Endelig har jeg hatt en flott dag med barna mine!!

[Anonym bruker]

Av og til så blir hverdagen bare et eneste dragsug hvor det alltid skal bli bedre neste dag, uke eller måned.

I disse periodene glemmer jeg nesten helt å trekke pusten, det føles som om det er fem hundre baller i luften og det eneste jeg klarer er å røre dem såvidt. Hverdagen handler plutselig om å karre seg igjennom til lørdag for da DA skal man ta igjen alt man har forsømt i hele uken, så skal man bare bare og så var det mandag igjen.

 

Det verste i disse periodene er at etterhvert husker jeg at jeg har glemt å le! Da er det allerede for sent, jeg er midt i virrvelvinden og det skal fortsatt bli bedre neste uke. Det faktum at livet bare er plikt irriterer vettet av meg og jeg vil bare gi opp alt sammen.

 

Så skjer det magiske, midt i all fortvilelsen over oppdagelsen at jeg ikke er superwomen klarer jeg å skape tid, Jeg klarer også å glemme at tiden flyr å bare koser meg med det viktigste i livet mitt.

Så selv om jeg har tapt både i vri åtter og gris, vært sistemann opp bakken, kommer til å være gul å blå etter et heller tappert møte med en noen bærtuer så har jeg hatt en flott dag og det beste er at den stemmen. Den stemmen som i de siste tre ukene har påpekt at jeg har forsømt det viktigste endelig er stille. Iallefall helt til neste gang...