Har man noe valg ang å sende barn til far???

[Anonym bruker]

Jeg lurer veldig på hva jeg skal og ikke minst KAN gjøre.

Vil ikke gå så mye innpå det her for er redd for at det skal bli gjenkjent, men far er ustabil og manipulerende. Har ikke skjedd noe fysisk, går mer på det psykiske i forhold til meg og vårt barn som nå er over 3 og begynner å forstå mer og mer.

 

Hva slags valg har man når man mener dette er usunt for barnet?

 

Vi har ingen kommunikasjon, selv om jeg har prøvd og prøvd. Mye bitterhet fra hans side ute og går...

[Anonym bruker]

Dytter denne jeg. Var som om jeg skulle skrevet det selv. Har det på akkuratt samme måte. Og det er en forferdelig situasjon og være i. Tar i allefall veldig mye av min energi.

 

Klem til deg:)

[Anonym bruker]

Huff... Stakkar deg også.

 

Det er forferdelig ja...

Klem tilbake!

HI

[Anonym bruker]

Du har ikke lov å nekte samvær, men du kan stille krav til samvær hvis du har hovedomsorgen. Dette kan for eksempel være at samvær skal skje under tilsyn, enten av en du kjenner og stoler på eller deg selv. Du kan si at han kan ha dagsamvær men ikke overnatting. Det beste for barnet er selvfølgelig at dere blir enige om samvær og hvordan dette skal foregå, hvis dere ikke kan det så ta kontakt med familievernkontoret så de kan hjelpe deg med enten råd eller mekling.

[Anonym bruker]

Kan man bare kreve det sånn uten videre?

Jeg bare VET at barnet mitt kommer til å slite så voldsomt etterhvert pga alle de grillene han setter i hodet hans. Mekling hjelper ikke, for han innser ikke problemet (har prøvd det før).

 

Det er helt forferdelig å ikke ha kontrollen på hva som skjer når han er hos han. Redd for at han alltid skal fortsette å gjøre livet mitt til et helvete, og livet til barnet. Jeg er rett og slett litt redd, pga ting som har klikka i hodet tidligere.

 

Så enige blir vi nok ikke, og kommer heller ikke til å finne en løsning som er best for poden, iom at vi har så grunnleggende forskjellige syn på hva som er best.

Jeg er også redd for hevn dersom jeg får det slik at han får samvær med tilsyn.

 

Mye å tenke på, og forferdelig å tenke på at jeg ikke visste at han var sånn før jeg fikk barn med han. Han er veldig manipulerende og klarer å få alt til å høres som bagateller.....

 

Jeg vil bare at alt skal fungere, og at vi skal kunne omgås og få ting til det beste for sønnen vår, men det er tydeligvis en lang vei å gå....

 

[Anonym bruker]

Du kan bare ikke nekte samvær, uansett hva griller far setter i barnets hode. Det er den virkelige baksiden av å være barn av skilte foreldre.

 

Ditt liv kan du regne med blir et helvete i forhold til barnefar, men ikke alt annet.

 

Du kan bare stå på ditt, og tilby samvær utfra barnets beste. Det er alt du kan gjøre........

[Anonym bruker]

Dette kunne jeg også skrevet. Far og stemor gjør ikke noe fysisk galt mot barnet. Men psykisk, ja helt klart! Til og med barnehagen tok opp med meg hvordan hun oppførte seg etter samvær hos far(etter samværshelgene). Hun var blant annent innesluttet, avvisende og nektet å snakke om helgen. Slik er hun aldri til vanlig.

Nå er hun 1.klassing og lurer på hvor lang tid det tar før lærerne begynner å merke noe(om hun viser tegn til det på skolen da såklart).

 

Hun sier klart ifra til meg hvordan hun opplever helgene hos far. Hun trives ikke! Hva kan jeg gjøre med det? Nada! Finnes ingen bevis på at far gjør noe galt.

 

Vi har heller ingen kommunikasjon og det er også mye bitterhet fra fars side. Huff, blir ikke glad over å lese at andre barn har det slik som barnet mitt. Så barnet ditt er 3 år, mitt er nå 6 år og det er fælt å si det, men hvor eldre barnet blir jo mer forstår det. Barnet mitt skjønner ganske mye, desverre.