Gå til innhold

Dette er til deg som engang var min pappa..


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

"Dette er til deg som en gang var min pappa

nå sitter jeg igjen, jeg er nedbrutt og forbanna.

Du valgte alkoholen foran meg og min søster,

vi sitter og gråter og jeg er den som trøster.

Kan tenke tilbake på alle gode tider,

du er alkis, pappa, ser du ikke at vi lider?

Det eneste vi vil er at du slutter å drikke,

men faen, fattern.. Du klarer det ikke!!

 

Jeg setter pris på alt du ga,

men nå sier jeg hadet bra.

Jeg sender deg ut av mitt livs dør,

men savner tidene som var før.

Jeg har ikke mer å gi, våre tider er forbi,

du må gi slipp på flaska, men hva kan jeg si?

Du er dritings, du er rar,

du er hjerteløs og hard.

Jeg hadde en gang to foreldre, men nå har jeg bare en mor..

Du må slutte å drikke for å kunne kalles en pappa,

inntil det kan det være det samma!!!"

 

:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Min mor er narkoman... rusmisbruk er en sykdom.... derfor vil min narkomane mor ALLTID være min MOR :)

 

Hun er ikke den hun var en gang... men husk, det er en sykdom. Om din far hadde hatt svulst i hodet og han var preget av det psysisk og fysisk - hadde han da heller ikke vært din far?

 

Jeg VET det er sårt, det er helt forferdelig :( Men likevel... Han vil alltid være din far.... selv om han er syk....

 

Jeg forstår det SÅ godt... men den dagen de ikke lengre "er der"... så er jeg redd du kommer til å angre på at du skjærer kontakten ( om det er det du tenker)...

 

Kan signere med nick... selv om det avslører meg litt i et innlegg over.

 

Klem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist å høre.

 

Det er faktisk lov å kutte kontakten med familie. MEN er det mulig (praktisk og emosjonelt), så er det greit å holde litt kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, han vil alltid være min far.. men tenk hvor mye han har skadet meg og min famillie...

 

Trist å lese om andre med foreldre som sliter!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vet alt om hvor vondt det der er og jeg skjønner du vil bryte kontakt. Men kanskje du kan klare og komme deg videre, tenke det er en sykdom og ikke en livsstil han har valgt selv.

 

Var en tur i by`n i dag, hjerteskjærende å se unge, pene jenter (og gutter) sitte rusa på fortauskanten uten ett snev av livskvalitet og livsgnist. Tomme øyne, møkkete klær, fjerne fra virkeligheten. Ingen skal komme å fortelle meg at de har valt denne livstilen selv. Det er klart alle har ett valg, men så enkelt som å ta det rette valget i en slik situasjon er bare ikke så enkelt. De ville nok alle levd ett A4 liv, men normale opp og nedturer, jobber, barn familie osv. Men sånn har ikke livet blitt for de.

 

Ja de skuffer oss, gang på gang, de lover, de prøver, de er slemme, sier ondskapsfulle ting vår verste fiende ikke ville sagt, de kommer med tomme unnskyldninger vi føler er verdiløse. Men de vil nok så gjerne! Jeg har vært uten kontakt med min far pga alkohol i flere år, livet mitt ble ikke bedre av den grunn. Jeg blir fortsatt skuffet når han sprekker etter innleggelse, jeg fortsetter å håpe når han er inne igjen, jeg låner han fortsatt penger selv om jeg vet at jeg ikke alltid får det tilbake. Men det gjorde vondere å avskrive han som far.

 

Synes du skal prøve komme deg så godt over det som mulig og prøve å akseptere han som den han er! Lag avtale, at han MÅ være rusfri når dere treffes, si til han at det er greit du ikke svarer på tlf når du har nedtur osv! Han elsker deg av hele sitt hjerte, han elsker ikke alkoholen mere, han er syk. han er mest sannsynlig syk for resten av sitt liv. Ikke prøv å hjelp han, men vær der i det minste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hæ?? Trøkke folk ned?? Ikke putt meg i samme bås som 21.48 please. Jeg spør bare om far hennes er på dib, et naturlig spørsmål siden hun poster diktet til ham her.

Skal jeg sende et brev til Afrika, så sender jeg det da ikke til månen. See?

 

21.32

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har såå lyst til å bryte kontakten.. men så kommer jeg innpå at han er ikke frisk! Og det er så vondt å se.. men også vondt at det har gått utover min mor, søsken, og meg selv.

Han har også vært svært voldelig flere ganger, og det stopper meg litt med kontakten det og.. Jeg er glad i han, men er så skuffet og lei meg også.. Husker han omtrent bare fra de episodene der han var full.. og dagene jeg måtte være "psykologen" hans.

 

Gidder rett og slett ikke utdype det mer etter tråden som ble tatt opp akkurat pga mitt innlegg, og folk som vil gjøre narr.

Jeg skrev dette her, akkurat fordi jeg trengte å få det ut litt.. Og før de som syns det var galt, så beklager jeg det.

 

Og til dere som har svart ordentlig, takk for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et flott dikt HI. SKjønner veldig godt hvordan det er. Har selv kjent alkoholismen tett innpå og det er utrolig trist når folk ikke ser selt at de har et problem de trenger hjelp til . Alkoholisme er en sykdom og han trenger hjelp for å bli frisk. Han må selv innse at han trenger den hjelpen og så lenge må du tenke på selv og dine. Det er lov å ta avstand! Det er lov å si ifra og ta vare på seg selv oppi elendigheten. Sender deg varme tanker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si meg, har ikke dette diktet vært presentert her inne for noen dager siden? Uansett, hvis dette er det du føler for faren din, så har du min sympati!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alkoholisme og narkomani er ikke sykdommer. Det er avhengihet av substanser som man selv tilfører kroppen. Å kalle det sykdom fratar personen ansvar for å selv gjøre noe med situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...