Blir så sliten! (av bm)

[Anonym bruker]

Er så heldig å være stemor til verdens skjønneste barn. Har vært i barnets liv ca 1 år, og barnet er så ungt at det virker ikke som om det husker mamma og pappa sammen.

Når barnet er hos oss, virker det som pappan og jeg er likestilte i hennes øyne. Somme dager er det bare pappa som gjelder, og andre dager er det kun "Heidi" (meg) som gjelder. Barnet trives godt her, og et av mine søsken er blitt barnets store helter.

 

Men det jeg blir så sliten av: mora til barnet misliker meg intenst! Dette vet vi, og hun har innrømmet det selv. Omtaler meg stort sett ved dårlige kallenavn.

 

Typisk situsasjon var når barnet ramlet av trehjulsykkelen sin, og bm observerte dette på avstand. (ja, hun spionerer). Full baluba, vi var ikke skikket som omsorgspersoner, og barnet skulle ikke få være med oss hjem. (vår helg.) Vi kranglet ikke, vi bare sa til barnet "nå går vi hjem", og gikk. Ikke spesielt gøy, når hun går rundt og forteller sin side av alle saker, og mener vi driver med barnemishandling!

At barnet ramlet ned fra en sklie når bm hadde ansvaret er selvfølgerlig ikke samme sak...

 

Vi har heldigvis en stor familie, både min og hans, som ser urimligheten i dette, og som støtter oss.

 

Holder meg unna det jeg kan, blir ikke med å hente/bringe barnet, og skygger banen så godt det lar seg gjøre. Alikavel kan bm ringe meg og gi meg beskjed om å slutte å lyve (?) og be meg gi bf samme beskjed..

 

Alt bf sier til bm blir brukt mot oss. Alt vi gjør er galt, og nåde oss om vi sier for lite om hva vi har gjort på de helgene barnet er hos oss.

 

Hva gjør jeg? Kjenner grensene begynner å bli nådd, og en dag kommer jeg til å miste besinnelsen. (på henne, aldri på barnet som jeg forgudet)

 

Måtte bare blåse ut, men folk som har erfaringer, må gjerne komme med de.

[Anonym bruker]

Jeg tror du gjør det rette - ligger så lavt som mulig og overlater all kommunikasjon til far. Du får håpe at det går over med tiden. Så vidt jeg kan skjønne, er barnet lite, så det kan hende det hjelper når barnet blir større. Vokt deg vel for å si noe ufordelaktig om mor når barnet er hos dere.

 

Men klarer ikke å la vær - som man reder, ligger man. Du valgte en "pakke" med en mann med barn fra før av - og det opplever du nå konsekvensene av.

[Anonym bruker]

Hun er sjalu og hysterisk, og usikker på egen morsrolle. Kanskje også sjalu mht at du er den nye kvinna i livet til eksen hennes. Han bør bestille time hos familievernkontoret, og innkalle henne også. det heter foreldresamarbeidstimer.

[Anonym bruker]

Kanskje du kan spørre henne om dere kan ta en prat for å få renset luften slik at hun føler seg trygg på at når ungen er hos dere så har hun det bra. Kanskje hun ser deg i et nytt lys etter å ha blitt litt kjent med deg?

[Anonym bruker]

Kan ikke hun og barnefar møtes på familievernkontoret for å snakke om dette?

 

 

[Anonym bruker]

Å prate med henne er ikke noe vits i. Hun har store vrangforestilllinger om hva jeg og min samboer har gjort, gjør og kommer til å gjøre. Og vi lyver om det. I starten av forholdet, fikk vi hele tiden høre hva vi gjorde og når.. pluss en masse usannheter om diverse utroskap før det blei slutt mellom bm og min samboer.

 

Det mest slitsomme er de hyppige humørendringene, av og til er alt bare fryd og gammen og alle samarbeider godt om barnets beste, og plutselig kan vi bli beskyldt for å skade barnet med vilje eller å overhodet ikke bry oss om barnet.

 

Kan nevnes at både jeg og bm er gravid samtidig, hun med ny samboer.

 

HI

[Anonym bruker]

I mitt tilfelle gikk bm så langt at hun brukte beskyldningene for å få full omsorg igjen (de hadde delt) Det var barnet det gikk verst ut over i den sinnsyke perioden det pågikk (ca et år) Jeg ville fått bf til å ta bm med på fvk, for å forklare henne at det er barnet som tar skade av at hun holder på på den måten. Er hun ikke helt i "lodd", så er kanskje dere de beste ansvarspersonene i barnets liv nå, og best egnet til å ha omsorgen. Hun må nok høre det fra utenforstående at hun ikke kan holde på som hun gjør, og evt få hjelp til å mestre de vonde følelsene..