Gå til innhold

Hvorfor vil han ikke ha meg??


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 5 år nå, og er gravid i uke 27. med nr 2. Kjæresten min har i det siste blitt så merkelig og rar mot meg, og jeg kjenner jeg blir mer og mer frustrert over å ikke vite hvorfor han er sånn. Noen ting jeg kan nevne som er forandret seg er:

 

-Han tar ikke lengre initiativ til sex, eller kvalitetstid med meg. Hvis jeg synes det er lenge siden, så får jeg bare høre at det bare er for meg å spørre han om jeg vil ha oppmerksomhet fra han.

 

-De få gangene vi har sex, bare sukker han og virker totalt uinteressert når det er snakk om å gjøre en liten innsats for at jeg skal få orgasme. Det skal sies at det er jeg som gjør arbeidet selv akkurat der, men er bare ekkelt når han ligger å ser ut i lufta og på en protesterer når jeg sitter oppå han. Føler meg bare ekkel. Og nå har jeg sluttet å forvente at jeg skal få orgasme når vi har sex, og det virker som det basser han bra. Føler meg bare som ett alternativ til runking..ett hull å tømme seg i. Fælt å si det men...

 

-Humøret hans går opp og ned HELE tiden. Vil for det meste bare være ute med kompiser, og hvis jeg nevner at han kanskje bør være litt med barnet vårt (da har han kanskje vært borte fra oss hver kveld i en uke).. og når jeg tar det opp er jeg bare en masekjerring, som får han i dårlig humør

 

-Han ser ikke på meg lengre.. Jeg prøver å være pen og tiltrekkende for han, men de eneste gangene han kikker på meg, er når han skal kommentere noe som ikke er bra nok. Og det stikker langt inn i hjerterota, når man virkelig prøver, for så å føle seg spyttet på...

 

-Kan nevne ett siste punkt (selv om det finnes maaange flere eksempler).. Han prøver å starte krangler heeele tiden. Det er kommet til ett punkt nå at jeg bare ikke orker å gi respons når han begynner å skal fyre meg. Skjønner ikke hvorfor. Og dette er SPESIELT de dagene vi har avtalt å ha "kjærestekveld" eller å tilbringe annen kvalitetstid sammen. Da er han i veldig dårlig humør, og hvis vi begynner å krangle, så vet han at jeg ikke orker å ha noe "kosekveld", og "late som"... Så da setter han seg i sofaen for å spille playstation hele kvelden, mens jeg blir lei meg og går og legger meg,

 

Jeg føler jo på mange måter at han er ferdig med meg.. men når jeg spør han, så sier han at det ikke er noe, og at det sikkert bare er hormonene mine som tuller. Men jeg VET at det er noe, og begynner å bli helt tullete av å ikke vite hva som skjer..

 

Noen som har tips? Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre... han har knust selvtilliten i forhold til mitt selvbilde og sexliv. Jeg vet ikke hva han forventer av meg, og kjenner jeg er veldig stressa mtp. at barn nr 2 kommer snart. Uff.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kom deg ut av det forholdet mens du fremdeles har selvtillit igjen.

 

Tror du har det bedre alene med barna enn med en som ikke eier respekt for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14:19 her igjen.. kan jo være han sliter med at det kommer et barn til? Kanskje dere skulle gå sammen til jordmor.. det gjorde vi, det hjalp en stund, men ikke i lengden.. fordi han ikke ville være med mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

ja, jeg har tenkt tanken på å flytte fra han.. men er så nervøs for å ha to små alene. Men kjenner at det er utrolig tungt å leve slik som jeg gjør nå.. føler ikke jeg er bra nok noen plass. Har fått slike syke tanker om at når graviditeten er over så må jeg forandre meg (utseendemessig), for så å håpa på at han ser meg igjen. Men jeg vet jo at det bare er idiotisk å tenke slik. BAre føler meg ekkel og lite pen å se på når han er som han er mot meg.

 

Og det skal nevnes at han ikke viser noe interesse for den lille i magen.. Virker som han kjeder seg når jeg sitter å prater om fremtiden.. Er så tungt:/

 

Er mulig at det er pga. at barn nr to er på vei, men har prøvd å innvolvert han på ALLE mulige måter.. han er bare ikke interessert!

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff..jeg blir lei meg på dine vegne:( Jeg skjønner ikke hvordan folk (i dette tilfelle mannen din) får seg til å behandle noen slikt (ikke minst den man har valgt å leve sammen med!)

 

Det kan ikke være noe greit. Har du prøvd og sette deg rolig ned med han og virkelig spørre han om hva som er galt. Hvis han sier at det ikke er noe, så sier du at det må være noe! For hvordan han har oppført seg på mot deg er ikke sånn han pleide å være. Om du har gjort noe galt eller om han ikke liker deg lengre eller om han gruer seg til å få nr.2 o.l. Jeg hadde ikke gitt meg. Men tror da at det er viktig at du beholder roen under samtalen. Fortell han hva du har fortalt oss her inne. Om han begynner å brøle og skjelle, så bare prat rolig tilbake. Han finner (forhåpentligvis) ut at det blir for dumt og stå å brøle til en som prater rolig.

 

Jeg tror ihvertfall at jeg hadde prøvd det.

 

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff a meg :( Kan du prate med noen som kjenner deg godt, f eks moren din, og høre hva hun syns? Eller en god venn av deg? Det er sant at flere gravide blir ekstremt hormonelle, men her virker det som om det er mannen som har blitt vrang og en helt annen person...

 

Utrolig lett å sitte her bak pc'en min og si at du bør forlate ham. Men tenk. Når han ikke bryr seg om den lille i magen nå, hvorfor skal han gidde å bry seg når babyen skriker på natta? Det er NÅ det bare er kos..

 

Og det at han starter krangler for å slippe å være sammen med deg hver gang du prøver å gjøre noe koselig for dere begge; du bærer faktisk frem og skal føde hans barn!! ... Utrolig mangel på respekt og ikke minst vilje.

 

Hvordan er han med barnet som dere allerede har sammen? Er han en god far, bortsett fra at han behandler deg dårlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, kunne sikkert pratet med moren min, men det er ikke så lett for meg å brette ut om slike ting. Har litt vanskelig for å prate om slike ting, særlig når jeg føler meg så liten som jeg fjør for tiden. Er litt godt å "gjemme" seg bak anonymknappen, å bare få fortalt noen jeg ikke kjenner hvordan jeg har det. Vil jo så gjerne at ting skal ordne seg mellom meg og kjæresten, men er bare utrolig frustrerende å ikke vite hvor jeg skal begynne.. Jeg gjør hvertfall alt jeg kan komme på, men når ingenting fungerer sitter jeg bare igjen og føler at jeg rett og slett ikke er bra nok :(

 

Han er flink med barnet vi har sammen.. når han gidder! Å det er ikke så veldig ofte... :/ han prioriterer heller å farte rundt med kompiser.. og om jeg kommenterer det, så blir han bare forbanna og sier han ikke får ha noe liv uten om oss.. og på "trass" sitter han hjemme ett par dager, før det er ut igjen...

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd det samme og forklaringen for oss var dessverre at han hadde truffet en annen...

 

Det kan jo hende at han gruer seg til spedbarnstiden og at han vil være for seg selv og sammen med kompiser nå fordi han vet at det blir mindre mulighet til det når babyen kommer. Hvordan var han sist du var gravid når det gjelder sex da? Var han interessert i deg da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skjønner deg godt HI.. Hadde det likt for 2-3 år siden da jeg gikk gravid, Han viste ikke interesse for magen, følte meg uattraktiv og feit når han kallte meg "tjukka" på tull.. Ansiktet mitt føltes pløsete og fælt ut.

MEN ting ble bedre da babyen kom ut:) Nå er vi ikke sammen mere da.. men men. Kanskje parterapi kan være løsningen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som et godt gammelt eksempel på menn som får hetta.

 

Plutselig er han en satt mann med hus, stasjonsvogn, hund og to unger, ingen vei tilbake.

 

Mannen min hadde et snev av det han også, det gikk ikke utover meg her da, men han nektet å kjøpe stasjonsvogn og kjørte motorsykkel en stund..

Men så glei det over og han måtte bare innse at ungdomstiden var over og det var mest praktisk med en stasjonsvogn, hehe.

 

Det høres ut som mannen din er litt hardere rammet og rett og slett har gått inn i en egoistisk boble hvor han ikke ser at han rett og slett er slem mot deg. Hvor gammel er han?

 

Det kan godt hende han blir voksen, men det kan også hende han ikke klarer det før han har rast fra seg en siste gang med festing, kompiser osv. Dessverre er det noen menn som er utro, gjør det slutt og finner seg en annen også, før de plutselig blir voksne og ser hva de har ødelagt og gått ifra, da er det ofte for sent.

 

Får virkelig håpe mannen din våkner og ser hva han har, at han blir voksen snart.

 

Vet ikke hva som skal til for å vekke han, om du tar en pause fra hele familielivet og flytter ut et par måneder, vil han våkne da tror du. Eller er det det han ønsker, er han slem med deg fordi han ikke vil kaste deg ut men ønsker en slutt på forholdet? Er dessverre noen sånne menn der ute også, som er slem helt til kjærringa går, også kan de få klage og få medfølelse fordi de er forlatt..

 

Spør om han er villig til å oppsøke familievernkontoret med deg, da skjønner han ihvertfall at du mener alvor når du sier ting ikke er bra og at du ser noe plager han.

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Hi igjen her! Nå har jeg gitt det litt tid, og prøvd å pratet med han. Men han sier bare at det er hodet mitt det er noe feil med, og at jeg tolker alt i den retning at han ikke vil ha meg. Men jeg kjenner han, og merker at han ikke har interesse for meg lengre. Har i det siste prøvd å tatt litt mer initiativ til å ha litt kvalitetstid sammen, men han prøver alltid å ødelegge.. så på fredag fikk jeg NOK! Sa til han (i sinne, noe som ikke var så bra)- at jeg synes det var utrolig dårlig gjort at han prøvde å lure meg, og at jeg ikke kunne leve sånn lengre. Han bare gikk og la seg, og latet som ingenting dagen etterpå.

 

Det som er så dumt er at jeg har sagt det så mange ganger, men aldri turt å gått.. så han tror vel sikkert ikke på meg når jeg sier det.

 

Men har tenkt i hele helgen.. og føler jeg gjør det lurt i å gå. Det som er så "dumt" er at vi skulle flytte til andre siden av landet nå i høst.. men nå må jeg jo flytte alene. Å føde alene(!!!), samt være alenemamma for to små under 3 år. Jeg kjenner jeg er livredd :( og så er jeg så redd for at han skal finne seg en annen rett etter at det er slutt. Vet jeg ikke kan styre det, men JEG har jo enda masse følelser for han! Føler jeg står helt fast nå!

 

Noen som kan komme med noen støttende ord her? Jeg prøver å holde maska fremfor lillejenta mi, men det er ikke lett. Har vært våken i hele natt.. bare vil kaste opp, har det så vondt!

 

Men han ligger jo på soverommet og sover, og kunne ikke brydd seg mindre. Jeg håper kanskje innerst inne at jeg skal være tøff nok til å gå.. for så å flytte alene. Og kanskje han da innser hva han har mistet? Vil ikke innstille meg på det, for så å bli kjempeskuffa, men vil jo alltid ha et lite håp.

 

Off.. ble langt det her.. men jeg er så frustrert. Og når jeg har totalt knust selvtillit i tillegg, så føler jeg meg ikke så høg i hatten for tiden.

 

Vil bare forsvinne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å oppsøke familieværnkontor eller noe liknende. Det skader ikke å prøve dette.

 

Viktig at du prøver å snakke med ham rolig om dette, og understreke at du er glad i ham. Hvis du forteller at du vil gå, så er det nok lurt å la ham få vite at det er opp til ham å ta skrittet for å finne ut av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10:19 her igjen.

 

Du skriver i overskriften "hvorfor vil han ikke ha meg", men er det ikke viktigere at du spør deg selv "hvorfor vil jeg ha ham?"

 

Hvis du lager en liten liste for deg selv med hvorfor du gjerne fortsetter med ham så kanskje du lettere ser selv om du burde gå eller bli.

 

Hvis det eneste positive er at du er glad i ham og at han er far til dine barn, så blir det kanskje lettere å gå, hvis du har masse andre positive ting på lista di så vil du kanskje kjempe hardere for å beholde ham.

 

Masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte tenkte over hvorfor jeg vil ha han.. og jeg forstår det egentlig ikke. Tror det bare er det at vi har barn sammen, nr 2 på vei og mange planer for fremtiden. (Som jeg har lagt, for han gir faen)

Også har vi jo vært sammen i 7 år, så er noe med det å plutselig skulle bli alene. Føler jeg aldri kommer til å finne en ny.. Aldri finne en som vil bry seg like mye om barna mine som han gjør. Jeg føler jeg sitter låst i denne situasjonen. Alt er bare håpløst uansett hva jeg velger.

 

Og har foreslått parterapi, men han synes ikke vi har noe å prate om.

 

Skal prate med han i kveld, og si hva jeg føler (IGJEN),.. Men vet hva han vil si da... :"At jeg bare innbiller meg alt, og at han vil være sammen meg meg." eller han blir sur " og kaller meg mase/syte kjærring, og sier at jeg kan takke meg selv for oppførselen hans.) Og da er jeg tilbake til start.. han har fått valget, og han vil fortsette som vi har gjort det siste året.

 

Kan ikke bare noen komme å overta kroppen min litt, så jeg kan få en ferie? Er helt tappet for energi,og føler hele livet mitt er tomt og meningsløst. Er redd, ensom og såret. Unner ingen å måtte føle det sånn her...

 

HI

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10:19 her igjen...

Har du noen gang tenkt på at du kanskje ville ha mer energi hvis du er alene? Han er nok en av dine største energityver sånn det høres ut...

 

du er sikkert mer ensom i hans avvisning enn hvis du velger å være alene... Da er det tross alt du som bestemmer hvordan dagen din blir;)

 

føler veldig med deg! håper du finner en løsning du kan leve med!

En ting er iallefall sikkert: du fortjener bedre!

 

klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...