Har blitt en dørmatte, hvordan hevde meg?

[Anonym bruker]

Har blitt en dørmatte for mannen min. Har i lengre tid slitt i forholdet, og etter mange stygge krangler har jeg sluttet å kreve unnskyldninger og nesten sagt unnskyld selv uten grunn. Uansett, nå er jeg så sliten av å krangle. Vet at mannen min er god på bunn men vi har hatt masse problemer. Men jeg orker ikke være dørmatte lenger. Hvordan hevde meg? Er blitt dørmatte i andre sammenhenger også.. jobb osv..

[Anonym bruker]

Dytter, for jeg er dessverre i samme båt...

[Anonym bruker]

Først må dere bli klar over hva dere egentlig er verdt. Hvorfor skal dere sleike noen oppetter ryggen? Nei, røsk tak i mannen din og si at nå vil du ha en prat, og den skal foregå saklig og uten sarkasme, drittslenging, undertrykkelse og andre ufinheter. Kan dere ikke sitter ned å diskutere problemene dere har på en ordentlig måte er faktisk ikke forholdet liv laga. Da hadde jeg gitt ham beskjed om å enten skjerpe seg eller pakke sakene sine.

[Anonym bruker]

Ja, det er greia da.. Vi har jo gått endel i terapi og hver gang vi har vært der er han positiv og grei.. Etter krangler kan han tilslutt innrømme at han sa mange stygge ting og at han var ufin og han er lei for det.. Hvis moren hans blir sint på han og sier at du behandler kona di dårlig så sier han jeg vet det, men jeg blir så sint og jeg klarer ikke slutte..

 

Jeg forstår ikke hvorfor han er så inderlig sint på meg for alt og misforstår alt jeg sier. Han føler ofte at barna er en slags "straff" og er en "last" for ham. Alt går liksom på at han syns det er så pes og det er min feil at vi har disse barna som han tydeligvis har glemt at han var med på å lage.

 

Jeg forstår han er sliten, men jeg er ikke noe mindre sliten enn han og jeg forstår ikke hvorfor han skal være så sinnssykt sint på meg. Særlig om morgenen når det kommer til levering.. Idag var minstemor syk og de to andre skulle i bhg.. Siden han jobber på vei til bhg ba jeg han levere og da ble han dritsur. Skjelte meg ut og sa at han hadde "hørt ting" om meg. Hva han hadde hørt ville han ikke si men "det var ikke noe nytt, vet jo hvordan du er". Konstant beskylde meg for ting jeg ikke har mulighet til å forsvare meg mot.. Jegvet jo at dette er totalt galt, alt han kommer med, aldri mulig med en diskusjon for han skal bare slenge dritt.

 

Er så sliten av det.. Så veldig sliten..

 

HI

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vil bare si at jeg vet hvordan du har det. Det er IKKE greit å føle seg som en dørmatte og spesielt ikke for mannen din! Hvor lenge har dere vært sammen? Har dere barn sammen?

 

For et par år tilbake hadde jeg det akkurat som deg. Jeg var i et forhold med en mann som virket veldig kjekk og snill. Etter en stund viste det seg at han ikke var så snill likevel. Selvtilliten min var ikke på topp, og dette visste han å utnytte seg av. Han flørtet med andre jenter, kommenterte hvor flotte de var, fikk meg til å føle meg helt udugelig, stygg, tatt for gitt osv... I slutten gikk jeg med bøyd hode og følte ikke jeg var verdt noe for noen.

 

Nå hadde (heldigvis!!) ikke vi barn sammen, så løsningen min var enkel. Jeg psyket meg skikkelig opp, tok på meg en sexy kjole som jeg følte meg skikkelig fin i og dollet meg opp (ja, dette hjalp veldig på selvtilliten). Så reiste jeg bort til han, retta meg opp i ryggen og ba han komme ut. Da han kom ut, prøvde jeg å virke veldig selvsikker og bestemt. Jeg sa "Jeg føler du behandler meg som dritt, og at du tar meg for gitt. Det har du gjort lenge nå, og nå er jeg lei av å bli behandlet på denne måten! Enten får du begynne å sette pris på meg og det jeg gjør for forholdet vårt eller så kan du i det minste være mann nok til å slo opp! Jeg fortjener å bli behandlet med respekt!!!"

 

Skal love deg han ble skikkelig paff, hehe.. Han sa at dette hadde han ikke ventet av meg. I tiden etterpå merket jeg at han hadde fått mye mer respekt for meg.

 

Poenget mitt er at du må si ifra! Du fortjener ikke å bli behandlet på denne måten, og det må mannen din forstå! Du får faktisk mye respekt av å stå opp og si hva du mener, og ikke minst så får du det mye bedre med deg selv! Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men jeg håper du innser at du fortjener bedre og at du klarer å si ifra.

 

Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Hei.

 

Vi har vært gift i 8 år, har 3 barn sammen. Var etter 3mann at hn ble som dette.. for to år siden altså..

 

Forstår ikke hva som er med han. Det er ikke noe galt med meg, men jeg begynner jo å føle at det er det.. Jeg prøver å si ifra til han at jeg finner meg ikke i dette, jeg er verdt mer, og alle dine skjellsord er bare fordi du har tapt diskusjonen. Men han ser det ikke sånn. Han sier at når han er så sint så hjelper det for han å si sånne ting, bare for å såre. Så sier jeg at det er jo helt sykt, og ja det sårer. Så sier han, men jeg mener det ikke. Men jeg vet jo at han mener det når han kaller meg feit og kvapsete, for etter unge nr 3 så ER jeg jo det..

 

Huff.. nå gråter jeg bare mer..

[Anonym bruker]

Det er i han problemet ligger, selv om det utad ser ut som om det er deg han er sint på. Du er bare lett tilgjengelig for hans indre frustrasjon.

 

Det er han som må ta fatt i seg selv, ikke du. Og om du lar han tråkke på deg, så blir det til slutt en vane. Vil du ha det slik resten av livet? Tror du ekteskapet vil vare da?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke dørmatte!

Jeg lar klærne hans ligge om de ikke havner i skittentøyskurven.

Du må rett og slett kreve din rett. Han kan sette på en oppvask, selv om han er mann.

Trenger ikke bli krangling av det, men ærlig talt, jeg tar heller en heftig krangel, enn å være hushjelp i eget hjem!