Argh... Smålig kanskje, men likevel...

[Anonym bruker]

Må bare lufte, og høre om jeg er heeelt på jordet her... Og ja, jeg er hormonell ;-P

 

Er skikkelig lite imponert over mannen akkurat nå... Jeg er jo ikke overrasket for han har vist like mye engasjement ved begge svangerskapene,.. til tider i hvert fall...

 

Jeg har bekkenløsning igjen, med svangerskapsisjas,.. og den er ikke god nå!!! Har akkurat begynt behandling hos akupunktør, for det og div andre småplager. Skulle gjerne hatt både fysio og bassengtrening også, men har ikke råd eller mulighet til det nå, som hjemmeværende mamma. Akupunktør anbefalte veldig begge deler, for bekkenet er ikke bra i det hele tatt. Og alle muskler fra rygg til tå står i helspenn! Fått streng beskjed om å få mest mulig avlasting og hvile! Har sagt det til mannen også, og han er vanligvis flink til å ta med den minste, på et år, når han kommer hjem fra jobb og minimum en morgen på helg. Får ikke hvilt så mye på dagen i uka da jeg er hjemme med Vesla og sender storebror til skolen og tar han imot etter skolen etterfulgt av lekser og middag til alle. Og det går greit nok det altså. Men da er bekkenet skikkelig slitent til helgen, og fordi jeg har problemer med å sove på natta, så er det uvurderlig at mannen tar Vesla på morgenen enten lørdag el søndag, evt begge morgener så jeg kan hvile bekkenet litt ekstra et par timer. Og det vet han. Men han har et litt irriterende "problem" og det er å si ja til alt og alle som ber om hjelp til ting, uten å høre med meg først. Og ber de ikke om hjelp så tilbyr han det! Stadig! Og nå har han sagt seg villig til å hjelpe en kamerat å flytte inn langt oppi gokk. Han skal, neste uke, reise tidlig på lørdag, men sa at han da skulle komme hjem på lørdag efta så han kunne stå opp med unga på søndag i hvert fall. Og det hjelper jo litt. (bekkenet er helt ødelagt de mandagene han ikke har kunnet hjelpe til så det betyr ganske mye å få den ekstra hvilen!). Men så for en time siden eller noe så sier han at han har fått melding av en annen kamerat som skal oppover til samme sted samme helg og som lurte på om mannen min kunne være over der til søndag så de kan feste litt sammen! Okei, så er det jo koselig at de får treffes og se hverandre igjen, feste og kose seg litt. Jeg unner han jo det! Og vi har alltid vært åpne og fleksible når det gjelder sånt. Han trenger egentlig ikke spørre meg om "lov" og omvendt, men vi snakker jo om det og blir enige, siden den andre da må belage seg på å være hjemme med mini. Og hadde det ikke vært for at jeg er stor, tung og sliten om dagen så hadde jeg ikke tenkt mer på det! Men nå er jeg STOR, jeg er SLITEN og har mye plager og vondt pga bekkenet, allerede (3 mnd til termin). Derfor det er så viktig at jeg tar det pent og får behandling også, så jeg kan hente meg inn eller holde det i sjakk til fødsel og barsel. Mannen sa at han ikke hadde svart enda, og jeg sa vel bare et kort Javel, eller noe sånt til at han hadde fått mld. Drar han oppover tidlig lørdag og blir der på fest og sover over til søndag vil jo det si at jeg må ha begge unga alene hele helgen uten noe avlasting. Og selv om jeg unner han tid med kamerater så kjenner jeg at jeg blir skikkelig sur, for nå håper og forventer han at jeg skal svare og avgjøre hva han gjør i helgen. Om han kan bli borte hele helgen, eller må hjem fordi kona sier så..... Og jeg synes egentlig at han kan tenke såpass langt selv og ta den avgjørelsen på egenhånd, uten å legge det over på meg. Uansett hva jeg sier så blir det ugreit, enten får jeg dårlig samvittighet fordi jeg sier Nei, eller så kommer jeg til å bli sur fordi han drar (selv om det er jeg som har sagt at det er ok) og jeg kommer til å få ekstra vondt hele uka som kommer.... Synes det er skikkelig dårlig at han legger det over på meg!!! Og selv om han ikke har spurt rett ut om det er greit, så sa han det på en slik måte og lot det henge i luften etterpå,.. han har ikke svart kameraten enda eller sagt noe mer... Helt klart han ventet/venter på reaksjon fra meg før han svarer kameraten!!! Bare synes det er skikkelig urettferdig av han!!!!! Han vet jeg vil han skal være sosial med kamerater! Og han vet at jeg har behov for avlasting! Uansett hva som skjer nå så kjenner jeg at jeg bare kommer til å være sur fordi han lot det henge sånn på meg!!!!!!!!! ARGH!!!!!!!!!!!!

 

Vær så snill å gi meg noen tilbakemeldinger!!! Er jeg helt urimelig??? Eller har dere noen tips til hvordan jeg kan roe meg ned???

[Anonym bruker]

Skulle gjerne ha svarte deg, men måtte gi opp før jeg var halvveis i innlegget.

Med så mye repetisjon og ingen pauser (dvs linjeskift og avsnitt) var det nesten umulig å lese.

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg syns du er urimelig. Du klarer en helg alene. Han høres ut som om han vanligvis bidrar med sitt så du burde kunne unne han såpass.

[Anonym bruker]

Jeg unner han jo å ha det gøy med venner, som jeg sa. Men jeg vet hva som venter på mandag og utover uka,.. Med smerter i bekkenet, og da mener jeg smerter altså, ikke bare litt nedpress eller ubehag. Og jeg skal ha evne til å følge opp og stelle med ettåringen også da... Som sagt, så er akupunktør realt bekymret for bekkenet og min evne til å stå på beina! Sist svangerskap havnet jeg på krykker........... Og da hadde jeg ikke ei aktiv snuppe å følge opp...

 

Beklager repetisjon! Bare litt frustrert akkurat i øyeblikket...

 

HI

[Anonym bruker]

HI igjen...

 

Hadde det vært snakk om en fest her i nærheten, eller der for den saks skyld, fra lørdag ettermiddag til søndag så hadde jeg ikke sagt noe på det... Men nå blir han borte absolutt hele helgen...

[Anonym bruker]

Har hatt isjas og prolaps i svangerskapet selv, men unntaksvis har jeg klart ei helg alene. Men da har jeg jo ikke lagt opp til mer aktiviteter enn det mest nødvendige.

[Anonym bruker]

Jeg syns i første omgang at du ikke skal si noe. Lat som ingen ting. La han svette. Om han igjen tar det opp og prøver å hinte venter du til han spør ordentlig.

Da kan du spørre han: Hva syns du selv om saken?

 

 

 

Jeg vil vel si at selvfølgelig skal han ikke bli til søndag.

eg syns ikke han skal hjelpe til i det hele tatt på lørdag annen enn å hjelpe familien sin i en slik tid der du OG han har valgt å få enda ett barn og du er veldig dårlig.

 

Jeg er enig med deg. Han burde skjønne det av seg selv og jeg tror faktisk han gjør det, men om han klarer å få deg til å si at deg er greit mener han at han kan gjøre det likevel.

 

 

[Anonym bruker]

Synes mannen din skal være hjemme jeg.

Om det hadde vært omvendt, hva ville han sagt da?

 

Selv har jeg de siste ukene hatt skikkelig ryggvondt (er ikke gravid).

Om mannen her kunne gjort noe for meg for at det ikke skulle blitt værre, ville han jo gjort det. Men om han hadde reist bort over en helg og VISST at det ville blitt mye vondere fordi at han ikke var der og hjalp meg, da hadde jeg blitt skuffa.

Å ha de smertene du beskriver unner jeg ingen!

[Anonym bruker]

Avsnitt dame! Du må bruke avsnitt!

Gadd ikke begynne å lese en gang...

[Anonym bruker]

Du forklarer han det du har skrevet. (la det gjerne være kortere neste gang) og sier det ikke passer. At du er lei for at du må si nei, men du føler du ikke har noe alternativ. I tillegg syns du det er galt at du må ta den avgjørelsen for han, for han burde klare å sette seg inn i din situasjon såpass at han har svaret uten å spørre deg.

[Anonym bruker]

Takk for svar!!! Og for at dere holdt ut å lese hele mølja... ;-)

 

Godt å høre at det ikke bare er jeg som er urimelig, for jeg ønsker virkelig ikke å være det!!! Bare så skuffa over at han ikke kan ta avgjørelsen selv! Og jeg hater å syte om bekkensmerter og plager, for vi har jo mer eller mindre valgt helt selv å gå svangre en gang til, og måtte nesten regne med bekkenløsning igjen... Bah...

[Anonym bruker]

går det ikke an å kompensere litt? han reiser og blir hele helga, men du får ligge strekk ut hele mandag og tirsdag den tiden han er hjemme? altså fra han kommer hjem til dere legger dere?

forstår frustrasjonen, smerter er smerter, er ikke alltid folk faktisk fatter at vondt er vondt!

ellers synes jeg dt var et godt tips å fortelle at du ikke har lyst å si nei, men bare må.. helsa først!

[Anonym bruker]

HI her..

 

21:28: Joda, hadde jeg kunne gjort det så hadde det egentlig ikke vært så stort problem, hvis jeg kunne tatt det igjen liksom, men er ikke sånn bekkenet mitt fungerer har jeg skjønt. Blir det først skikkelig vondt så tar det så mye lenger tid å hente seg inn igjen også :-P Ikke enkelt!

 

Nei, jeg skulle gjerne gitt han en liten smakebit av hvordan det faktisk er å ha bekkenløsning, sånn at han kanskje tok det et hakk mer seriøst. Vurderer faktisk å ta han med til akupunktør og evt fysio hvis jeg kan få rekvisisjon fra lege (så det ikke blir så dyrt). Så kan de si det til han selv og forklare, for om jeg sier det videre bare så faller det liksom litt igjennom... :-/

[Anonym bruker]

Siden dere begge er svangre som du sier så får sikkert han bekkenløsning etterhvert han også, så da får du dra på helgetur mens han er høygravid hjemme med bekkenløsning, dårlig nattesøvn, halsbrann og sitsomme barn!

[Anonym bruker]

 

 

 

Linjeskift much?

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Mannen din bør ta hensyn til deg. Feste kan han jo gjøre etter at barnet er født. Når du sliter såpass som du gjør så er det rett og slett dårlig gjort av han å dra. Skal du slite deg gjennom helga, og ha det ekstra smertefullt uka etter, for at mannen din skal få feste? Nei vet du hva, den festen kan han ta hjemme om han absolutt må. Det er kun snakk om tre mnd til før bekkenet ditt begynner å komme seg igjen, og i de tre mnd bør han prioritere din helse. Det er tross alt du som må gå igjennom dette for at dere skal kunne få et barn til, noe må han også ofre!

[TPK]

hvis du er så dårlig i bekken/rygg at du "knapt" kan klare deg halve uken uten hjelp/avlstning fra mannen, kan du kanskje ta en tur til legen?

 

Hvis du blir (delvis?) sykemeldt, kan mannen ta over deler av permisjonen. Alle kan få hvile litt mer, og du trenger ikke slite deg ut før barnet kommer. (For meg personlig var de siste 2 mnd verst, energimessig.)

 

Ang. flytting denne helgen synes jeg han er litt urimelig ja. Ta deg en skikkelig prat med han, og forklar hvor mye det faktisk krever av deg å ha barnet en hel helg alene. Kanskje han bare kan være med en av dagene? Jeg skjønner jo at han hat lyst på en fest, men må det være så langt unna?

 

Uansett, mitt råd er nok å snakke med han. Få det klart frem hvor mye energi det koster deg denne aktuelle helgen, og at det i verste fall kan gå ut over omsorgen for barnet dere allerede har.

 

Lykke til! Gi oss gjerne en tilbakemelding"

[Anonym bruker]

HI igjen..

 

Ikke hørt noe mer fra mannen, men må innrømme at jeg sniktitta på tlf hans i går og så at han hadde sagt at han ikke fikk vært med å feste, fordi småbarnstilværelsen gjorde det vanskelig å være spontan.. Så da slipper jeg å bekymre meg, heldigvis. Skal ikke tenke mye mer på det, men irriterer med fortsatt litt at han måtte sjekke ut reaksjonen min før han svarte. :-P Har understreket av bekkenet ikke er godt om dagen flere ganger i dag, så han skal skjønne alvoret. Håper det hjelper Tusen takk for alle tilbakemeldinger! Godt å få litt oppbacking, så jeg ikke trengte å føle så på å være totalt urimelig

 

Skal komme meg til lege og fysio veldig snart for kan ikke fortsette å bli værre og værre i bekkenet og beina, skal jeg holde ut som mamma i 3 mnd til! Superdårlig samvittighet ovenfor de to "små" (skolegutten er jo ikke så liten lenger akkurat..)hjemme her... Men om 3 mnd er det gjort og da er vi ferdige for godt, og er en komplett liten familie på 5 Da vil det jo være verdt det!!!

[Anonym bruker]

Om han enda ikke var kommet hjem kl.02.36 i natt etter å kun skulle hjelpe med flytting har han nok blitt med på festen like vel og driter i ungen og deg.

 

 

Flott fyr.