Utrolig mye en tar for gitt når en er frisk!

[Anonym bruker]

Har de siste månedene vært alvorlig syk. Ikke visst om jeg noen gang kom til å bli frisk igjen. Jeg gikk fra å være en aktiv, frisk og glad 26 åring til å bli sengeliggende i flere måneder og tappet for energi. (pådro meg en sykdom da jeg var i utlandet. Gikk ned 11 kg og lå innlagt på sykehus i flere uker.

 

Nå har jeg vært ute av sykehuset i 3 uker og kan endelig spise sånn noenlunde normalt(flere mnd siden sist). Jeg kan følge barnet mitt til skolen uten å besvime av utmattelse. Jeg er så lykkelig over å kunne spise en brødskive, gjøre husarbeid, gå på do alene, gå tur med hunden og kjenne vinden blåse i håret mitt. Kjenne frisk luft komme ned i lungene.(lå på isolat i flere uker og det tok knekk på psyken for å si det sånn, fikk ikke ha besøk av noen disse ukene).

 

Det er så deilig å kunne være mamma, kjæreste og venninne igjen. Ikke bare en syk kropp som ligger der å må ha hjelp til alt.

 

Det var så utrolig mange ting jeg tok for gitt før jeg ble syk. Små ting i hverdagen som egentlig betyr masse for meg, men som jeg ofte glemmer.

 

Jeg var heldig å ble frisk igjen og dette pågikk kun i ca 3mnd. Da tenker jeg: hvordan klarer andre mennesker dette i åresvis, og likevel holde motet oppe. Det er mennesker jeg beundrer.

 

Jeg håper at jeg klarer å sette pris på ting i hverdagen jeg tok som en selvfølge før. Bare det å klare å stå opp om morgenen, gå på do alene og komme seg avgårde.

 

Mistet i år en venninne i kreft og jeg blir flau over at jeg nesten knakk sammen etter noen mnd, mens hun kjempet til siste sekund og holdt motet oppe. Jeg skal bli mye flinkere til å sette pris på det livet jeg har og fremtiden som ligger foran

[Anonym bruker]

Er så enig med deg. Har ikke vært så alvorlig syk selv. Men mannen min er kronisk syk, og sykehuset er hans andre hjem. Men han klager ikke av den grunn.

[Anonym bruker]

1 ting er å takle sykdommen, noe annet er å takle dømmende mennesker og det offentlige i tillegg