Hvordan lære å leve med lite sex?...

[Anonym bruker]

Samboer og jeg har to vidt forskjellige behov.Han vil bare en gang i uken,mens jeg kunne tenke meg litt oftere...

 

Har prøvd å snakke med han om dette,og han sier selv at ting skal bli bedre,Men ingenting har skjedd:-/

Prøver jeg å ta initiativ blir jeg kontat avvist hver gang,så de siste 1-1,5 årene har jeg ikke "slippet" til en eneste gang!Må si at jeg begynner å kjenne det på selvfølelsen,jeg har begynt å ligge med singlet e.l. om natten for jeg klarer ikke å slappe av naken lenger.Samboer vet hvorfro jeg ligger med klær,han bare sier ingenting.Føler det må jo være noe med meg som gjør at det blir slik...

 

Og jeg ender ned på stuen nesten hver kveld etter at vi har lagt oss,for jeg klarer ikke å ligge der og vite at han "overser" meg,snur ryggen til meg og heller vil se på tv..

 

En annen ting er at det ikke går an å snakke med han om det,for det blir bare krangel,han blir sint for at jeg vil ha mer sex,og jeg blir fryktelig såret..

 

Så når det har gått en stund uten sex og jeg har så vidt hintet om det,begynner han å overse meg.Og jeg går rett i kjelleren.

 

Men det verste er egentlig at når vi faktisk har sex nå,så klarer ikke jeg å slappe av,for jeg føler han bare peiser på for å bli ferdig,og da tar det seff evigheter for meg.Og jeg ligger og funderer på om jeg gjør ting rett eller feil.Spør jeg han om det,får jeg bare til svar at jeg tenker for mye..

 

Begynner å bli skikkelig lei hele greien,er frustrert mesteparten av tiden,og jo lenger tid det går mellom hver gang,blir jeg faktisk deprimert,og da er det ganske gale...

 

Vet ikke hva jeg vil med dette,kanskje bare lufte hodet mitt...

[Anonym bruker]

Finn deg en elsker med høyere sex-drive! Du kommer bare til å bli mer og mer deprimert av å ha det slik. Believe me, I know...

[Anonym bruker]

Ikke særlig mye håp altså...Men snakket dere sammen om det?Hva "unskyldte" han seg med?

 

Jeg har ventet i det lengste på at det skal bli bedre,men jeg spiser ikke,sover ikke og er deprimert og må egentlig bare innse at det aldri kommer til å bli anderledes..

[Anonym bruker]

Herlighet... Ikke få deg en elsker i hvert fall.. Latterlig svar.

Søk hjelp sammen. Fortell mannen din hva dette gjør med deg og si at dere er nødt til å finne ut av det..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Nei,hadde ikke vært aktuelt med en elsker,jeg er jo glad i han og vil at ting skal bli bra.Men jeg har egentlig mistet håpet om det..

 

Hjelper ikke å snakke med han,han blir enten sint,eller han overser meg:-/

Å søke hjelp utenifra blir helt uaktuelt fra hans side,har nevnt det en gang for lenge siden,men han ville ikke høre snakk om noe slik..

[Anonym bruker]

Da gir du ham fire alternativer:

 

1) Han begynner med viagra (ja, faktisk. Når han ikke kan tilfredsstille deg naturlig, får han gjøre det som kreves)

2) Han oppsøker sexolog

3) Du finner deg en elsker (men dere har et praktisk forhold)

4) Du forlater ham.

[Anonym bruker]

Han har ikke problemer med å få den opp (tror jeg),tror det går mer på lysten...

[Anonym bruker]

He he her var det mye rare svar altså!

 

Mitt råd er å stille han et ultimatum. Spør han rett ut; vil han fortsatt være sammen med deg? Elsker han deg? Hvis han virkelig gjør det så må han gjøre noe med dette og lære seg å snakke med deg. Jeg hadde aldri godtatt at min mann holdt på sånn uten å snakke med meg om problemene,

[Anonym bruker]

Så han er som de fleste damene her inne?

 

Når det blir slik går det virkelig på humøret og selvfølelsen løs. Jeg og mannen er slik, men vi var kjærester i 3,5 år før vi flyttet sammen og 4,5 år før vi fikk barn. Grunnen fra min side var at vi måtte ha funnet ut av alle de største tingene før vi ble knyttet sammen for alltid av barn.

Det vi måtte finne ut av var sex, økonomi og hvor mange barn vi skulle ha ( om vi fikk de).

 

Han ville ha sex en gang i uken og jeg 5 ganger. Vi har over tid kommet frem til 2 ganger i uken og vi begge har lært oss å leve med det siden vi er veldig glade i hverandre.

 

 

 

Du må få han til å forstå hva dette gjør med deg og at du faktisk ikke kan leve slik over tid. Han må fortelle hvorfor han ikke vil gjøre noe med saken og høre om han er villig til å miste deg og familielivet sammen.

Jeg regner med dere har barn sammen?

[Anonym bruker]

Hvordan er kosenivået deres utenom sexen da? Tar dere mye på hverandre, koser og klemmer, eller sitter dere helst hver for dere i sofaen?

 

Du må finne ut en ting, og det er om du har behov for sex flere ganger i uka, eller om det bare er nærhet og det å "bli sett" som er viktigst. Altså er det den seksuelle tilfredsstillelsen som er drive'n din, eller er det fysiske kontakten. Setter du kjærlighet og sex opp mot hverandre, der du sier at mangel på sex, betyr mangel på kjærlighet?

 

Hvis dere har sex en gang i uka, så er det faktisk ikke SÅ sjelden, og man må respektere at den andre har mindre lyst, også menn. Selv om mange menn er klare som et egg veldig ofte, så gjelder det selvfølgelig ikke alle. Akkurat som kvinner heller ikke har lik sexlyst. Håp at det er en periode, ikke mas om sex, ingenting dreper sexlyst raskere enn mas, men kjærtegn ham, gi ham et kyss og en klem, sett pris på ham uten at det skal bety sex.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hvis ikke han vil være med i terapi hadde jeg gått aleine.Høres ut som du har en depresjon siden du ikke sover og spiser. Og det er forståelig at han ikke tør å prate med deg hvis du er så fornærmelig at du sover på sofaen hele tiden. Har sex blitt en slags tvangstanke? Mas er ihvertfall turrnoff nummer en.

 

Dere trenger å kjøres inn på et helt annet spor..det er sikkert. Lær dere å nyte hverandre uten å tenke på sex.

[Anonym bruker]

Signerer de to over. Mas er verste strategi. Og det at du er tydelig "fornærmet/sur/lei deg", og at du legger deg på sofaen, er faktisk den største formen for mas. Jeg forstår godt at mannen din har problemer med å forholde seg til det. Ta det fra en som er på "den andre siden".

 

Og... en gang i uka er faktisk ikke "sjelden" sex, dere ligger faktisk over snittet...

 

Tror du du hadde følt deg bedre om du hadde fått mer fysisk omtanke fra mannen din uten at det betydde sex? Eller er det sånn at kjærlighet=sex fra din side?

[Anonym bruker]

Takker for innspill!

 

Men føler for å forklare litt,for jeg maser ikke,jeg nevner det faktisk ikke med ett ord.Jeg prøver heller å kle meg litt "dristig",type trange klær,men samtidig prøver å være dagligdags i stilen,bare for å ikke hinte for tydelig..

 

Vi sitter mye sammen,og koser på hverandre,men kysser egentlig aldri..

 

Jeg går stort sett ned i stuen etter at han er sovnet,før det leser jeg i boken min,og jeg går opp igjen senere på natten,så ofte vet han ikke at jeg har vært nede i det hele tatt.

 

Ja,jeg er "fornærmet/lei meg",det er vondt langt inn i sjelen når jeg føler meg som jeg gjør,"bare" pga lite sex.Men sånn er jeg faktisk skrudd sammen,dette er noe i faktisk snakket om før vi ble helt sammen,fordi det er så viktig for meg.