jeg er redd jeg skal bli som mine foreldre....

[Anonym bruker]

min mor er psykisk syk og jeg har bodd hos hu nesten helt fra jeg var født til jeg var 18, bodde et år hos pappa.

 

saken er at jeg sliter med deprisjoner, er redd for å ta kontakt med psykolog osv, for jeg er redd dem skal ta barna mine.

jeg har slitt siden jeg var 12år, sliter med følelse av at jeg aldri er bra nok, at alt jeg gjør er feil og at jeg er et misslykka misfoster.

sliter veldig med angst og tvangstanker.

 

mamma har alltid sagt hun elsker meg og skulle kose mye når jeg var liten.

men hun har egentlig aldri brydd seg, jeg fikk ikke oppfølging ang skole. måtte fra 2 klasse stå opp selv, lage mat osv. jeg hadde aldri skikkelige klær og utstyr.

mamma sov mye, så jeg har alltid lagd meg mat og ordnet meg selv, så lenge jeg kan huske.

 

 

da jeg var 12 flyttet jeg et år til pappa etter bv fikk saken sin igjenom.

alt ble værre, jeg begynte å kutte meg selv, stikke av, røyke hasj og ville ikke leve mer.

pappa kastet meg ut kl 12 på natta fordi jeg kom 15 min for sent hjem.

på vinteren i 25 minus da jeg var 13.

jeg hadde ingen venner eller familie å dra til.

pappa var voldelig uten at jeg vil gå noe mer inn på det.

 

 

jeg merker at jeg ikke har kontroll over sinnet mitt, må ofte gå unna gutten min når jeg blir sint, (blir redd for at jeg skal skade han som pappa gjorde med meg)

jeg har mange dager jeg bare vil sove (som mamma)

jeg sliter psykisk (som mamma)...

 

jeg er redd jeg skal bli som dem......

[Anonym bruker]

Eneste du kan gjøre for å IKKE bli som dem er å ta et oppgjør med deg selv og fortiden. Ta kontakt med psykolog.

 

 

Tror det er mer sannsynlig at du faktisk får beholde barnet om du tar kontakt med psykolog, enn om du ikke gjør det.

 

Det er ikke bra å ikke ha kontroll på sinnet sitt når man er rundt barn. Skaff hjelp, for din egen skyld og barnet sin skyld.

 

 

Hilsen løvetannbarn.

[Anonym bruker]

Jeg vil si to ting:

- Først og fremst er det veldig bra at du har funnet ut at du ikke vil bli som dine foreldre. På den måten har du en innsikt du kan jobbe med, og at du i ditt dagligliv kan ta valg utifra dine egne opplevelser som barn.

- Og for det andre er det veldig viktig at du oppsøker hjelp. Ingen kommer og tar fra deg barna selv om du sliter med deperesjoner og tanker om at du aldri er bra nok. Jeg tror du har veldig godt av å snakke med noen, og få den behandlingen din psykolog mener er riktig for deg.

 

Lykke til, så håper jeg du får det bedre i tiden fremover;)

[Anonym bruker]

Oppsøk hjelp - De tar ikke barn fra foreldre som oppsøker hjelp:)

[Anonym bruker]

Huff, kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Har selv vokst opp med psykisk syk mor, hun pleide ikke å si at hun var glad i meg osv, men hun lagde mat og jeg hadde ordentlige klær..Ble ikke behandlet bra, alltid tråkket på og kritisert, kontrollert..Foreldrene mine skilte seg osv....Har nå begynt å slite mer og mer med minner fra en vanskelig oppvekst og fått angst og tvangstanker...Søk hjelp..det har jeg gjort...Er blitt bedre og håper på å bli helt bra..

[Anonym bruker]

takker for svar!

kan jeg ta kontakt med psykolog selv eller må lege henvise meg?

 

[Anonym bruker]

Du må få en henvisning fra legen din. Legen din kan også hjelpe deg med en oversikt over psykologer i ditt område. Når du har fått denne henvisningen, så tar du en telefon til de forskjellige og spør hvor lang ventetid de har.

 

Kjempe bra at du tar tak i dette;)

[Anonym bruker]

Vi lærer alle mye dumt (og godt) i vår oppvekst som vi drar med oss. Det å vokse opp med psykisk ustabile foreldre har selvfølgelig laget sine sår hos deg, men terapi hos en god psykolog kan hjelpe deg til å sette pris på deg selv og til å takle både sinne og depresive problemer.

 

Du er oppegående som ønsker å komme deg ut av "mammaspiralen"! Bare at du sier at du ikke vil bli som henne tyder på at du nok neppe vil bli det :-)

 

Få fastlegen din til å sende deg til psykolog. Få hjelp og muligheten til å bryte ut av mønstere!

Barnevernet tar ikke barna fra mennesker som søker hjelp og er åpne for forandring.

Du klarer å snu dette med hjelp av psykolog hvis du virkelig vil :-)

 

Lykkel til!!