Er ikke mødre konsekvente nok?

[elin]

Menn og kvinner er ofte uenige om oppdragelse.

Foreldre & barn har laget en artikkel om nettopp dette:

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article699009.ece

 

Hva er du mest uenig med mannen din om, når det gjelder oppdragelse?

[Anonym bruker]

Jeg har ingen mann, men har alltid vært så konsekvent jeg bare kan. Og det har vært nødvendig. En gjør seg selv en bjørnetjeneste om en ikke er det. Poenget i det hele er å finne konsekvenser og metoder en takler selv, som mor. Ikke gap over for mye, men ta det som virkelig er viktig. Ikke straffe for normale småtrassinger og slikt, de trenger ikke straff, men grenser.

 

Nå har ikke jeg lest linken din, så vet ikke hva den sier når jeg skriver her.

 

Tror bare mange kvinner har lett for å falle for "krokodilletårer", og lettere får dårlig samvittighet enn hva menn gjør.

[Anonym bruker]

Jeg er alltid veldig konsekvent, nesten mer enn mannen min. Vi er generelt sett enig i måten vi oppdrar barna på, og har etter 9 år og fire barn aldri hatt en eneste krangel ang barneoppdragelse.

[Anonym bruker]

Jeg er helt nasi når det kommer til sikkerhet. Min mann respekter min "hysteri" og gjør ettersom jeg oppfatter det slik jeg har bestemt. Han er nok mer avslappet sånn i utgangspunktet, mens jeg alltid ser for meg en krise og får grusomme bilder i hodet mitt av at f.eks sønnen vår bil påkjørt på en parkeringsplass el.l.

 

Jeg og min mann er stort sett enige om oppdragelsen. Vi har våre samtaler der vi legger en plan når noe holder på å skli ut. Vi bli alltid enige om hvordan vi skal gå frem, og det viser seg gang på gang at vi faktisk får det til. Nå er bare barna våre 4.5 og 3 år, så kan hende vi får mer utfordringer med at vi ikke er enige eller finne gode løsninger etterhvert.

[Anonym bruker]

Vi krangler overhode ikke om barneoppdragelse vi! Begge er like delaktige og vi diskuterer oss frem til hva vi mener er rett. Har den ene bestemt noe mens barnet hører på, gjennomføres det. 3,5 år.

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min diskuterte barneoppdragelse før vi ble gift og fikk barn, vi synes begge at det i grunnen er et interesant tema. Vi fant ut at vi var ganske så enige om det meste. Om vi nå er uenige så viser vi det aldri foran ungene, later bare som vi er enige og går etter det som først ble sagt til ungene der og da. Så tar vi diskusjonen senere og blir enige om noe.