Anonym bruker Skrevet 29. august 2011 #1 Skrevet 29. august 2011 Min nærmeste vennine har akkurat født verdens nydligste lille gutt som er helt perfekt. Ammingen går så det suser og alt ser ut til å være i skjønneste orden. Men jeg husker tilbake til min førstefødte og det gikk ikke så lett, jeg hadde fødsels-depresjon og jeg husker de første ukene som et sant mareritt. Jeg har termin om 4uker og gruer meg som aldri før. Kan ikke skjønne hvorfor i all verden jeg ble gravid igjen. Jeg gråter, vurderer nærmest adopsjon. Vet ikke hva jeg skal gjøre for å faktisk glede meg til dette barnet kommer. Barnet er planlagt og jeg har ønsket og få flere barn, men det er nesten glemt nå. Er det noen som har hatt det på lignende måte?
Anonym bruker Skrevet 29. august 2011 #2 Skrevet 29. august 2011 Svangerskapsdepresjon? Jeg fikk det med nr 2, hadde fødselsdepresjon med nr 1.
Anonym bruker Skrevet 29. august 2011 #3 Skrevet 29. august 2011 jeg vet akkurat hvordan du hadde det, og har det...men nå har jeg bare bestemt meg for å "fake it,until you make it". rett og slett nekte hodet å lulle seg inn i depresjo., høres lettere sagt enn gjort ut, men jeg jobber faktisk i psykiatrien og vet man til en viss grad kan overstyre dette;)
Anonym bruker Skrevet 29. august 2011 #4 Skrevet 29. august 2011 Takk for svar. Jeg lurer bare på om det er noe håp for at dette kan gå bra? Kan morsfølelsen komme mer naturlig denne gangen? Vil jeg likevel være tryggere siden jeg har gjort det før?
Alva♂️♂️♂️♀️ Skrevet 29. august 2011 #5 Skrevet 29. august 2011 Jeg hadde fødselsdepresjon med min første. Ikke så veldig alvorlig, men nok til at jeg ikke fikk morsfølelsen på plass før etter lang tid, følte meg låst i morsrollen, gråt mye osv. I tillegg var ammingen et rent helv*** og det tok lang tid før jeg klarte å amme skikkelig. Med nr 2 var det ikke graviditeten og fødselen jeg gruet meg til, men barseltiden. Å være så lei meg, så sliten, stresse slik, føle at alt var fælt. Det kom sigende jo nærmere fødselen jeg kom. Men den gangen ble det slett ikke som første gang. Jeg forelsket meg helt i gutten med en gang han var ute, og ammingen gikk som en drøm. Hadde knapt nok barseltårer. Hadde det ikke vært for noen ytre faktorer, så hadde jeg hatt en helt nydelig barseltid med ham. Håper du er like heldig! :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå