til barnet i magen så er sjansen for at du får en så kalt kentaur(fabelvesen med hestekropp og menneskeoverkropp) veldig stor.. men sånt kan man vel se på ul vil jeg tro..

 

[Anonym bruker]

For mange år siden ble jeg gravid med enn skikkelig hingst, og da måtte de ta mål av bekkenet mitt veldig tidlig husker jeg. Fødselen var smertefull, men lille Sally var helt perfekt. Og allerede 5 minutter etterpå stavret hun seg opp på de lange, vakre beina sine <3

[Anonym bruker]

"Men mannen min virker ikke å bite seg merke i dette. "

 

Når krybben er tom, bites hestene...

[Anonym bruker]

Det er litt vanskelig for meg å uttale meg når jeg ikke kjenner mannen din. Men ut i fra det du skriver, så hadde jeg nok tenkt det samme. Har faktisk vært inne på samme tanken når det gjelder min kjæreste. Han også har en tendens til å kaste meg av når vi rir, han kan også finne på å klatre på meg bakfra innimellom for å parre seg. Dessuten, når han blir sint så er det akkurat som røykskyen står ut av neseborene hans. (men kanskje det er mer på okser?)

 

Tror ikke du er paranoid, tror faktisk det er mer vanlig enn vi er klar over. Vi er nok ikke de eneste kvinnene som tenker sånn. Men tenk så nydelig barn du vil få!!!

 

(";)

[Anonym bruker]

Under frokosten i dag prøvde jeg forsiktig å ymte frampå om mistankene mine... Han steila helt og trava ut døra! Så nå sitter jeg igjen her med alle disse følelsene og spørsmålene... Han kommer nok hjem igjen, vi pleier å ri av stormene. Men det blir verre og verre.

-Trådstarter

[Anonym bruker]

Knegg knegg, fantastisk morsom tråd :-)

[Anonym bruker]

* Dytt dytt dytt *

 

Vi må få høre hvordan det går!!

[Anonym bruker]

 

 

 

 

JESP!!!!!

[Anonym bruker]

Det heter "Gjesp!!!!", i så fall, 16:51