Fødselen deres? hvordan var sluttfasen?

[helene0: jan09+jun11]

Ble sittende å tenke på min egen fødsel og er stadig like overrasket.

 

Jeg kan virkelig ikke huske at pressefasen var vond i det hele tatt. Synes dette er litt rart, det er jo en voldsom ting som skjer!

 

Det er ikke sånn at jeg var følelsesløs der nede, for jeg kjente at legen romsterte rundt og satt vakuum. men ikke vondt altså...

 

Hvordan husker dere det?

[hippmamma]

Husker heller ikke at pressefasen var vond. Kroppen tok liksom over. Eller jo jeg hadde skikkelig bekkenløsning, så husker at jeg trodde skambeinet skulle knekke Det jeg husker også var at jeg var å sliten etter de intense riene at det var greit å føle noe annet. Epiduralen fungerte ikke på meg og hadde 15 sek mellom riene hele tiden, så var så sliten at jeg nesten ikke husker noe. Husker at legen satt vakum og pluttselig var alt over Husker jeg hele tiden sa jeg ville dø og at jeg AAALDRI skulle gjøre dette noen gang igjen. Men etter at gutten min kom, sa jeg straks at jeg ville ha en til <3 hehe ))

 

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Min første fødsel var lang og slitsom, og etter 15 timer med rier så presset jeg i ca 45 minutter. Siden jeg ikke hadde skikkelige pressrier, så måtte jeg gjøre mesteparten av jobben selv, dvs jeg presset på kommando og ren viljestyrke. Dette var sliiitsomt og ganske vondt, og jeg husker pressingen som det verste ved hele fødselen.

 

Min andre fødsel var derimot en styrtfødsel, på bare 2 timer fra første rie (1 time fra 4 cm). Da gikk pressfasen utrolig fort (10 min ca), med voldsomme pressrier, og jeg følte endelig denne veldige pressetrangen jeg hadde hørt så mye om på forhånd, men aldri kjent før. Det var smertefullt, men MYE bedre enn min første fødsel!! Selv om jeg måtte holde igjen på to rier da hun stod med hodet i åpningen og det er noe av det vondeste jeg har opplevd, så var det helt greit siden jeg fikk beskjed om at nå var det hele snart over (jeg tenkte bare - woooow, er det muulig?? Allerede..)

 

Så kort oppsummert; første gang- slitsom og vond pressfase, andre gang finfin pressfase, som jeg kunne gjort om igjen imorgen;) Selv om jeg opplevde 2. fødselen som myye vondere enn første totalt sett, fordi det gikk så altfor fort unna i svingene :/

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Fødte forresten uten noen form for smertelindring begge gangene..

[hippmamma]

Jeg også måtte holde igjen en stund faktisk. Fikk kraftige pressrier når jeg hadde 8cm. Det var det som var værst egentlig, for det klarte jeg ikke puste meg igjennom heller. Også når jeg endelig kunne presse så hadde jeg så lite krefter at etter 45 min måtte de til med vakum. Han satt også fast ved utgangen. Han var 16 dager på overtid og relativt stor.

 

Jeg husker mer enn jeg trodde. Har faktisk fortrengt en god del. Ekstrem tøff fødsel vil jeg si. Jeg kan ikke føde vaginalt noe mer, for å si det sånn!

[Jenny251210]

Hadde tøff fødsel. Ekstreme pressrier pga kraftig drypp. Varte vel i ca 5 timer. Fikk totalruptur, og ble operert rett eter fødsel.

 

Aldri mer!

[abella]

Denne fødselen hadde jeg voldsomme pressrier. De føltes som om de overmannet meg og hadde fullstendig kontroll over kroppen min. Jeg tror ikke jeg synes det var veldig smertefullt, men ganske tøft og veldig overveldende. Hadde en halv times pressefase.

 

Forrige fødsel hadde jeg nesten ikke pressrier i det hele tatt. Brukte 3 timer på å presse ut ungen. Fikk drypp og måtte bruke egne krefter og det jeg hadde av motivasjon og pågangsmot for å få ut ungen. Det var hverken smertefullt eller overveldende. Bare veldig slitsomt.

 

Jeg synes heller ikke det er vondt når hodet står i åpningen eller i det ungen kommer ut. Men jeg har heller ikke revnet noe. Jeg tror kroppen min er veldig god til å lage endorfiner (naturlig smertestillende) for jeg føler meg veldig dopa når jeg føder, selv om jeg ikke har fått noe smertestillende! :-)

[ToneC]

kom inn på sykehuset med 8 cm åpning, var veldig vondt med disse riene. Fikk epidural helt på slutten, så tok lang tid å få ungen ut. Synes ikke pressriene var vonde (men sikkert fordi jg hadde epidural). Synes det var vondt akkurat da hodet lå i åpningen, ikke ellers. Men riene før pressriene de var veeeeldig smertefulle. Kom med hyppighet på halvannet min nesten fra start.

[C.L.H85]

Husker veldig godt at det var vondt... Fikk til det såkalte ur skriket. Typen trodde jeg skulle dø og at han skulle være aleine med en liten baby;) He he. Hun kom med ansiktet opp og litt fort på slutten, men gjør det gjerne igjen;)

[Gjest Madolyn]

Jeg hadde en såpass rask fødsel (første vonde rie kom kl 14 og varte i 20 minutter; hadde full åpning kl 17 og gutten ble født 18:25) at jeg ikke fikk epidural, selv om jeg tryglet og ba... Det gjorde satans vondt og jeg hadde antakeligvis kastet meg ut av vinduet om det hadde stått åpent. Gråt, skrek så det ljoma på hele sykehuset antakeligvis... Tenkte at nå har jeg havnet i helvete og ingen kan hjelpe meg. Lystgass funka ikke i det hele tatt. Prøvde til og med å bli voldelig, slik at de skulle dope meg ned og bare skjære ungen ut Når jeg hadde fått full åpning skrudde kroppen seg nesten av; riene kom med lengre og lengre mellomrom og jeg kjente ikke noe trang til å presse. Så i en time lå jeg og prøvde å presse, men skjønte ikke hva jeg skulle gjøre, og det gjorde bare så vanvittig vondt, og det var INGEN fremgang...

 

Etter en time fikk jeg endelig riestimulerende middel intravenøst, og 25 min senere var gutten født. Jeg syns det var sinnsykt tungt å presse; jobba og jobba og jobba... Og det var som noen holdt en brennende fakkel der nede de siste ti minuttene; føltes veldig unaturlig for meg å presse da jeg kjente at jeg kom til å revne bare mer og mer... Nei fy f...; det er det jævligste jeg har vært med på.

[Skaubinna]

Fødselen har jeg motvillig fortrengt. Altså jeg husker det, men ikke detaljene lenger (heldigvis).

 

Jeg opplevde alt ved fødselen ekstremt skummelt. Slet med ekstrem fødselsangst gjennom hele svangerskapet, men ble presset til fødsel.

 

Jeg holdt på i 40,5 timer, fikk mer epidural enn vanlig etterhvert pga angsten min. Så jeg må innrømme at selve pressingen, den kjente jeg ikke i det hele tatt.

Det gjorde også at jeg heller ikke kunne kjenne pressriene, og presset på kommando fra jordmoren. Klarte det likevel på 30 minutter med litt revning.....

 

Jeg er dritstolt av meg selv som gjennomførte det og er stolt over at jeg har klart å føde verdens flotteste jente. Men jeg gjør det ikke igjen.

 

Jeg må likevel få si at jeg hadde en helt fantastisk jordmor som satt hos meg lenger enn skiftet hennes varte og holdt meg i hånden og pratet med meg. All ære til henne!!

[Gidder ikke!]

Samme her!

Det var bare godt å få presse. Helt merkelig egentlig, man hører jo alltid om fødsel at det som å bæsje en vannmelon osv, men akkurat det å presse ungen ut var barnemat i forhold til åpningsriene:)

[Carina har to små gull]

Jeg syntes pressriene var mye vondere enn åpningsriene. De klarte jeg lett å puste meg gjennom.Var verre når jeg skulle presse. Hadde 50 minutter med pressrier og hodet bare stanget ut og for inn igjen. Til slutt fant de ut at jeg måtte klippes for vevet var for trangt til at hun kom seg ut. Da jeg ble klippet kom hun på neste rie. Men gjør det veldig gjerne på nytt for syntes det var en fantastisk opplevelse å føde.

[min<3]

å presse ut babyen syntes jeg også var bedre enn riene..."deilig" med litt forandring:)

Men jeg hadde heller ingen pressetrang,så det føltes veldig unaturlig og skulle presse. Var nok derfor det tok 1t og 15 min før hele babyen var ute. Syntes ikke det var vondt i det hele tatt faktisk før akkurat siste presset og hele babyen kom ut. Da syntes jeg det var værre når jordmora tok tak i beinet mitt og dyttet det så langt bakover...hun trodde vel jeg var med i vm i turn eller noe:/

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Med de to første syns jeg pressriene var den beste delen av hele fødselen, men nå sist gang syns jeg sluttfasen var vondere enn første delen.... Snuppa satt visstnok litt fast, så jeg måtte virkelig, virkelig jobbe for å få henne ut mens de to andre var ute på null komma niks;)

[junijente2011]

Hadde trykketrang fra 5 cm åpning fordi hun var innstilt som stjernekikker,så det var virkelig en lettelse når jeg endelig fikk lov til å presse! Synes ikke pressefasen var vond i det hele tatt. Sved litt når hodet stod i åpningen,men ikke mye!

[Farrah84]

Synes pressfasen var det vondeste. Hadde ikke pressrier og måtte presse på komando og hver gang jeg presset kjentes det som magen skulle eksplodere. Måtte presse i 1,5 time og til slutt tok de ham med sugekopp, Synes også det å sette på sugekoppen var noe av det verste med hele fødselen.

[Junifrue]

Selv om jeg hadde en veldig kort fødsel var åpningsfasen sinnsykt vond, så når pressriene kom var det egentlig deilig å få noe å jobbe med. Det svei jo når babyen skulle ut, men selve pressriene husker jeg ikke som vonde. Tror det har med at åpningsriene er bare vonde uten at du kan gjøre noe med det, mens pressriene jobber man med.

[Jojo x3]

Takk og lov,jeg må presse, får jeg lov? var mine ord da pressriene kom. Hadde en lang og vond fødsel så var gla da jeg kunne begynne å presse for visste at da nærmet slutten seg. Slutten (pressriene:-)) varte i 61 min.

[Cybele]

Jeg er også en av dem som husker sluttfasen som det absolutt verste. Det var her mine "ur-skrik" satte inn, jeg klarte ikke ligge i seng, være i badekar, prekestol eller noe, jeg hang som et torturert fra etter vindushaspene helt til ungen var ute. Tror jordmoren måtte utøve en del yogaaktige positurer;) Gustav kom med den ene armen først, noe som visstnok gjør pressfasen og det at ungen skal "gli"/skrus nedover enda mere intens. 3 timer fra første ri, vet ikke om dte var styrtfødsel eller ei. Hadde bare 1 minutt mellomrom mellom riene, og kroppen skalv i store rykk hele tiden. Åpningsriene føles som om noen skar meg i ryggen med en motorsag. Likevel var altså den fasen hvor babyen skulle gli nedover det jævligste jeg noensinne har opplevd, og det jeg kommer til å grue meg fælt til ved en eventuel ny fødel. Ingen smertestillende.

[littlefairy]

Jeg syns pressingen var det værste og absolutt vondeste, men hadde veldig svake rier og presset mye på viljen og husker jeg bare ropte ut " si fra når jeg får ri så jeg kan trykke da!!!" var så frustrert, og ropte "kan dere ikke bare dra han ut da!" Haha... det er det værste jeg har opplevd....

Men har lyst på en til så skal klare meg gjennom en gang til

Håper bare at nestemann er litt mindre i hodet enn han her var...

 

Hadde bare lystgass som smertelindring, under åpningsfasen.

[Cybele]

Smertelinding heter det vel;)

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg syns jeg hadde en drømmefødsel! Men fikk epidural da, og den funket!! Når jeg hadde 2 cm hadde jeg 1 min mellomrom mellom riene, så jordmor bestilte epiduralen.

Fra 8-10 cm kjente jeg riene VELDIG godt, men det gikk fint hvis jeg pustet og konsentrerte meg.. på et tidspunkt lå jeg i fosterstilling og sa til sambo at jeg ikke gadd mer og ville reise hjem, da jordmoren nesten tvang meg opp i prekestolen for å få henne heeeelt ned i bekkenet (skal sies at jeg hadde gått, gått og gått før jeg fikk epiduralen). Brukte laaaang tid på å reise meg, og kastet meg ned i sengen når jordmoren hadde gått ut av rommet, hehe... Hadde ikke vondt når jeg presset, kjente bare at det var litt trangt når hodet stod i åpningen. Brukte 25 min på pressingen, og var i aktiv fødsel i 5 timer:)

Husker at jeg måtte stoppe å presse når hodet var i åpningen, og jeg fkk helt panikk fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre.. så da ropte jordmoren og barnepleier i kor når de oppdaget det "PUST!!!" hehe..

 

gleder meg til neste gang, må bare overtale sambo først:)

[Minimor85]

Jeg hadde åpningsrier i 15 timer og pressrier i 60 min. Riene startet kl 02, jeg var inne på fødeavdelingen 07 . Hadde 8cm åpning kl 12, og herfra gikk det treeegt.. til tross for at jeg gikk/sto med prekestol så og si hele tiden.. Var helt sinnsykt jævli vondt å ligge pga bekkenløsningen..

Fikk oxitocindrypp pga lite fremgang rundt kl 15, og her husker ikke jeg mer før ca 17 da jeg kunne begynne å presse. Kjente ikke pressriene selvom jeg fikk oxytocin, så presset på kommando. Men syykt spreng nedentil hadde jeg. Dritvondt.. og jeg var dødssliten... 18 var han ute.

Hadde ikke sovet på to døgn når pjokk ble født, så jeg gikk i søvnkoma den natta. Sov sammen med min kjære og babyen på barselhotell.

[magpie]

Jeg hadde jo hørt så mye om dette at mange fødende går litt i sin egen verden og hvordan kroppen overtar og hvor positivt mange opplever det å få trykke ut ungen..så jeg gruet meg ikje til den biten. Men jeg fikk en meget rask fødsel hvor riene kom så tett at kroppen ikje klarte å slappe av i mellom tid og åpningsfasen tok ca en halv time (?) så jeg opplevde pressriene som absolutt det verste. Det var helt ubeskrivelig vondt. Husker at jeg tenkte under veis at ungen har jo ikje plass å komme seg ut (han satt litt fast) og at jeg gleder meg ikje akkurat til å gjøre dette igjen. Takket være en fantastisk jordmor og god støtte fra samboeren var det aldri skummelt..bare satans vondt! Men på mange måter var jo dette en drømmefødsel: jeg revnet nesten ikje, ungen var frisk og fin og som sagt det gikk veldig fort. Men, vondt, det var det!