Ønsker å gå, men vet ikke hvordan.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Vi har ei datter sammen på snart tre år, og jeg har en sønn fra tidligere som jeg har hovedansvar for.

 

av diverse årsaker vil jeg ut av forholdet men vet ikke hvordan jeg skal gripe det an. Jeg har jobb og god familie som stiller opp.

 

Vi har hus sammen som jeg ikke har råd til å sitte igjen med siden jeg må kjøpe han ut. Og omvendt antar jeg.

 

Problemet med å forlate han er at han da ønsker å ha barnet hos seg mest mulig, (min. 50 %). Jeg ønsker at jeg skal ha henne og med "normalt" samvær annenhver helg og en dag i uka. Dette kommer vi nok til å måtte ta i retten-

 

Han ønsker bare 50/50 deling fordi jeg vil gå det er jeg rimelig sikker på. Han tar jo ikke halvparten av pliktene slik det er nå. Han tar jo ikke halvparten av kosen heller så. Men hvis det er slik at han vinner da så kan jeg ikke gå fra han og da er det jo allerede for sent.

 

Grunnene er at han drikker for mye til å ha 50 deling. Han drikker nesten hver dag og ofte drikker han for mye da han ikke greier å begrense seg. Han er da nesten umulig å vekke og jeg er redd han ikke skal våkne hvis det er noe

 

Tror dette er bedre hvis han har i blant fordi han da kanskje kan begrense drikkingen.

 

Men jeg har jo ingen beviser for at han drikker så mye. Det skjer jo stort sett hjemme bare og utad virker han som verdens mest sjarmerende fyr. tom pappa elsker han.

 

Grunnen til at jeg ikke går er dette med samvær og drikking. Så hva gjør jeg?

 

Rotete innlegg men har delt det opp slik at det kanskje går an å lese.

[Anonym bruker]

Det er vanskligt å få bevis vedr drikkingen.

[Anonym bruker]

Ja så da må jeg bare bli i forholdet til barnet er 12? Huff. Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Eller. vet jo at jeg bare må holde ut her da.

 

han er en grei pappa altså. Så samvær noen dager i uken har jeg ikke problemer med. Det tror jeg han skulle greie å skjerpe seg på. Men går det mer enn to dager mellom alkohol så drikker han gjerne enda litt mer..

[Anonym bruker]

Søsteren min gikk fra samboeren sin for nesten 1 år siden, han kan minne en del om mannen din. Drikker alkohol flere ganger i uken.

 

Han ville ha ungene 50/50, mest for å straffe henne og for å slippe betale bidrag tror jeg. Vel søsteren valgte å la han prøve..

 

Nå har det gått snart et år, og han har ikke ungene annet enn når hun ringer og spør om han ikke vil ha de litt snart. De skal på ny mekling nå og da blir det antagelig "vanlig" samvær.

 

Han maktet ikke å ha ungene 50%, bare det å skulle følge på alt fra ballett til fotball, sørge for at ungene kom seg i barneselskaper (med gave), sørge for rent tøy hele tiden, for at de har alt de trenger i skole og barnehage, matpakker, vennebesøk osv osv. Han hadde jo ikke tatt en brøkdel engang av ansvaret for dette da de bodde sammen, og så skulle han plutselig annenhver uke lage middag hver dag, vaske klær, holde leiligheten ryddig osv. Han hadde ikke sjangs, og det gikk ikke mange ukene før han hadde de mindre og mindre..

 

Hva tenker du om å la han prøve, vil han innse sin begrensing om han ikke maket? Eller er det en mulighet for at han kommer til å vokse med ansvaret og faktisk greie det fint?

Du vet jo egentlig ikke før dere har prøvd, eller?

[Anonym bruker]

Ja antagelig vil det ikke vare så lenge før han ikke makter mer men. Jeg er så redd han skal sovne og det skal skje et eller annet. Tror han kan greie seg eller skjerpe seg litt når ikke jeg er der men.

 

var i oslo på et møte for en tid tilbake.. når jeg kom hjem lå hun i sengen og hyyylskrek, han snork 1,5 meter unna. Hvis hun fulgte vanlige soverutiner (han la henne til vanlig tid) kan hun ha skreket et par timer hvertfall