Dere som blir skuffet over "feil" kjønn..

[Anonym bruker]

Blir dere gravide med den tanken at "håper jeg får jente/gutt"? Skjønner bare ikke at folk kan si de blir skuffet over kjønnet. Er det ikke barnet man ønsker seg da?

[Anonym bruker]

Ser ikke helt hva som er galt med å ønske seg noe og bli litt skuffet i øyeblikket man ikke får det man ønsket seg. Ser heller ikke helt hva det har å gjøre med om man ønsker seg selve barnet eller ikke.

 

[Anonym bruker]

Det er mange som blir så skuffet at de rett og slett blir deprimerte, og det er DET jeg ikke skjønner. Var litt kort i hovedinnlegget kanskje. Men jeg klarer uansett ikke å fatte hvordan man kan bli skuffet over kjønnet.

Men, det er nå bare meg sikkert.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er ikke bare deg HI. Meg også! Vi prøvde i 10 år å få barn før det kom og jeg ble rett og slett lei meg hver gang noen ikke fikk det de ønsket seg. De bør faktisk BARE være glad for at de får barn og håpe at de er friske og heller bli lei seg om det viser seg å være noe galt.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at de som har flere av et kjønn ønsker seg og prøver på det andre jeg. det er lov til å bli skuffet også. de fleste blir nok bare skuffet i øyeblikket de får vite hva det er, så går det over i glede på den nye babyen i stedet. Jeg ønsket meg veldig en gutt denne gangen siden jeg har to jenter, og sa at jeg kommer sikkert til å bli skuffet om det blir enda en jente, men skuffelsen treffer deg bare der og da, og går over rimelig fort i løpet av ultralydtimen! =)

[Anonym bruker]

Jeg har eit problem. Var til Bergen og skulle sjoppe barneklede og venter Jente. Har 4 gutter fra før og har den instikte at jeg er Guttemamma. Jeg klarte ikkje og kjøpe ROSA er livredd for at legen har tatt feil på UL. Men fikk besjed om at han såg ingen tisseman. Snakk om og vere rar.

[Anonym bruker]

Jeg las en eller annen plass en artikkel om dette. Når folk blir deprimert pga "feil" kjønn handler det som regel om tidligere hendelser i livet som overgrep o.l traumatiske hendelser. At personen har litt "angst" for det kjønnet i underbevistheten.

 

Men det er selfølgelig en stor forskjell på å bli deprimert, og å bli skuffet... Viss noen har 3 jenter fra før og venter en ny baby er det vell naturlig at foreldrene kanskje har en liten lengsel etter en liten gutt...

 

Jeg for min del har alltid, siden jeg var lita, sett for meg at jeg skal få en liten prinsesse. Jeg blir veldig overrasket viss jeg får en gutt, men ikke skuffet..

[Anonym bruker]

Jeg har to prøverørsbarn og vi prøvde i mange år før vi fikk barna (jentene) våre. Jeg burde derfor sikkert holde kjeft om mitt ønske om jente fordi det tydeligvis provoserer enkelte (guttemammaer?), men likefullt så var ønsket om en jente stort hver gang. Hvorfor? Usikkert, men det har vel litt å gjøre med at jeg ser meg selv som barn, andre faktorer også, men går ikke inn på det nå. Hadde jeg fått en gutt hadde jeg sikkert blitt like glad i ham også, noe annet har jeg aldri trodd, men jeg innrømmer at jeg drømte om jente da jeg gikk gravid. Sånn er det bare, hvorfor late som noe annet?

[Anonym bruker]

Følelser kan være vanskelig, ja umulig å styre. Vi er bare mennesker. Jeg hadde ikke ønske om noe spesielt kjønn, men jeg forstår at noen har det. Sånn er det bare. Og det er ikke noe galt i det.

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvordan jeg kan forklare det. Vi strevde veldig med å bli gravide og det tok lang tid, måtte ha hjelp for å få det til. I den prosessen så var ikke tanken på kjønn tilstede i det hele tatt. Vi prøvde å få et barn. Da graviditeten var et faktum var vi lykkelige selvsagt. Etter noen uker oppdaget jeg at jeg følte noe ekstra for jentebaby. Kan ikke helt forklare det, men jeg så for meg at det skulle bli en jente, tenkte på meg selv som mor til en datter osv. Jeg vil vel si at jeg på en måte håpet på at den lille i magen var en jente. På ultralyden ble vi spurt om vi ville vite kjønnet, og det ville vi. Da hun sa at det var en jente så ble jeg veldig glad fordi det var akkurat det jeg hadde sett for meg og ønsket meg. Men jeg klarer ikke i det hele tatt å forestille meg at jeg ville blitt skuffet hvis hun hadde sagt at det ble en gutt. Det var ikke sånn jeg ikke ville ha gutt da. Jeg tror jeg hadde blitt veldig glad da også og litt overrasket på en måte. Så ville jeg ha omstilt meg i tankene mine og begynt å glede meg til gutten.

Det er veldig mye hets her over de som ønsker seg en jente. Men jeg synes ikke det er så fælt jeg da. Veldig mange pappaer ønsker seg sønn og veldig mange mammaer ønsker seg datter. Og nesten alle sammen opplever at når babyen kommer så spiller det ingen rolle. Guttene blir mammagutter og jentene blir pappas prinsesser, vi elsker barna våre uansett!

[Anonym bruker]

Hva er galt med det?

Jeg ønsket meg jente, fikk jente og har nå fått jente nummer 2:)

Alltid ønsket meg 2 jenter, men var glad hvis jeg bare fikk en jente iallefall:)

Hadde jo elsket en gutt like mye!!

Men hva er galt med å ønske seg noe?

Vi er bare mennesker som hun ene sier her.