Utroskap.. Dere som har fortsatt i forholdet.. langt

[Anonym bruker]

Så er det et faktum, samboeren har vært utro. Startet med uskyldig flørting, men utviklet seg fort til sex.

 

De som mener jeg bare skal pakke og dra fra han, kan holde meningene sine for seg selv, det er ikke det jeg vil høre om her.

Jeg elsker denne mannen mer enn det meste her i livet, eneste som kommer før han, er barnet vårt. Jeg er også gravid med barn nr 2.

Vi har slitt i de siste 3 måndene, vært en del krangel og uenigheter om det meste, og jeg innrømer at jeg sa en god del som må ha såret han noe veldig, og i verstefall har krenket han som samboer. Han var ikke utro for å ta hevn, men han var fortvilet og søkte trøst og anerkjenelse.

Han kom hjem og fortalte det med en gang, jeg har også pratet med hun han hadde sex med, de har svart på alt jeg har lurt på, og når hun dro, så syntes jeg det var litt lettere.

Det er nå 3 uker siden han kom hjem og fortalte det, og vi har så smått startet i parterapi. Jeg kan se på hele han at han angrer, og at han er livredd for at jeg skal ta med barn(a) hans og flytte fra han.

 

En liten djevel i meg ville spillt på det, truet med å gå fra han og lage et lite helvete, men jeg elsker han for høyt til å skulle gjøre det. Og enda utroskap er egenvalgt, så er jeg jo delskyldig i det, jeg krenket han på alle mulige måter!

 

Det jeg lurer på er om forholdet blir det samme igjen, om vi jobber bra nok med det? Føler dere alltid en bitterhet ovenfor mennene deres sine handlinger?

[Anonym bruker]

Huff så leit:( Jeg er enig med deg at man kan ikke bare gå, men prøve og kjempe for forholdet (spesielt når det er barn i bildet.

 

Det er en blogg om dette. Blanke ark og fargestifter tror jeg den heter. Les litt på den. Det er om ei dame som opplevde at mannen var utro, valgte og bli med han og hvordan hun bearbeider alt.

 

Lykke til, til dere!

[Anonym bruker]

Hei, for det første vil jeg si at jeg føler med eg. her inne vil du nok måtte regne med å få "dørmatte" komentarer, men drit i dem, du vet selv best om du har lyst til å fortsette forholdet.

 

Er selv i samme situasjon, fikk misstanken bekreftet i april. Vi har opp og nedturer, de dagene ting er vanskeligst tillater jeg meg å være kynisk, og tenke på barnas beste. Men en ting er sikkert, forholdet deres blir aldri det samme. Det betyr ikke at det ikke kan bli bra, og fungere, men aldri sånn som det var. Det er et for stort tillitsbrudd til det. Det som er viktig er åpenhet, og at mannen din forstår at han må være dønn ærlig, og svare på de spm du har. Vi har slitt med at han har lagt "alle kort på bordet", og så viser det seg at det hele tiden er pynting på sannheten, og bagatellisering. Slitsomt å oppdage nye sannheter hele tiden.

 

Bitterhet, vel foreløpig er jeg fremdeles fryktelig bitter (Hvordan KUNNE du, vi hadde en nyfødt hjemme), men som andre ting en kanskje har vært bitter for, så blir det vel bedre med tiden. Og for vår del vet jeg at det er riktig å prøve, og ikke bare hive mannen på dør. Og går det ikke, så får vi heller bryte opp, vel vitende om at vi har prøvd alt for å holde familien sammen.

 

Ønsker dere lykke til, det er tøft, parterapi høres ut som tingen

[Anonym bruker]

Synd å si det men, i blanke ark bloggen gikk mannen ut døra, og dama var så sikker på at alt var slutt at hun til og med skiftet strømleverenadøren over på seg, så gikk mannen til en annen, hun hadde vel egentlig dumpa han da eller? Selv om det klart føles som et svik så er vel ikke det helt det samme?

[Anonym bruker]

Vel, kan ikke kalle det jeg har en solskinnshistorie! for det var det virkelig ikke, og det er det dummeste jeg noensinne har gjort.

Jeg og samboer hadde tøffe tider, mye krangling og lignende. Jeg var livredd for å miste han, for det virket rett og slett som om han ikke ville mer. I bakgrunn av dette flørtet jeg villt med en annen som hele tiden gjorde det klart for meg at jeg var atraktiv uansett. Denne fristelsen vokste og vi endte opp sammen, men det stoppet ved kysset. heldigvis. men uansett syns jeg det var å gå for langt og angret allerede da. Samboer fant dette ut før jeg rakk å si noe og jeg fikk så hatten passa. om hvor ubruklig jeg var og at han hata det som hadde skjedd og denne andre personen, men han elsket meg av hele sitt hjerte. Jeg gjorde ALT for at han skulle bli med meg. Og det ble han. Han elsker meg så utrolig høyt, og klarte ikke gå fra meg uansett hva jeg hadde gjort. Mot at jeg kuttet all kontakt med den andre ville han at jeg skulle bli. det er i dag snart 1 år siden og jeg er gravid i 7 måned Vi har det bedre enn noen gang. Vi har vokst enormt på det og vi klarer oss ikke en dag uten hverandre. Han er virkelig alt jeg ser etter og omvendt. Nå ser vi bare frem til å møte verdens vakreste sønn

 

så ja, jeg er av de som mener du gjør rett i å kjempe for forholdet ditt det kan faktisk bli bedre enn det noengang har vært

[Anonym bruker]

09.41 igjen!

 

Det skal jo sies at han var litt i tvil når vi ble gravide så kort tid etterpå, han var ikke helt klar til å stole sånn på meg. Men i dag angrer han ingenting på at vi beholdt barnet og han gleder seg veldig

 

Jeg sier ikke at han ikke tenker på det. han har sine dager hvor han er gretten og kort mot meg, dette pga det som skjedde. og det har han all grunn til, så det har vi lært å leve med

han er jo også redd ikke hele sannheten har kommet frem, men det har den og han prøver å slå seg til ro med det

[Anonym bruker]

Jeg var utro en gang mot eksen min og det var tragisk. Han ble hos meg, men hadde aldrig tillit til meg mere, hvilket jeg skjønner mer enn godt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ser nå i etterkant at jeg må ha manglet noen viktige følelser for han. Vi fortsatte i to år etter det, og jeg angret og alt det men det var et edru valg å være utro, selv om jeg avsluttet dette fort som bare det. Jeg som har erfaring på dette selv kan si at i min situasjon var det mangel på respekt. Jeg har nå ny samboer siden 8 år og ikke en gang har jeg vurdert å være utro. Jeg kan med handen på hjertet si at jeg har tredobbelt med respekt for min nye samboer, og skulle aldrig finne på tanken selv med opp og nedturer. Utroskap er mangel på respekt, og kan man virkelig få den tilbake?

[Anonym bruker]

Ja er fortsatt i samme forhold etter at mannen min var utro.

Det har egentlig bare gjort oss sterkere,vi reiste bort en lang weekend med gutten vår å bare koset oss som en familie.

 

For jeg som ikke er den flinkeste til å snakke når det er saker som plager meg så skriver jeg det ned å han fikk lese det.

Kan se at han har angret helt siden dette skjedde for 2år siden,

Nå venter vi nr2,å han gleder seg.

 

Mangee ville nok dratt avsted men jeg er glad for at jeg ble.!!! Han er jo noe av det beste som har hendt meg,jeg både elsker han å er glad i han!!

 

Men vi ble sterkere i etter tid men...ikke alle blir det..

[Anonym bruker]

Beklager, skjønner ikke helt hva du mener.. Er det nå slutt mellom "blanke-ark-paret"?

[Anonym bruker]

Ang blanke ark. Nei, ikke slutt men i innledningen i bloggen, første innlegget forteller hun om når mannen var utro. han hadde sex med en annen etter at han hadde gått ut døra, og de var så enige om at forholdet var over at hun ordnet det slik at alt stod på henne, de hadde gjort det slutt før han hadde sex med noen andre, slik tolker jeg det i alle fall. Også kom han tilbake, og de ville fortsette sammen. Men om det er utroskap er jeg ikke helt sikker på. Mer, jeg vil ikke ha deg, men ingen andre skal ha deg heller? Jeg vet ikke, bare sånn jeg tolket det, fullstendig avsporing, og ikke det dette innlegget handlet om, og no hard feelings til blanke ark, jeg har brukt bloggen som støtte selv jeg, bare skjønte ikke helt historien der :/

[Anonym bruker]

Takk for svar dere. Har lest den bloggen som nevnes, men føler ikke at jeg kjenner meg igjen der.

 

Når det kommer til respekt, min oppførsel mot samboeren kan heller ikke regnes som respekt, når vi kranglet og var sinte på hverandre, gikk jeg fort til angrep med sårende komentarer, og enda jeg så dette såret han, så stoppet det ikke. Mange ganger tenker jeg at jeg fikk som fortjent, men han sier det ikke handlet om å ta igjen, han var bare fortvilet og opprørt over hvordan vi hadde det. Det som gjør mest vondt for meg er at han hadde sex med ei annen, mens jeg er gravid. Gir en besk smak rett og slett.. Men som jeg sier, vi har begge gjort feil i dette, jeg var respektløs, og det var han også. Samtidig som jeg konstant tenker: Men, jeg gikk ikke til en annen manns favn.. Samtidig som jeg til tider føler at jeg drev han til det.

Vet jo ikke sikkert, men tror jeg ville prøvd å gjenopprette forholdet igjen, om vi ikke hadde hatt/ventet barn også, dette er den beste mannen jeg noen gang har møtt, og tanken på livet uten, er faktisk verre enn det å fortsette. Innser jo at det blir en kamp for forholdet, men er målbevist på å klare det. Jeg vet også at han aldri vil "gå tilbake" til hun han var utro med, de er venner, men har aldri funnet hverandre tiltrekkende, han fant det lett å prate med henne om problemene våre, og hun ble vel litt for sympatisk. Men inntil videre har de ikke kontakt, jeg har sagt jeg ikke vil nekte de å være venner om de vil det, men inntil jeg og samboeren får et bedre forhold enn vi har nå, så ser jeg helst at de ikke prater sammen, og de begge respekterer det til det fulle.

 

HI.

[Anonym bruker]

Enig i det 09.47 skriver! Var selv utro mot min eks. flere ganger. Skjønte det ikke da, men i ettertid ser jeg det var mangel på respekt.

Var jo kjempe glad i han, og han tilgav meg. Heldigvis tok jeg til vettet å reiste fra han. (for han hadde aldri reist ifra meg)

I dag er jeg lykkelig med en ny mann. Har aldri tenkt tanken på å være utro. Og ikke minst; min eks er gift med en hyggelig dame som respekterer han.

 

Kjempe flott om det ordner seg for folk, men jeg tror ikke man elsker noen fult ut om man er utro. Min mening som sagt.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ok, nå skjønner jeg. Ja da er jeg jo forsåvidt enig med deg. Når det er slutt, så har man jo ingen forpliktelser lengere overfor sin ex..

[Anonym bruker]

Ja jeg som la ut tipset om bloggen.. Har visst misforstått den.

 

Beklager.

 

Men håper det ordner seg for dere alikevel.

[Anonym bruker]

Beste mannen du har møtt? Hadde mannen min lagt ut om problemene våres til en venninne hadde jeg blitt kjempe skuffet!

Slikt får en jammen diskutere med den det gjelder....

Håper det ordner seg for dere. Synes du fortjener noe bedre da. Du bærer tross alt på barnet hans, og han knuller en annen dame. Respekt?

[Anonym bruker]

En ting er iallefall sikkert:

du må slutte å klandre deg selv for å ha "drevet" han til dette! For det var hans eget valg å utlevere problemene deres til andre, og å være utro. Du kan på ingen måte lastes for å ha skyld i dette.

 

Greit du kan ha sagt endel ting du ikke er stolt av, men du virker som du har selvinnsikt nok til å se det. Og da bør du sikkert jobbe med det i framtiden. MEN det er fortsatt ingen god grunn til at den andre parten kan være utro for det. Da fikk han heller ta en "time-out" eller noe, og ikke involvere andre i forholdet deres.

 

Håper det ordner seg for dere. Har også tro på at forhold kan komme over en sånn kneik, dersom man virkelig ønsker det. Og man virkelig elsker hverandre.

[Anonym bruker]

Etter hva jeg har skjønt og erfart, er det vanskelig å gå til den det gjelder når man har det vanskelig. Og kanskje særlig når stemningen er dårlig, og sårende ord faller løst. Det er ikke lett å blottlegge seg da.

 

Vi damer har gjerne et annet fellesskap med våre venninner og andre kvinner enn det menn har. Menn snakker ikke ofte med hverandre om ting som er vanskelige i forholdet, men det gjør gjerne vi med våre venninner, mødre eller andre. Så veien er kort for å betro seg til en annen forståelsesfull kvinne, og da skjer gjerne utroskap.

 

Menn snakker helst om "ufarlige" ting med hverandre. Vet fra min mann at når han snakker med venner, går det mest i overfladiske ting, biler, interesser osv. Der knytter de bånd, men de utleverer ikke privatlivet til hverandre sånn som vi gjør. Så mange menn er gjerne mer sårbare i en vanskelig situasjon enn det vi er, og derfor går det gjerne galt. For den kvinnen de betror seg til, knytter de også nære bånd til. Og er hun mottakelig, omsorgsfull og øm, så ender det ofte med utroskap.

 

 

[Anonym bruker]

Gjør ikke saken noe bedre, åkke som....

[Anonym bruker]

Nei, det gjør det ikke. Men det er nå sånn det funker.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er også en av dem som har valgt å bli. Ikke noe lett valg, jeg har veldig sterke prinsipper mot utroskap, og ikke minst mot uærlighet.

 

Det verste for meg var faktisk ikke at han valgte å ha sex med en annen dame, men at han LØY meg rett opp i ansiktet. Det er ett halvt år siden nå, kommer til å ta mye lenger før jeg er ferdig med det. OM jeg noengang blir det?

 

Men når det er sagt, har hele affæren bragt oss nærmere og gitt oss et helt annet, mer åpent forhold (og jeg trodde vi hadde et åpent forhold tidligere, men det viste seg at det var ganske ensidig). Vi har fått god hjelp av psykolog. Så forholdet blir muligvis ikke det samme, det kan faktisk bli mye bedre.

 

Jeg er glad fordi jeg valgte å ikke kaste nesten 20 år på båten på grunn av dette. Tenker at han fremdeles er mannen i mitt liv, men han hadde et anfall av galskap: Helt ærlig, jeg kan ikke se at min mann og han som hadde en affære er den samme.... Kjente ham ikke igjen.

 

Akkurat som HI har jeg også vært utrolig stygg i munnen mot ham, noe som muligvis delvis kan ha ført til at han søkte seg til den andre. Men han hadde ikke behøvt å innlede et forhold til henne og love henne evig troskap. Så jeg kjenner ingen skyld for det, og det synes jeg ikke du skal gjøre heller. Han har ikke heller vært Guds beste barn mot meg, så vi er ganske så jevngode slik.

 

Forbered dere på et langt, hardt arbeid og mange tilbakeslag.

 

Lykke til til begge to!

[Anonym bruker]

Hei

Det er nå 1 1/2 år siden jeg fant ut at mannen min hadde vært utro. Han var desverre ikke ærlig nok til a fortelle det selv. Jeg var, som deg, gravid da jeg fant det ut. Han var ikke utro mens jeg var gravid, men ca seks mnd . tidligere. Vi kom oss til terapi i den mest akutte fasen og min mann går fortsatt til psykolog enda.

 

Så, hvordan er så livet etter utroskap...for min sin del går det veldig opp og ned. I perioder er jeg veldig lei. Det er vanskelig å stole på han, og jeg har fortsatt dager der jeg har mest lyst til å gå! I det daglige har vi det egentlig veldig fint og fungere veldig godt som foreldre sammen. Det er lite krangling og jeg har enda ikke brukt utroskapen mot han. Jeg merker at han blir fort engstelig og redd når jeg har mine stille og grublende dager.

 

Nå er det på en måte så "lenge" siden dette skjedde, så det er ikke et tema vi snakker så mye om lenger. Jeg kjenner derimot at jeg ikke har kommet langt nok enda, der jeg kan si jeg har lagt det bak meg. Skal foreslå en ny runde med terapi nå, det tror jeg kanskje vil hjelpe meg litt videre igjen. Om det fortsatt er oss to om ti år?? Umulig å si, men innerst inne så håper jeg det!

 

Lykke til videre. Du har en tøff tid foran deg!