Føler meg så stressa og urolig:-)

[sola26]

Blir 37 uker til torsdag.Så terminen begynner jo å nerme seg nå.Men,har liksom så blanda følelser.Nå er jeg liksom lei,og klar for at ungen kan komme helst om ei uke:-)og redd for å gå over tia.Samtidig syns jeg tia går fort.Er liksom så stressa inni meg.Må ha alle ting klart og greier.Er sykmeldt,og gått hjemme å kjeda meg lenge nå.Ingen ting å finne på.Blir liksom det samme hver dag.Har fått helt shopping dilla også,og har brukt veldig mye penger på kort tid nå.Men,shopping er liksom terapi for meg.Roer meg ned på en måte.

Går og uroer meg også,om allt er bra med den lille i magen.Er så ille å ikke kunne se hvordan bebin har det.

Flere som har det sånn??

[Mamma i lykkerus]

Hvis du sliter med det hadde jeg tatt meg råd til en privat ultralyd. Vi har vært på to private og er veldig fornøyd. Da slipper man å gå og lure, og de private jordmødrene tar virkelig godt vare på deg. Du betaler jo tross alt selv så de gjør alt for deg

 

Jeg vet ikke hvor du bor, men dersom du bor i Oslo vil jeg anbefale Familieklinikken på Majorstua (rett ved t-banen) Der har jeg tatt ul og går nå til modningsakupunktur hver uke. De er bare helt herlige, spesielt Lena Milling.

 

Ellers så må du bare prøver å roe deg ned, stress er det siste som er bra for babyen. Prøv å ta deg tid til bare deg og magen aktivt, legg deg ned en time eller to når babyen er aktiv og kjenn, dytt og føl nærheten. Ikke bare tenk på det som magen eller at h*n skal komme eller ikke komme. Bli kjent med babyen i magen, det roer meg iallefall.

[Beibifot er blitt Storebror]

Eller Fem jordmødre på Forus. Ei som heter Karin Stangeland, hu er jm og på sus. God bedring

[baby123]

Jeg tror det du beskriver er veldig vanlig, var sykem en mnd før permisjonen selv (uke 39 i morgen) og det er lett å bli gal av å gå hjemme! Jeg synes det har hjulpet å gå litt turer - vet at dette er bra både for meg og baby, ellers prøver jeg å få med meg venninner på cafe innimellom, for å lufte hodet litt kjenner meg også igjen på den shoppingen, hehe, men, vi fortjener det - etter fødsel blir det ikke tid til mye det lenger! Lykke til!!