Er du ikke takknemlig for barnebidraget?

[Anonym bruker]

Jeg har en oppfatning av at det er en utbredt holdning at barna i bunn og grunn er mors ansvar. En god mor gjør sin plikt fordi den er hennes, en dårlig mor er mer eller mindre ubrukelig som menneske. En god far påtar seg det "ekstraarbeidet" ungene innebærer for ham, men dette er jo selvfølgelig noe som ligger utenfor hans egentlige ansvarsområde. En dårlig far kan likevel være en god kompis og en strålende medarbeider.

 

En snakker ofte om fedre og samboere som er "flinke og hjelper til" med unger og husarbeid. Han er følgelig da også spesielt "snill". Hvis dette skulle vært tilfellet for alle kvinner også, hvor mange engler hadde vi hatt på jorden da?

 

Den dagen forholdet går i stykker og ting og barn skal fordeles og det blir besluttet at barna blir hos mor, er far oppofrende. Gjør mor det samme er hun svikefull og egoistisk. Hun har "gått i fra barna sine".

 

Det ligger også i kortene at enhver mor med respekt for seg selv skal forsørge barna sine økonomisk helt alene...helst. Hvis man mottar "almisser" fra far i form av barnebidrag, blir det ofte antatt at man ikke tjener særlig med penger selv, at man snylter. Nåde den moren som har penger til overs når barna har fått sitt, og som ikke har skammevett nok til å ikke bruke dem på en måte som syns. For det er klart at bidraget er en gave fra far til mor som mor skal være takknemlig for om hun får, og skjemmes over om hun krever. Tar hun ikke ansvar?

 

Nei, jeg gjør nok ikke det da... :-p

[Anonym bruker]

Så bra skrevet!

 

Ps! Veldig enig:-)

[Anonym bruker]

Der traff du spikeren på hodet! Er SÅ enig!

[mokkemikka12]

Den har jeg kjent på huden i mange år.