Jeg forstår ikke at foreldre ikke i større grad forsøker å forhindre samlivsbrudd..

[Anonym bruker]

Helt enig med innlegget dit 21:56

 

Kva veit ein om det som skjer bak andres 4 vegger.

 

Hilsen 21:35

[Anonym bruker]

Hi mener neppe i alle tilfeller, men i de tilfeller der man skiller seg uten og gidde å prøve å redde forholdet. Er mange som har gått fra partneren sin for å etterpå angre, og det bare for at de trodde gresset var grønnere på den andre siden.

Helt utrolig hvor mange som bevist klarer å misstolke enkelte innlegg?

 

Hva med alle filmstjerner som gifter seg for så å skille seg etter et år?

Tror mange ikke helt forstår hva det vil si å gifte seg...

[Anonym bruker]

Enig med deg. Her var det barnefar som valgte å forlate meg og vår 3 uker gamle datter for en annen kvinne. Jeg fikk ikke engang diskutert dette med han før han tok valget. Nå 6 år senere er de fortsatt sammen og jeg har ny samboer som jeg har vært sammen i snart 4 år. Han behandler min datter som sin egen, men helt ærlig, jeg kan se på henne at en slik ordning med å dra til far annenhver helg ikke er det beste for henne. Hun har ikke noe lyst, for det er alltid ett eller annet som skjer her hjemme(i forhold til vennene osv) og da går hun glipp av mye(bursdager og leking i helgene som barna avtaler på skolen osv).

 

Hun sier da til meg at hun heller vil være hjemme å møte vennene sine for akkurat nå er vennene i fokus. Hun syns ikke det er spesielt spennende å sitte hos far og stemor annenhver helg og underholde sin yngre halvsøster fra morgen til kveld.

 

Jeg tenker ofte, er dette min feil? Hvorfor var han utro mot meg når jeg var gravid? var det fordi jeg ikke orket sex? jeg var så sliten og kvalm, og han fløy på fest hele tiden, var så lei meg pga det osv... nei huff... i tillegg kjefter datteren min på meg når hun må reise til han, hun sier: " Ja, jeg er sur på DEG fordi jeg må dra til pappa, nå har pia og kari avtalt at de skal det og det og det vil jeg også være med på osv....du kan vel bare bestemme og si til pappa at jeg ikke har tid liksom, men neida det gidder du ikke"...... jeg prøver å forklare henne at jeg kan ikke bestemme dette. Og at pappa gjerne vil se henne osv, men da sier hun bare: " javel, han bare sover og sitter på datan han"....

Hva svarer man til det liiksom??? Nei jeg er helt rådvill.....

 

Jeg håper ikke at hele denne situasjonen vil ødelegge for barnet mitt på noen som helst måte. Vil bare at hun skal få det livet hun fortjener.