Er du ikke takknemlig for barnebidraget?

[Anonym bruker]

Jeg har en oppfatning av at det er en utbredt holdning at barna i bunn og grunn er mors ansvar. En god mor gjør sin plikt fordi den er hennes, en dårlig mor er mer eller mindre ubrukelig som menneske. En god far påtar seg det "ekstraarbeidet" ungene innebærer for ham, men dette er jo selvfølgelig noe som ligger utenfor hans egentlige ansvarsområde. En dårlig far kan likevel være en god kompis og en strålende medarbeider.

 

En snakker ofte om fedre og samboere som er "flinke og hjelper til" med unger og husarbeid. Han er følgelig da også spesielt "snill". Hvis dette skulle vært tilfellet for alle kvinner også, hvor mange engler hadde vi hatt på jorden da?

 

Den dagen forholdet går i stykker og ting og barn skal fordeles og det blir besluttet at barna blir hos mor, er far oppofrende. Gjør mor det samme er hun svikefull og egoistisk. Hun har "gått i fra barna sine".

 

Det ligger også i kortene at enhver mor med respekt for seg selv skal forsørge barna sine økonomisk helt alene...helst. Hvis man mottar "almisser" fra far i form av barnebidrag, blir det ofte antatt at man ikke tjener særlig med penger selv, at man snylter. Nåde den moren som har penger til overs når barna har fått sitt, og som ikke har skammevett nok til å ikke bruke dem på en måte som syns. For det er klart at bidraget er en gave fra far til mor som mor skal være takknemlig for om hun får, og skjemmes over om hun krever. Tar hun ikke ansvar?

 

Hvem er det som i all hovedsak formidler og forfekter disse holdningene? Det er kvinner. Nå er det på tide å våkne opp, ellers gidder jeg ikke å være kvinne mer. It sucks...BIG TIME!

[Anonym bruker]

Hehe, noen syke mennesker tenket nok slikt. Selvfølgelig er man ikke takknemlig for barnebidraget, Det er en selvfølge at man betaler for sine barn.

[Anonym bruker]

"Takknemlig" for bidraget? Nei, vet du hva! Når far ikke gidder å ha ungene engang, så får han vær så god å betale gildet. Det at han ikke tar del i det praktiske fører til økt bidrag, noe jeg finner helt rimelig.

 

Og han betaler så det svir, i følge han selv hehehehe.. skulle likt å se hvor det sved om han hadde hverdagen alene med våre barn

 

hmmm.. husleien og rentene på huslånet mitt viser lite utad, og det samme med strømmen og forsikringen...... Jeg vet hva bidraget skal være med å dekke, og derfor driter jeg i "bedrevitende" stemødre som er sure pga bidraget

[Anonym bruker]

Trenger ikke å være så veldig syk, det holder lenge å være stemor tydeligvis.

[Anonym bruker]

HI, hadde det vært opp til meg, hadde jeg gitt deg prisen for årets innlegg!

 

Det er akkurat slik det er, og du har fått satt ord på det på en fantastisk måte!

[Anonym bruker]

Er det en stemor som har kommet med dette utsagnet ja?

Her får jeg knappe tusen kroner fra Nav i bidrag ( forskudd). Hadde jeg ikke fått det ville faren heller aldri ha betalt. 1000 kr dekker ikke mye, knappe halve barnehageregninga på 2500 kroner.. Det koster å ha barn! Jeg betaler for leiligheten vi bor i, strømmen vi bruker, for maten vi spiser og for barnehagen og all utstyr hun trenger.. Han betaler ingenting. Så hva er det å være takknemlig for? For et latterlig utsagn.

[Anonym bruker]

Takk skal du ha )

[Anonym bruker]

Nei, overskriften er bare for å fange essensen i innlegget hvor jeg forsøker å si at som kvinne skal man nærmest være "superwoman" for å oppnå status: OK prestasjon, mens langt mindre kreves av en mann for at han skal få et praktfullt skussmål.

[Anonym bruker]

At kvinne er kvinne verst er vel et utsagn som dessverre stemmer meget godt. Vi damer kan gnåle alt vi vil om manglende likestilling hjemme, men vi er dessverre mye av årsaken selv også, gjennom hvordan vi behandler og omtaler våre medsøstre.

[Anonym bruker]

"Trenger ikke å være så veldig syk, det holder lenge å være stemor tydeligvis"

 

Det er slettes ikke alle stemødre som forventer at barnets mor skal være takknemmelig. Jeg er stemor og vil gjerne ha stebarnet oftere her, men moren velger å ha barnet nøyaktig nok til å få max barnebidrag. Det er hennes valg som vi respekterer. At barnebidrag ikke er noe man skal være takknemmelig for, og at det overhode ikke dekker kostnadene/tiden/innsatsen det krever å ha hovedomsorg tror jeg de aller fleste stemødre vet utmerket godt :-)

[Anonym bruker]

Enig med 20:16.

I likestillingssammenheng er vi kvinner som kamikazesoldater. Selvmordskandidater. Fullstendig uten evne til å stå sammen som medsøstre, men med en kvalmende evne til å kritisere og dømme hverandre.

Menn derimot står sammen. "Bros before hoes". Som en Idol-dommer sa som forklaring på at gutta som regel alltid kommer lengst: "Gutter heier på gutter. Og det gjør jenter og". Det tror jeg kan overføres til det meste.

 

Så kan man jo lure på om ikke kvinnen er det svake kjønn after all...

[Anonym bruker]

Ja, kanskje det var en grunn til at fordelingen ble så skjev i utgangspunktet....

[Anonym bruker]

Hehe. Jeg tror alle kan kjenne seg litt igjen i dette.