Jeg blir gal snart!!!!

[Anonym bruker]

En litt under 1 mnd igjen til den helsikas ultralyden hvor vi får vite kjønnet, kjenner at det klør i tenna av nysgjerrighet. Jeg er så frista til å dra rett til en privat klinikk og klore på døra deres til dem gjør som jeg vil! Jeg må vite det. Syntes det er grusomt å måtte vente. Helvetes hormoner! Gubben bare ler av meg og er så tålmodig atte.... For han sier han veit allerede hva det er, men der er vi ikke helt enige! Så jeg må vite hva det er. Og siden dette er mitt 2 barn har jeg faktisk inkludert bestemødrene litt og sagt at de kan godt få bli med på sykehuset å se når vi skal slik at de får sett litt på en ultralyd. Syntes det er bare så koselig for mamma og svigermor er fantastiske mennesker!

 

Jeg har prøvd plumbotesten, pendlet med en ring og alt som kan prøves for å "teste" kjønnet og hver eneste gang kommer det opp jente/gutt. Hadde bare disse testene gitt et å samme svar, veit jo at man ikke skal stole på dem men jeg er så forbanna nysgjerrig!!!! Drømmer om at svaret blir det jeg tror, veit innerst inne at det blir hva jeg tror. Men litt vanskelig når samtlige rundt meg forutenom svigermor tror noe helt annet. syntes tia skal gå fortere. Skal til legen denne uka for en kontroll og da skal jeg rappe ul maskinen hans, et lite apparat men jeg skal se om jeg klarer å se hva som befinner seg i magen min!

 

Så dette er mitt syte innlegg for dagen!!!

[Anonym bruker]

Du vet at det er ikke alltid man kan se og stadfeste kjønnet på ul? Ikke for å være kjip altså, men det kan være at du må smøre deg med tålmod til ungen kommer ut.

[Anonym bruker]

Så deilig å ikke ha større bekymringer i verden en kjønnet på barnet du venter

[Anonym bruker]

he he sitter å ler og nærmest gråter omhverandre her. Det er akkurat som den lille hører meg og kjenner meg så altfor godt for den driver på å sparker som en liten gal der inne nå Jeg har igrunn et veldig bra liv selvfølgelig skjer det mye man ikke kan kontrollere og da må man bare bite tenna sammen og prøve å puste rolig. Men du har kansje rett jeg har lite bekymringer i livet, men hvorfor bruke tiden man har her på jorden med å tenke så hardt over ting. Lev livet, ta avgjørelser og lev i nået. Noe jeg vil lære mine barn også. Og skulle noe grusomt skje, jo da har man hverandre og igjennom familie og venner finner man styrken og takler det meste.

 

Har gått fra desperat, til gapskrattende, til filosofisk på 10 minutter.... Sier bare, forbanna hormoner!!!

[Anonym bruker]

åååå.... shhhhhh.... veit dette. men jeg går ikke ut fra det rommet før ungen viser sitt sanne seg. Om jeg så må slå hjul for at ungen skal vri seg