Tenker med gru på fødselen...

[TrultemorM2Småtrulter+2012 :)]

...Derfor bare skyver jeg tankene vekk, egentlig... Har født to ganger før, og jeg vet jo at det går, hehe (selv om jeg etter første fødsel holdt på å stryke med pga styrtblødninger)... Men alle svangerskapene mine har vært utrolig tøffe, det er ni måneder som sliter meg totalt ut både mentalt og fysisk. Og da føler jeg liksom at når fødselen er igang, så blir det på en måte for mye, det topper seg. Jeg takler åpningsriene, jeg er vant med å takle mye smerte uten å gi for mye uttrykk for det. Men når pressriene starter så føler jeg at jeg på en måte mister denne kontrollen, og det er jo bare forferdelig vondt og "ukontrollerbart". Så det er altså utdrivelsesfasen jeg gruer meg til - og smertene det medfører i underlivet. :/ Andre som har det sånn??

 

Jeg nevnte det for jordmor når jeg var på svangerskapskontroll for et par dager siden, og hun ville berolige meg med at i og med at dette blir min 3. fødsel, så er det stor sjanse for at jeg kun trenger å presse to ganger, før babyen er ute - noen med tre barn som har erfaringer med dette? Om dette stemmer i de fleste tilfeller så er det jo på en måte litt beroligende, men jeg må innrømme at jeg fortsatt gruer meg forferdelig. Så jeg fortsetter å skyve tankene om fødsel vekk Heldigvis er jeg "kun" i uke 22, så er en stund til fødsel ennå... Men skal på en måte bli godt å bare bli ferdig med det og -dette blir nemlig vår siste!

[SNURF 5 GUTTER]

Det stemmer som jordmoren sier ut i fra min erfaring.

 

Nr 1 var det 1 times pressing. Aktiv fødsel 2 timer.

Nr 2 var det 3 pressrier. Aktiv fødsel 3 timer

Nr 3 var det 2 pressrier. Aktiv fødsel 1 time

Nr 4 var det 1 pressrie. Aktiv fødsel 50 min. Enda med knekt kragebein.

 

Er spent på nr 5 og det er jenta på veg. Har 4 gutter. Aktiv fødsel for meg er fra 5 cm. Da er det LYSTGASSEN min trøst.

 

Tro det går kjempe bra med dine fødsler og.

[TrultemorM2Småtrulter+2012 :)]

Oi, se det, ja...hehe Ikke værst... Du kommer kanskje ikke til å trenge å presse engang med nr.5 da, den bare sklir ut av seg selv? Hihi...

 

Moro å få en jente da, hun kommer til å ha mange storebrødre som kan beskytte seg opp igjennom, så der trenger du sikkert ikke bekymre deg, hehe Her blir det jente nr.3, og det blir nok vår siste, så ingen sjanse for begge kjønn her i huset, selv om det hadde vært stas. Men det viktigste er jo selvfølgelig at de er friske, kjønnet har jo overhodet ingenting å si... Men moro hadde det vært å fått "prøvd" gutt og, hvis du skjønner

 

Takk for at du svarte, snurf, jeg håper min tredje fødsel vil bli overstått med kun et par pressrier og