Vanskelige og onde tanker i min aleneomsorg!!

[Anonym bruker]

Dette er grusomt å skrive ned jenter!!!

 

Det er så jævlig at jeg ikke kan fatte at jeg kan skrive ned det jeg sekv tenker, men er nødt!

Dere her inne har alltid vært en solig støtte så nå må ting ut, for kan ikke se for meg å lufte mine tanker for noen andre!

Men det kommer jeg til å gjør nå!

 

Saken er (for å lage en lang historie kort) at jeg er alene med mine to små jenter på 4år og 8mnd og med 2 forskjellige fedre.

 

I mitt første svangerskap var denne siden min redning!

Jeg var 19år og levde med en mann som tyranniserte og slet meg ut psykisk.

Senere etter fødsel ble han voldelig og det har preget meg så vanvittig mye disse årene.

Klarte å dra fra ham da datteren vår var 1år!

 

Gjennom rettsak da hun var 2år fikk han samvær til tross for av BV frarådet det.

 

Nå 3år etter samlivsbrudd har jeg enda en datter med en mann som på et vis er lik ham første, bare at han ikke er så intr i datteren som er født i januar i år.

Jeg sliter så j***** for å fungere normalt rundt min elste datter.

Hun er som snytt ut av nesen på sin far.

 

Har bare ønsker om å gi henne opp!!!

Jeg elsker henne over alt, forstå meg riktig.

 

I fjor fikk hun problemer-begynte å rive seg i håret, tisset på seg støtt og stadig, fikk tics(blunket,kremtet masse) og hylte når jeg gikk fra henne i bhg de dagene hun skulle til sin far.

 

Det har vert så forferdelig vanskelig!

Går nå i behandling hos Bup.

Og jeg er klient hos ATV.

Føles som om det enste son kan redde oss nå er om han mister samværsretten.

Tingen er at hun ikke alltid viser seg vanskelig når hun skal til ham.

Hun er vaklene og umulig å prate med.

Bup beskrev henne som et skremt dyr!

 

Jeg vet ikke mine arme råd!

Er helt alene om alt bortsett fra annenhver helg og hver onsdag da elste er hos far.

 

Jeg hater ham og ønsker livet av ham for at han skadet meg så stygt!!

Jeg er blitt 24år og gråter hver dag fordi tanken på en mann minnes ham!

 

MEN.. det verste er at hun er så lik av utsende! Prikk lik.

Gjør meg om til en dårlig mor fordi jeg vemmes av henne..

Stakkars barn..

Prøver å aldri vise henne det, men den siste mnd har jeg vært på nippet til å klikke mer enn en gang!!

 

Har tatt kontakt med BV igjen (i februar) grunnet problemene hennes, men nå vil de jeg skal utvide samværet..

 

 

Hva skal jeg gjør!?!

Føler meg helt fortapt med et barn jeg skulle ønske jeg ikke hadde...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ok, mulig det er litt vel sent på kvelden for meg nå..og kanskje jeg ikke har noe fornuftig å skrive..men håper du alikevel setter pris på svar:) alltid kjekt tenker jeg!

 

Det jeg ikke helt forstår...ex mannen/samboeren din, altså far til din eldste datter er en psykopat/tyranniserte deg....

Barnet ditt går til BUP, og de mener hun er et skremt dyr (!), og da tenker jeg at den stakkars jenta har blitt offer for hvordan faren behandler henne? skremmer han henne?

Og siden du har kontakt med bv/bup og de vet alt dette så lurer jeg på hvorfor faren fortsatt får ha omsorg for henne, og hvorfor bv skal utvide omsorgen enda mer??

Det henger jo ikke helt sammen for meg..beklager om jeg har lest feil...sent som sagt...men om denne mannen som har skadet deg psykisk og skader sin datter psykisk så bør jo ikke han ha noe omsorg for datteren sin!!

De vet vel hvordan han skadet han?

Sliter du med egne problemer, er han ressursterk på noen måte slik at de velger å tro han eller?

 

 

Når det gjelder datteren din så får jeg helt vondt av henne, hennes adferd er jo tydelig kommet av opplevelser hun har hatt i livet og er hennes reaksjon på at hun har det vondt...

Jeg kan forstå at man kan bli lei av sitt eget barn, men DU må aldri sammenligne henne med faren, stakkars jente...husk hun er et uskyld barn som er født i denne verden uten å kunne velge sine foreldre!

Fortjener ikke hun å ha det godt? En mor som gjør alt hun kan for henne?

Hun er jo bare et sårbart lite barn som ønsker å BLI SETT og HØRT!

 

Kan du ikke søke om avlastning?

Jeg tenker at spesielt ditt eldste barn hadde hatt godt av å komme til avlastninghjem hos noen kjekke mennesker hver 3 helg eller noe? er jo mange som får det, når de trenger det.

spesielt hvis du ikke har foreldre som stiller opp osv.

 

Du er garantert sliten nå, fysisik og psykisk, jeg vet av egen erfaring at man da ikke alltid tenker klart..man ser mørkt på det meste...og hvis man blir deprimert så ser man iallefall mørkt på alt...

 

håper du finner styrken til å stå på for dine flotte og verdifulle små jenter, at du prøver alt du kan for å kjempe!!

og SØK hjelp kjære deg...si til BV at du trenger avlastning.

 

 

[Anonym bruker]

Dette hørtes helt jævlig ut..

 

Er det ikke mulig å få BUP til å fraråde omsorg for faren?

 

Du bør i alle fall søke hjelp med tankene dine. Mitt største mareritt var det du sliter med, da jeg så en dame på Dr. Phil som slet med det samme som deg, dengang jeg gikk gravid. Det var helt klart omsorgssvikt i det tilfellet - datteren var så lik sin faren sin at moren slet med å knytte seg til henne og datteren merket det veldig godt..

 

Kan det være at datteren din kan ha plukket det opp, selv om du prøver å skjule det for henne?

[Anonym bruker]

Kom over den selvmedlidenheten din, det ødelegger både deg og barnet.

Skjerp deg.

Konsentrer deg om jenta di og gjør det beste ut av situasjonen og legg fra deg hvem hun ligner.

[Anonym bruker]

Har hatt det akkuratt som deg. Umulig og skrive mer nå, har en liten unge som er syk. Men jeg skal gå inn her i morgen og skrive mer for jeg vet nøyaktig hvilken følelse du sitter med.

 

 

Stoor, varm klem til deg:)

[Anonym bruker]

Nå svarer jeg bare for å finne igjen innlegget i morgen. For dette må jeg tenke litt på. Har mine tanker om svaret, men det blir langt, og det orker jeg ikke i kveld.

[Anonym bruker]

Og hvis du gir henne opp så blir det jo far så får all omsorg da??

Kjære deg, det må du ikke gjøre!

Hun trenger mammaen sin.

Dette høres ut som en jente med ganske store adferdproblemer som er forårsaket av hendelser i livet.

Husk, hun er bare 4år! Med den rette hjelper og støtten kan hun blir et harmonisk barn når hun blir eldre:)

 

 

hilsen første "trøtte" anonym:)

[Anonym bruker]

Og til 23:11 må jeg bare si, du aner ikke hva du snakker om. Du er helt på jordet. Dette er nok dypere enn som så.

 

Hilsen meg som ga stoor, varm klem:)

[Anonym bruker]

Dypt er det helt sikkert, men det kommer ingenting godt ut av å svartmale alt. Man er selv ansvarlig for å endre det man kan, det går fint an å starte med sammenligninger av barnet med barnefaren.

Jeg har ikke tro på å grave seg ned i felles skjebne.

[Anonym bruker]

23.15

 

Og du bør søke hjelp.

Jeg er enig med den andre anonym her og tror helt klart at din datter har merket at du ikke klarer å knytte seg til henne, at du kanskje er fjern på en måte/sammenligner henne med faren osv...

Og det er det værste du kan gjøre!

Barnet vil da få enda større adferdsproblemer og kan finne på å gjøre mye rart bare for å få oppmerksomhet! Slik som å tisse på seg som du sier osv osv!

Hvis du fortsetter å tenke slik du gjør nå blir du på en måte like skyldig som hennes far, og da har den stakkars jenta de 2 personer som ikke klarer å gi henne den omsorgen og kjærligheten hun fortjener!!!

[Anonym bruker]

...