:(

[Anonym bruker]

Jeg er så irritert jeg sprekker snart!

 

Jeg er hormonell og utslitt av graviditeten allerede og jeg er bare i uke 11, har også en sykdom som gjør at jeg blir lett sliten og trett. Jeg jobber fra 10-18 + en time kjøring hver vei, hver eneste dag og trenger noen timer på å "komme meg" etter jobb. Jeg hadde lyst til å ta meg fri på lørdag for å ha dagen.

 

Vi skal i bryllup nå i helgen til to tidligere arbeidskolleger, noe som har vært planlagt i 4 mnd.

 

Jeg og mannen min har 2 barn hver, jeg har bytta denne helgen med min X så vi kunne dra i bryllup noe som vi diskuterte og kom frem til at sånn skulle vi gjør det. Jeg spurte mannen min i dag om han hadde bytta denne helgen. NEI det hadde han ikke, han skulle til å ringe sine foreldre å spør om de ville ha de på lørdag. Greit nok, men de bor 2 timer unna. Så jeg spurte om hvordan han skulle ordne det. Kankje jeg kunne kjøre de inn dit? Eller de kunne overnatte med oss. Jeg koker fordi han ikke tenker på noenting! Jeg er SLITEN, og de ungene hans er ikke akkurat de som sitter stille og hører på hva jeg sier. De bråker og herjer heeele tida.

 

Problemet er, huset hjemme ser ut som et bombenedslag siden jeg ikke har hatt energi til å rydde på uker selv om jeg hater rot, jeg klarer det bare ikke alene. Og visst de skal overnatte hos oss for å passe så må jeg rydde hele huset og da helst på fredag etter jobb og men de ungene springer rundt å roper.

Og jeg skjønner hvem som må stå opp å mate krapylene på søndag. MOI !

 

Jeg takler ikke mere.. Jeg er i ferd med å gå på en smell, men mannen min sjønner ikke det. Det skjer sånne ting hele tida, han ordner ut og har sine barn når det passer X'n hans, selv om det ikke passer for oss. Og visst jeg sier noe så får jeg slengt i trynet at jeg ikke liker barna hans, eller at han svner de..bla bla bla..jeg har det på samme måten selv men jeg ser på oss som en familie som skal fungere. Det gjør vi ikke sånn som det er nå med de to som styrer alt.

 

Greit nok dette er vår helg, men om det ikke var nødvendig å bytte mi barnehelg så kunne han åpnet kjæften å sagt no. Vi var enige.

 

Barna hans er for øvrig 8 og 11 så de er ikke 4 åringer som ikke eier respekt for noe, selv om de oppfører seg slik.

 

Kanskje jeg sutrer nå men, jeg er så leeeeeeei!

 

Han har en manipulerende 11 åring og en sutrete 8 åring og sier X'n HOPP så spør han faen om hvor høyt!

 

Hadde jeg lest dette om en fremmed så hadde jeg nok tenkt at det er ikke så gale. men det er faktisk verre

 

Sitter her på jobb og gråter i frustrasjon og smerter.. Vet ikke hva jeg skal gjør snart.

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke annet enn å trekke et stort lettelsens sukk av glede for at jeg ikke befinner meg i din situasjon, og heller aldri kommer til å sette meg i en sånn situasjon.

 

All ære til deg som prøver å få hverdagen i hop med dine, mine og våre, en medfølende klem kan du få, men mye annet kan jeg ikke hjelpe deg med dessverre.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Kanksje vurdere sykmelding?

 

Da jeg gikk med 5 mann (Dere har jo forsåvidt 4 barn fra før) var jeg så sliten i uke 12 at jeg ble sykmeldt med en gang.

 

Legen min har det som en regel føler jeg (heldigvis) at om en ikke fungerer i hverdagen foruten jobb så er en klar for å bli sykmeldt.

En må klare å ta seg av barna hjemme, samt gjøre det dagligdagse...

 

Du virker rett og slett utslitt, og da blir alt dritt. Ta vare på deg selv og få deg litt pusterom.

[Turtelduen]

Ja, jeg ville ikke være anonym... Meg som skrev 11:21 innlegget rett over...

[Anonym bruker]

Kan ikke sykmelde meg før i desember jeg begynte i denne stillinga 1 juni så da går jeg uten penger eller noe. Jeg har egen bedrift så jeg trenger pengene.

Jeg var hjemme i 2år før jeg endelig for skrittet å kom meg ut i arbeid igjen, selv om jeg ikke var bedre helsemessig. Feilen var kanskje å bli gravid men vi ville ha et barn sammen før det var for seint.

 

Jeg er 27 og har opparbeidet to firma fra grunnen, men pga korrupsjon og misunnelse og mye dritt i systemet kan jeg ikke påstå at jeg har gjort meg rik på dette.

 

Mannen min har forskjellige personligheter etter været, virker sånn.. ene dagen er han snill og følger opp, nesten varter meg opp.. mens andre dager så er han en idiot som mener at jeg er lat og ser bare på tv og later som jeg er dårlig.

 

 

HI

[Turtelduen]

Vet ikke åssen reglene er på det der. Men har du AS eller enkelmannsforetak?

 

Vi har AS og da får vi ikke noe de første ukene, men etter det får vi som vanlige folk...

 

Reglene for hvor fort en kan sykemelde seg vet jeg ikke, du må vel ha opptjent litt uansett... Men det er kjedelig... Hvor store er barna dine?

[Anonym bruker]

Jeg tror man må ha jobbet minst 6 mnd i en 18mnd periode for å få sykemelding.

 

Det er AS så reglene er etter 16 dager men har jobbet for kort..

 

Barna mine er 7 og 10, klart de er ikke noe "bedre" sånn sett på oppførsel men de forstår visst jeg sier til de at jeg er dårlig og trenger litt ro..

 

 

[Anonym bruker]

Ja, stemmer det... Så utrolig kjedelig...

 

Men du trenger å ha litt "alenetid" om en kan si det sånn...

[Turtelduen]

Meg som skrev over her...

Men ang oppførsel til sambo, ta det et tak og ikke gi deg. Dette er viktig for deg og han burde se på oppførselen sin...

[Anonym bruker]

Dersom du er ansatt i eget A/S har du sykepengerettigheter fra dag 1. Du må betale til deg selv de første 16 dagene, så overtar NAV. 6 mnd av 18 mnd har jeg aldri hørt om, så framt du ikke allerede har brukt opp 1 års sammenhengende sykemelding. Da må du jobbe minst 6 mnd for å opptjene nye rettigheter til sykepenger. Du har skremmende lite peilig mtp at du har startet 2 firmaer alene...

[Anonym bruker]

Du har gode ord du Turtelduen takk, det varmer

 

 

Jeg må bare prøve å gjør det beste utav det men det er vanskelig, jeg har hatt det vanskelig hele livet egentlig så jeg burde vel blitt vant med det.. :-/

 

 

 

HI