Hvorfor er det slik?

[Anonym bruker]

Jeg prøver å hjelpe, sette riktige ting i gang.. Dette er noen som har bedd om hjelp...

Jeg kommer hjem, og møter bare surhet... Nå er jeg ganske følsom her nå, akkurat denne uken.. Men det har skjedd så mye..

jeg har ikke lov til å vise følelser eller være sur.. Men andre her, de kan være sure hele dager, uten at det er feil!!!

 

Blir såå lei......

 

 

[Anonym bruker]

Noe sier meg at det er viktige ting i denne historien vi ikke får med oss her.

men bevares, det er sikkert fælt.

[Anonym bruker]

Hæ? Forklar problemet.

[Anonym bruker]

Ok, kort forklart.

Jeg har en famillie som trenger hjelp. Det er unger der og også voksne som har bedd om hjelp. Jeg prøver å hjelpe så mye jeg kan.. og overnatter der ofte..

Jeg prøver å finne ut riktig hjelpemiddel for de, og være på møter osv...

Vil egentlig ikke gå mer innpå det..

 

men, om jeg f.eks må reise hjem noen dager, så er det FRYKTELIG feil! Jeg blir møtt med surhet og frekker setninger. De blir sure, og leie mot meg.. Sier jeg meninga mi, og forklarer at jeg har andre ting jeg må gjøre ++.. Så kommer alle i mot meg på en måte.

Alt ansvaret faller på meg på en måte, og jeg blir møtt med bare negativitet, uansett hva jeg gjør...

 

Hehe, sorry utblåsningen...

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Min første tanke var at de bruker deg. Skaff profesjonell hjelp. De er ikke så følelsesmessig involvert og det blir mindre konflikter mellom deg og familien din. Hvis du lar det går for langt kan det være med å skade eller i verste fall ødelegge relasjonen deres.