Hjelp til nybakt trebarnsmor - jeg er så hissig!!

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Greier ikke å kontrollere temperamentet helt om dagen. Jeg er jo sikkert litt hormonell, men stakkars barna mine (og mannen)! Kjenner det bobler inni meg og humøret er på bånn. Kjefter mye på de to eldste barna, og det hjelper ikke når den ene er i trassalderen!

 

Har tre barn på fire, to og et halvt og to måneder. Sistemann fullammer jeg pluss at han har kolikk... Er nok litt i overkant sliten, men mannen min har vært hjemme til nå med permisjon og ferie etc. men skal begynne på jobb igjen i morgen, og da må jeg overta henting og levering i bhg i tillegg.

 

Gode råd tas imot med takk!!

[solfrøken-♂♂♂]

Prøv å få til en dag/kveld (bare noen timer) kun for deg selv... Ta hensyn til deg selv og babyen mens de andre er i bhg på dagen. Sov mens babyen sover og så tar du husarbeid senere (det går ikke fra deg)

 

Ellers har jeg ikke så mange andre råd, annet enn at du bare må prøve å slappe av.... (vet det er lettere sagt enn gjort)

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Huff, det er ikke så lett med det husarbeidet! I går sov minstemann utrolig nok på dagen og jeg spant rundt i huset og støvsuget og vasket og ryddet. Men det hjelper mentalt, jeg får helt panikk når det er rotete og skittent...

[*Lissi*]

Tror du rett og slett må hente deg inn igjen når babyen sover. Jeg har 5 barn, og minste er snart 9 mnd. Når hun var liten la jeg meg nedpå hver dag i begynnelsen. Ikke alltid jeg var så trøtt, men av erfaring vet jeg at jeg blir grinete når jeg blir det.

Husarbeid får heller komme i annen rekke en stund fremover:-) Det blir bedre!

[Odine!]

Får du spist nok? Smør ferdig skiver i forveien, så er det lettere å få i seg mat. Og husk å sove nok.

[mamma til lillingen]

Kanskje du bør ta det opp med legen din. Jeg følte det samme, og sammen med legen fant vi ut at det kanskje var depresjon. Snakka med psykolog, og hun ga meg oppgaver som feks slappe av i 2 timer hver dag, kun gjøre det jeg klarte av husarbeid, ærender osv, uten å ha dårlig samvittighet. Så måtte mannen ta seg av resten. Nå har vi bare ett barn, da, men kjente jeg var nær bristepunktet på flere tidspunkt. Var på randen av samlivsbrudd også, men heldigvis ordna det seg, da vi fikk "på papiret" at jeg faktisk var deprimert, ikke bare ei hormonell dritt-kjerring.

[kokosyklus]

Jeg har og vært skikkelig hissig , slik at jeg har tenkt at det har blitt et problem for meg. Jeg tenner på alle plugger og får lyst til å "ta den ene og denge den andre med" (som mamma sa til meg og søstra mi da vi var små..he he) ...

 

Jeg har begynt å gjøre noen øvelserffor meg selv. Det er ikke så mye som skal til, bare en bevisstgjøring av seg selv, slik at jeg ikke handler på autopilot. Bevisste handlinger er lettere å kontrollere enn autopiloten hvor jeg bare reagerer på samme måte som i går og dagen før der...

det funker for meg, men jeg må fokusere på det og tenke igjennom hvordan jeg skal forsøke å reagere mens det er rolig hjemme. Det blir en slags mental trening eller meditasjon i et rolig øyeblikk mens jeg bretter klær etc... Da har det på veldig kort tid blitt mye lettere å være den mammen jeg har lyst til å være, med klare grenser og kommunikasjon fremfor å bli sint og hyle til trassig treåring som ikke lenger synes det er straff å sitte på senga etter å ha kastet maten på gulvet...

Jeg mener ikke at man ikke noen gang skal bli sint, men slik jeg var kunne det ikke fortsette. Å bli like sint for filleting som når treåringen kaster maten på gulvet vil til slutt bare ende i at man ikke har noen respekt hos barna sine.

Lykke til:)

[Bad habits har tre små]

Jeg kjenner meg igjen. Og jeg har blitt god på å be om unskyldning. Jeg synes det er viktig å gjøre nettopp det, og å forklare hvorfor det innimellom rakner for mamma;-) Alt handler om søvn for min del. Har jeg sovet dårlig, reagerer jeg dårlig. I tillegg forsøker jeg så langt jeg klarer, å ha en kosestund med de to eldste før de sovner. Da ligger jeg i sengen sammen med dem. Prater litt, koser, forteller at jeg er veldig glad i dem. Snakker om hendelser i løpet av dagen. Forteller litt om min dag, spør om deres. Om det er noe de har lyst til å snakke om eller fortelle.

 

Når det gjelder mannen min, pleier jeg å fortelle på forhånd at jeg har sovet dårlig - da vet han at han ikke bør snakke til meg før jeg har fått i meg noen kopper med kaffe;-)

 

At det rakner for oss innimellom, er nok vanskelig å unngå. Men det må ikke bli normen - det som er vanlig og det som definerer oss. Jeg har gått ut, eller inn i et annet rom når jeg kjenner at det begynner å koke over. Noen minutter i stillhet hjelper meg.

 

 

[Turtelduen]

Takk! For innlegget!

 

Jeg har 5 barn, og føler meg så deprimert til tider... Humøret flyr, og jeg føler meg som verdens værste mor...

 

Men for min del så handler det mest om søvn. Dårlig natt = dårlig dag.

Og selvtillitten. Hatt endel motgang i form av familie, og sliter veldig med dårlig bilde av meg selv. Så er det en dag jeg føler meg som en bitte liten mus så går det utover mannen min og de søte barna våre.

Men er blitt mye flinkere til å ta kontroll over hvordan jeg er sånn som hun over over meg skriver. Mye handler om bevistgjøring av handlingen. At ikke alt går på autopilot.

Og kanskje finne nye måter å avlede tankene på... Her har treningen gjort mye for min del. Få ut litt "aggresjon" der ;-)

 

Lykke til, hør med legen din om du syns det går for langt...

[Gidder ikke!]

Ang. husarbeid, det er en skikkelig god investering i humør og tid å ha vaskehjelp en periode!

Jeg er helt i himmelen over det jeg :-D