Prinsipielt spørsmål om bidrag:

[Anonym bruker]

En jeg kjenner har barn som aldri vil være sammen med ham. Han prøver alt for å få sett dem, har vært gjennom mølla på FVK osvosv. Ingenting hjelper. Han vet at mor til barna er bitter og setter dem opp mot ham med ganske grove metoder. Er det riktig at han betaler 1250 mer i måneden per barn (3 barn), altså at han betaler bidrafg for det reelle samværet selv om han øsnker mer men blir motarbeidet?

[Anonym bruker]

nei

[Anonym bruker]

Selvfølgelig må han betale for reelt samvær og ikke for hvor mye han ønsker å se dem. Er han ikke fornøyd, og ikke kommer noen vei på fvk, så får han gå rettens vei da.................

[Anonym bruker]

Mor har ikke lov til å motarbeide samvær. At det blir gjort, er en ting, men det er ikke lov, og skal dermed ikke påvirke bidraget. Jeg tenker at han bør betale bidrag utfra ihvertfall minimumssamvær. Han bør kontakte NAV angående dette. De kjenner regelverket.

[Anonym bruker]

Nei?? Hva begrunner du det med, 23:16?

[Anonym bruker]

Ja, for det er det han har, og da koster heller ikke barna han mer når han har dem.

 

Hva han vil og ønsker, hjelper ikke på rabatter. Sånn er det med alt i verden.

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så enkelt, 23.18? Han har snakket med advokater som har frarådet rettssak og sier at det bare vil bli opprivende og forferdelig for barna om det dras gjennom retten. Mor og far bor på forskjellig sted og barna har bodd mest med mor siden de gikk fra hverandre. De har skole, venner og fritidsaktiviteter der. Han vil ikke få omsorgen for dem i retten, uansett hvor mye han måtte ønske det.

[Anonym bruker]

23.23 var hi

[Anonym bruker]

Skeptisk.

En mor har ikke, i motsetning til hva mange synes å tro, anledning til å nekte barna sine samvær med far, så sant det ikke ligger tungtveiende grunner for det.

En mor som driver samværssabotasje risikerer å miste hovedomsorgen til far.

 

Så faren burde i dette tilfellet bytte advokat og ta saken til retten om han ikke oppnår noe på familievernkontoret. Garanterer at han får samvær om han er skikket, og om han ønsker det.

 

For han er vel mer opptatt av å få være sammen med unga sine enn å slippe å betale bidraget?

[Anonym bruker]

 

Er delvis enig i det du sier, i prinsippet så kan ikke mor nekte samvær, men hun har jammen sabotasjemuligheter så det holder om hun ønsker. Og det gjør denne moren. Det som holder faren til disse barna fra å gå til retten, er frykten for at det skal skade dem enda mer. Det er også lite trolig at retten velger å flytte dem, da de har bodd hos mor siden minste barnet var 3 år, har alle sine venner på det stedet som mor kommer fra hvor de har bodd hele livet sitt. Så det er ikke så enkelt.

 

Leste et sted at det ofte er de som har best omsorgsevne som backer ut i slike saker, nettopp fordi de vil skåne barna for den belastningen en rettsprosess og alle de konfliktene, forhørene og potensielt store endringer i livssituasjon en slik rettssak kan føre med seg. Utrolig synd på de barna det gjelder.

 

HI

[Anonym bruker]

Altså, hvis det er slik at barna har bodd hos mor mesteparten av tiden og bor hos henne nå, så er det jo klart best for barna å bli hos moren.

Ønsker far at barna skal flytte fast til ham? For det kan han nok bare drite i.

Far får neppe hovedomsorgen, men samvær, DET får han.

 

Hvilke sabotasjemuligheter mener du mor har? Hvis retten gir far samværsrett, noe de helt sikkert gjør, så kan ikke mor holde igjen på dette uten å risikere å miste hovedomsorgen til far.

[Anonym bruker]

---den med best omsorgsevne som backer ut?? Det tror jeg ikke...

 

Hvis han vil, så gjør han det. Mor kan ikke sabotere annet enn at hun hjernevasker barna. Om han går til retten får han samvær, hvordan kan det skade barna?

[Anonym bruker]

HI

Mor i dette tilfellet har psykiske problemer. Hun klarer blant annet ikke å gjøre barna trygg nok til å være borte fra henne. De er konstant bekymret for henne når de er borte, samme hvem de er hos. På overflaten er hun nok skikket som mor. Disse barna har bodd hos mor mest hele veien, men vært mye hos far også. Spørsmålet for faren er om det vil gagne ungene å dra dem gjennom en rettssak for å få et papir på at han skal ha samvær, når de allikevel ikke vil og gråter store deler av tiden de er hos ham. En rettssak vil jo ikke endre på det.

[Anonym bruker]

Det er ikke barna som skal gjennom en rettssak, men foreldrene.

Hvis mora har psykiske problemer, og i den grad at det går utover ungene, så ville jeg vel sendt en bekymringsmelding til barnevernet.

 

[Anonym bruker]

Ja, det er foreldrene som skal gjennom rettssak, men ungene skal jo høres i den prosessen... Dette er også en mor som ikke skjermer ungene sine for noe, så de vil bli dratt inn i det som om de var voksne

 

Vet at en terapeut på FVK har vurdert å sende bekymringsmelding til BV på bakgrunn av erfaringer han har gjort seg i familien det gjelder, men tror ikke det ble mer enn snakk dessverre.

 

Men nå har tråden spora helt av

[Anonym bruker]

Dette er jo et spm som har ulike svar.

Men dersom mor ikke vil/greier å sende barna til far, så trengs det et system

som kan fange opp denslags konflikter. Det er altfor mange som har det slik!

 

Men man har uansett plikt til å forsørge sine barn, så ja, jeg tror jeg mener han må betale...