Noen med katt og baby her?

[FirstAidKit]

Hei! Vi venter vårt første barn i desember, og har i tillegg to innekatter. Disse kattene har fri tilgang til alle rom i leiligheten, og nå som termin nærmer seg, er det på tide å begynne med avvenningen. Vi har nemlig hørt at katter ikke bør være på rommet der babyen sover. Eller? Kattene har alltid ligget på soverommet vårt om natten, enten i vinduskarmen eller på egne senger (eller der de finner det attraktivt å sove...). Spørsmålet er om dette er noe de ikke bør gjøre når babyen er ute? Vi tenker jo at babyen skal sove i sprinkelseng på vårt rom de første månedene.

 

Med fare for å virke som en gal kattedame, så må jeg bare si at det smerter meg veldig å nekte kattene fri tilgang til soverommet. Rett og slett fordi at jeg føler at siden de er innekatter, bør de få lov til å sanse så mye som mulig og ikke stenges ytterligere ute/inne fra oss/leiligheten.

 

Jeg ønsker ikke at dette skal være en diskusjon for/imot innekatter, eller for/imot det å ha katt når man har baby i det hele tatt.

 

Jeg lurer bare på om det er noen der ute som har katt og baby, og som ikke nekter katten tilgang til rommet der babyen sover. Jeg gjør selvfølgelig alt som er for ungens beste, tenkte bare å forhøre meg om det finnes andre løsninger enn å nekte kattene tilgang. Kattenetting over sprinkelsenga, feks?

 

Håper på forståelse og gode svar for en uvitende førstegangs

[<3 duracellkanin <3]

jeg hadde kattenett over sprinkelsenga funket veldigbra.. satte det opp en god stund før termin også, og hver gang katten nærmet seg så fikk den klar beskjed om at senga var forbudt område.. den lærte det faktisk etterhvert samme gjorde jeg med vugga i stua..

 

nå skal sant sies at jeg måtte gi bort katten alikevel.. for den var en ung katt som ville leke og klore etter ting som bevegde seg.. og da hadde jeg aldri mulighet til å la babyen ligge på gulvet..

 

men hadde det vært en eldre og roligere katt så hadde det sikkert gått bra

[Mamma`n til Ole Kristian]

Hei

 

Vi hadde en bortskjemt innekatt før Mini kom:) Og dette har gått veldig greit. Vi har ikke latt katt og baby sove på samme rom. Men det var utrolig enkelt og endre kattens sove vaner og sted. Flyttet kattesenga inn på badet, og det gikk utrolig fort at kattepusen flyttet etter:)

 

Har lest et sted at om det er allergi i familien, er det katt som er den som utløser dette på verst måte. Min samboer er allergisk, og sliter med dette hver dag. Han er likevel så snill at han lar pus få bo her.....må selvsagt se det ann litt. Men siden far er allergisk, kan jo mini være det også. Har ikke merket noe til det, men har ikke latt katt være på samme sover rommet som Mini.

 

Sånn har vi gjort det.....

[Valiana]

Vi har hatt bedside crib, dvs liten sprinkelseng med bare tre sider, som henger fast i foreldresengen. Siden den er åpen, fant vi ut at vi ikke turte å la pus tilgang på rommet om natten.

 

 

Vi begynte å venne henne av rommet ca en måned før termin, og det gikk faktisk veldig greit. Hun var da innekatt. Det gikk også veldig greit da jenten vår kom, men etter en månedstid begynte hun å remje veldig på døren type 05.00 om morgenen, tydelig selskapssyk, og ble etterhvert også ganske rastløs inne.

 

Fra juni fikk hun derfor etterhvert lov til å begynne å gå ut (grunnen til at hun var innekatt var at vi bodde i en blokk, før vi flyttet til rekkehuset vi når bor i). Hun roet seg da inne, men kan fortsatt remje noe utenfor døren. Vi har da sett oss nødt å lukke henne inn på et annet rom frem til vi står opp. Dette godtar hun veldig greit.

 

Var ikke så veldig mye svar på det du lurte på, men tenkte det var greit å dele vår erfaring.

 

Hadde jeg hatt en vanlig sprinkelseng, som hadde vært i en slik avstand at pus ikke kunne hoppet over, så hadde hun trolig fått lov å være på rommet.

 

Sånn ellers går det svært bra med baby og pus. Pus ignorerer stort sett baby, og har aldri prøvd å legge seg oppå. (må sies at hun er en bedagelig anlagt dame på 15-17 år...)

 

 

 

[Junifrue]

Vi har ein kattefrøken på 3 år og baby på snart 8 mnd. Pus fikk ikke lov å være på soverommet fra før av, hun hadde en periode hu tisset i senga vår (!) så etter det var det adgang forbudt. Hun ignorerer stort sett babyen, men kan ligge stille og faktisk male når baby koser med henne, jeg holder da både i pus og baby så det ikke kan skje noe. Pus har en tendens til å ville ligge på alt som er babyen sitt: i vugga, lekegrinda, på leketeppet, men stort sett er hun fornøyd i sofaen. Baby er veldig begeistret for pus, ler og klapper i henda når hun ser pus:) Må faktisk stenge pus ute av stua når minien får mat, for minien blir så opptatt med å se på pus at hun ikke vil spise;) Men vil uansett ikke kjefte for mye på pus i forbindelse med baby, vil jo at de skal bli vant til hverandre.

[Mamma`n til Ole Kristian]

Nå skal de sies at pus ikke har vært interessert i Mini, ikke vil hun ligge i sengen eller vogna. Prøvet seg to ganger i lekegrinda, men stengte døra til stua noen netter og så var det glemt:)

 

Vi også stenger pus inne på badet på natta.....går fint:)

[ToneC]

Vi har to katter som er mye inne, men også litt ute. Stengte av soverommet mitt/babyen sitt i en stund før babyen kommer. Synes det er greit at det ikke er fullt av kattehår der babyen skal ligge:-). Det har gått veldig fint. De har nå fått tilgang til et annet rom som er "deres". Ellers så er det endel mjauing om natten her også (grrrr..), mest fra han ene, men da slipper jeg han ut. De var litt skeptisk til baby i begynnelsen, men har latt de få snuse godt på han og ikke jagd dem bort når de vil lukte. Matfar her bar også babyen inn når vi hadde vært på sykehuset, så koste jeg med begge kattene. Nå går det superbra. Eller har egentlig gjort det hele tiden. Viktig bare at kattene også får MASSE kos når babyen kommer:-).

[Mius]

Hei Vi har en liten kattefrøken på 2 år og en liten babyfrøken på 8 måneder. Katten er en innekatt og hadde alltid sovet mellom hodeputene til meg og mannen. Men en måned før termin begynte vi å avvenne henne, for det var uaktuelt å ha henne på samme rom. Det er jo en kosepus som elsker å ligge inntil oss, så min største skrekk er at hun skal "kose" med småen ved å legge seg over henne når hun sover.

Men det gikk helt fint å venne henne av å sove med oss. Hun koser seg i varmen på badegulvet og har tilgang til alle rom utenom soverommet. Når vi ikke er hjemme på dagtid stenger jeg soverommet slik at hun aldri føler behovet for å legge seg i barnesengen. Og når du har to katter har jo de selskap i hverandre, så det vil nok gå heeelt fint.

 

Ellers så må jeg innrømme at det var vanskelig å gi katten det den trengte når småen kom til verden. Katten ble usikker på den nye lille og jeg var livredd for at katten skulle legge seg på babyen eller at babyen skulle få hår i munn og ansikt. Katten hadde en periode der hun plutselig begynte å sleve, det var nok et uttrykk for mistrivsel en periode. Det var faktisk mer utfordrende enn jeg hadde sett for meg,

 

Men nå har vi heldigvis funnet en helt fin rytme og alle er fornøyd. Katten koser ikke med babyen, men lukter litt på henne nå og da. Når babyen sover er katten på meg som lim. Når babyen er våken går katten som oftest og legger seg. Og småen er skikkelig fascinert over pusen som vandrer rundt. Hun prøver å "kose" med pusen, dvs ta godt tak i pelsen og dra... Da løper pus uten å bite eller klore.

Happy ending

[Mumblenumber1]

Innekatten her i huset får ikke gå inn på barnerommet, men har ellers fri tilgang over alt. Foreløpig er jeg tydeligvis en ekstremt bortskjemt katteeier. Han kommer og sover sammen meg om han ønsker, babyen vil ikke sove på rommet vårt uansett, som egentlig er greit, for naboens røyking trekker plutselig inn på vårt rom noen ganger.

 

Katten hopper ikke opp i senger, barnevogner, lekematter eller vugger. Tar ingenting som tilhører baby. Kan si hei til baby men leker ellers for seg selv og forlanger bare at vi bytter vann og bytter mat til han daglig (for dette syns han er kjempegøy å være med på)

 

Ser jo at det selges kattenetting og lignende. Men har alltid har troen på at hvis man gjør et annet sted mer lukrativt for pus vil den foretrekke det. Pusen vår har kattemøbel og "sitt slott" i 2.etg, der sitter han og titter ned på oss, om han da ikke stirrer ut av vinduet sitt.