Fødselen deres? hvordan var sluttfasen?

[1frafør_1påvei]

Pressriene var definitivt verst!! kjentes ut som alt revnet opp der nede..brennende fakkel, som noen også nevnte lengre opp i tråden, er beskrivende! AU! Når jeg tenker på det, er jeg glad jeg er ferdig skulle heller hatt dobbelt opp med åpningsrier

[Vermilion]

For min del føltes det som en lettelse når jeg fikk lov til å presse, hadde rier uten pause i flere timer og laaang åpningsfase så var helt utslitt. Jordmor måtte tvinge i meg litt banan og sportsdrikk, hehe. Og ja, det var vondt! Spesielt når hodet stod halveis ute og måtte vente på ny ri som ikke kom, var sikker på at jeg spjæret både urinrør og klitoris! Gjorde heldigvis ikke det;) Det verste og beste jeg har gjort og gjør det igjen, trenger bare litt tid;)

[Ellois]

Jeg husker det godt som vondt! ;-)

 

Pressefasen varte litt over 2 timer her og jeg brukte ikke smertestillende. Så det kjentes, for å si det sånn! Men pressefasen var egentlig mest irriterende, for min del. Irriterende fordi jeg ikke klarte den aller siste kneika på hver ri og til slutt måtte ha vakum-hjelp. Ville helst klare uten, men var for sliten etter drøye 2 timer. Og riene begynte å dabbe av.

 

Men plopp, og så kom han ut. Men min hjelp og vakumet sin hjelp. Akkurat pressefasen da han kom ut husker jeg ikke som vond i det hele tatt. Det var heller alt som skjedde før.

 

Men en veldig fin fødsel, alt i alt! :-)

[Ellois]

Hm... Leste først de andre kommentarene nå og ser at noen beskriver åpningsriene som forskjellige fra pressriene. Sånn opplevde ikke jeg det.

 

Syntes ikke det var noen forskjell på riene i åpningsfasen og pressefasen i det hele tatt. Det gikk liksom bare i ett. Forskjellen var bare når jeg hadde nådd 10 cm og jordmor sa at jeg endelig kunne presse.

[Gjest <3gutt11&?2012+engler<3]

Hadde 15 minutter med pressrier før jeg fikk lov til å presse, det var veeeldig ubehagelig, men når jeg enderlig fikk lov, så var det fort gjort, ikke noe vondt, bare ubehageligheter der også. Ble klippet, merket at det "lugget" litt der nede, men det var det (de rakk ikke bedøve området, da gutten stresset ekstremt på slutten) Kom masse blod, så gutten ble lempet over til sin far, mens de prøvde å holde meg bevist.. Kom vel til meg selv etter 20-30 minutter

[♥lykkelig♥]

Her gikk vannet mitt, så hadde jeg "rier" i 29 timer ca med maks 15 sekunder mellom.. sliitsomt.. og var fortsatt i latensfasen, før de satte epidural og jeg fikk drypp. Fra de satte dryppet og epidural tok det 2 timer så kjente jeg enoorm pressetrang... :-P Klarte ikke ligge sitte stå eller noe.. men måtte jo ligge .. Presset i 20 min så var frøkna ute

[jippijegharfødt]

Fødte begge uten smertestillende. Fødsel nr 1 føltes kontrollert og godt veiledet. Den varte i 12 timer fra første rie. Hadde pressrier en stund og måtte bevege meg mye under pressriene for å få babyen ordentlig ned i bekkenet. Pressriene var ikke så smertefulle i seg selv, men babyen lå skjevt, noe som var veldig vondt, og så var det vondt når hodet sto i åpningen. Det skjedde noe rart også, helt på slutten da jeg lå og presset - mellom en rie - så vrenger hele magen seg. Babyen lå som en stjernekikker, men roterte 180 grader rett før hun kom ut. Det var ganske sprøtt.

 

Fødsel nr 2 varte bare 5 timer (var i underkant av 3 av de på sykehuset) og da følte jeg egentlig at jeg styrte alt selv. Hadde 7 cm da jeg kom , mne vannet gikk ikke, så det tok litt tid fra jeg kom inn til han var ute. Til slutt tok de vannet. Da begynte jordmor å journalføre og barnepleier begynte å tørke opp. Jeg reiste meg opp etter noen minutter og fikk pressrier og hodet til babyen sprengte i åpningen. Det var veldig vondt. Begynte å hyle "hallo!!, hjelp meg ned på senga, hva skal jeg gjøre, han kommer nå!" he he. Jeg ble hjulpet på en vanlig seng, men syntes det var ubehagelig og kom meg til slutt over i fødesenga. Etter et par trykk i ønsket posisjon var han ute. Sluttfasen på denne fødselen var helt klart mye vondere enn første gang jeg fødte, pluss at det hele føltes ganske kaotisk.

[jippijegharfødt]

Pressriene var forresten voldsomme hos meg og ved andre fødsel, selv om de ikke var så vonde i seg selv. Hylte som en urkvinne jeg og, hadde null kontroll over det. Første gangen jeg fødte så måtte jeg holde igjen under pressriene, måtte ikke det siste gangen.

[Skoobidoo]

Synes ikke fødselen var noe særlig vond før jeg kom til 8 cm. Da svartna det. Herremin... Jeg pressa vel 4 ganger for å få han ut, men klarer ikke skille på riene og smertene den siste timen. Føltes helt seriøst ut som en stor ri, uten pauser. Noe så vannvittig intenst og vondt, og var sikker på å dø. Brukte bare 2 t og 20 min fra 4 cm til han var ute, så det ble litt vel intenst for en førstegangsfødene uten smertelindring. MEN merklig nok gleder jeg meg til neste fødsel jeg... Alt i alt en utrolig opplevelse :-)