Frustrert tenåing her.. Som vil vite hva dere MØDRE/FEDRE mener om dette.

[Anonym bruker]

Kanskje ikke stedet for en tenåring men... Vil høre hva dere mener om dette.

 

Jeg høres sikkert skikkelig uttakknemmelig for alt også videre. Men jeg er ikke det, blir bare litt for mye..

 

jeg har både yngre og eldre søsken.. De eldre har flyttet ut, nærmer seg 30år. Vi har vært under omsorgen til barnevernet, og vil helst ikke utdype grunnen til det..

 

Pågrunn av famillieforhold har jeg måtte passe veldig mye på søsteren min, noe som har gått utover fritiden min..Faren min jobber ikke, og er derfor hjemme - så det er ikke det som er problemet.

Etter jeg kommer hjem fra skole, så blir jeg satt til å passe på henne, foreldrene mine reiser gjerne på hotellturer og telttur ++, uten oss.. Og det gjerne hverhelg.

Nå i det siste driver jeg og en vennegjeng med russebuss og trening etter skolen. Jeg overnatter også en del hos venner akkurat pga dette.

Legger til at jeg IKKE har sovet borte på snart 4 år (før nå) har ikke hatt tid, siden jeg må passe på søsteren min...

 

Er jeg borte en natt, blir det ingen husfred dagen jeg kommer hjem, det er smelling med dører, roping, klaging.. det er rett og slett ett mareritt og komme hjem igjen... Det går fort over, men mens det påstår er det veldig vondt for meg, jeg har "ofret" 4 år og vært hjemme hverdag, utenom skoletiden.. Så syns jeg kan "forvente" å få overnatte borte litt nå..

 

Jeg tar med søsteren min på kino, bading, tar henne med for å se på russebilen og hun får lov å være med å "velge" russeklær, hva får jeg igjen? Jo, klaging, surhet. Jeg spørr tilogmed om jeg skal kjøpe ekstra smått, slik at hun og kan få... "Neeidaaa!!"

Og badingen i sommer, jeg betaler buss for oss begge, kjøper med litt snacks, og prøver å få til litt stemning.. Det går bra helt til vi nærmer oss hjem, da er det klaging igjen..

 

En eller annen gang blir det nok for meg og jeg kan vel ta meg skylden i å sende ett par vakkre roser engang iblant.. Men dette fordi jeg er såå lei.. Det blir jo den krangelen, helt til jeg velger å gå meg en tur / reise bort.. Jeg prøver å trekke meg - men da får jeg høre det når jeg kommer hjem, at jeg STIKKER fra problemene Mine...

De lar søsteren min hakke på meg, men om jeg tar igjen så blir det virkelig ille.

 

Er dette slik det skal være?

Eller hva tenker du om det?

Eller er det bare noe MAN må igjennom som tenåring? Er så lei og sliten.. Vet hva som venter meg hjemme etter skolen, og jeg har det faktisk bedre der enn hjemme..

 

Jeg er utrolig glad i både foreldrene mine og søsteren min! bare så det er sagt. Jeg er også takknemlig for å ha de, men føler at det snart knekker meg når det nesten forventes at jeg sitter hjemme hverdag, når jeg nærmer meg 18...

[Anonym bruker]

Ser det ble feil i overskriften "tenåring" ;-)

[Anonym bruker]

Vet du hva, og mulig jeg tar feil, men etter flere innlegg fra "venninnen til din mor" og nå et innlegg fra deg med samme skrivemåte så tror jeg ikke på dette lengre.

Sorry ass!

[Anonym bruker]

Tror ikke på meg lengre? Hva mener du?

 

Skrev inn her før å høre om dette er noe ALLE må gå igjennom slik at jeg bare må bite i det sure eplet, eller om det er noe jeg selv eller andre kan gjøre, for dette blir så utrolig slitsomt...

 

 

[Anonym bruker]

"Venninnen til din mor" har fått maneg råd her inne og siden hun har skrevet at hun har snakket med deg og formidlet disse rådene til deg så regner jeg med at du allerede vet hva vi synes om saken. Ja, om den er reell da.....

 

17:47

[Anonym bruker]

Hva skjer egentlig?

[Anonym bruker]

Okei, og hva så? Om noen andre skrevet om MINE famillieforhold og hvordan situasjonen er her, fra før... Hva hjelper det meg?

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke normalt at man skal pålegges så mye ansvar for småsøsken, og noe økonomisk ansvar skal du hvertfall ikke ha.

 

Er du/dere forsatt i kontakt med barnevernet? Isåfall synes jeg du skal ta det opp med kontakten din der.

 

Det er helt tydelig at moren og faren din trenger veiledning iforhold til foreldrerollen.

[Anonym bruker]

For noen dager siden ble det skrevet et innlegg om denne tenåringen. Hun som skrev innlegget var "venninnen til mor" og hun spurte om råd. I tråden skriver hun at hun snakker med denne tenåringen og forteller ham hva vi skriver her inne. Og masse blablabla....

Hun har skrevet innlegg om dette flere ganger og nå skriver liksom denne "tenåringen" innlegg om samme saken.

 

Lukter TROLLERI TROLLERA lang vei!

 

17:47

[Anonym bruker]

Det er akkurat det jeg spurte om, ikke om andre har skrevet om situasjonen før :-)

 

Er ikke under barnevernet nå, nei... Aner virkelig ikke hva jeg skal si/fortelle eller be om hjelp for, om jeg oppsøker barnevernet...

Litt usikker sånn sett :/

[Anonym bruker]

og om DU ikke vil ta det JEG; en tenåring; skriver her inne, og prøver å be om hjelp, seriøst.. Så kan du også la vær?

 

 

[Anonym bruker]

Minner meg veldig mye om min barndom.. Kjenner meg mye igjen i det du forteller, gidder ikke utdype min historie nå.. Men det jeg kan si er at det gikk ikke over, ble bare bedre etter at jeg ble voksen og flyttet ut. Flyttet ut 19 år gammel, nå er jeg 24 og har en 2åring.

 

Ikke snakk om at noen besteforeldre skal sitte barnevakt for barnet mitt, men det forventes at jeg passer lillesøster!

 

Så det du kan gjøre er vel å få deg jobb, flytte ut, og sette grenser og lære å si nei (som ikke jeg klarer helt ennå...)

[Anonym bruker]

Du er straks 18 leser jeg. Men du har en mors ansvar. Og det er ikke riktig!

 

Jeg er nå 28 år, og da jeg var på din alder var jeg på skolen på dagtid, jobbet 2 kvelder i uka og annenhver lørdag.

Når jeg ikke var på skole/jobb, så var jeg med kjæresten min og vennene våre, jeg var på shopping og cafè med venninner, jeg var på fest de helgene jeg ikke jobbet.

Hjemme var et sted jeg knapt nok sov, som regel slengte jeg bare fra meg sekken, gjorde leksene, skiftet og stakk ut!

Ofte overnattet jeg hos kjæresten min (han bodde nærmere skolen enn meg) og når jeg var hjemme gjorde jeg "normale" huslige sysler som å rydde mitt eget rot, lage middag en gang i blant og tok trappevasken en gang i måneden.

Det var ikke forventet noe mer av meg, jeg tror i bunn og grunn foreldrene mine var fornøyd med at jeg skikket meg såpass bra som jeg gjorde.

Jeg har ikke yngre søsken, heller ikke eldre.

De venninnene mine med yngre søsken var barnevakt i ny og ne, stort sett hvis foreldre skulle på foreldremøte eller på butikken. Aldri hele helger!

 

Nei, dette er ikke noe man MÅ gjennom som tenåring og jeg synes det er forferdelig trist at de "beste" årene dine blir brukt på denne måten. Det er nå du skal leve, ha det gøy og være med venner!

På den positive siden så flytter du vel ut etter vgs og da har du et knapt år igjen... hvis foreldrene dine ikke kan snakkes til fornuft så har du i hvertfall den trøsten.

Om ett år er du fri!

[Anonym bruker]

http://www.dinbaby.com/forum/thread/143495414

[Anonym bruker]

Hvor gamel er søsteren din?

 

Jeg forstår heller ikke hvorfor du ikke flytter ut og leier deg en hybel. Jeg flyttet ut da jeg var 16 år og har klart med strålende.

 

Du kan søke nav om at dine foreldre må betale deg bidrag frem til du er ferdig på skolen. Og selvfølgelig få barnetrygden frem til den slutter.

[Anonym bruker]

Syns disse inleggene var veldig forskjellige jeg men.

[Anonym bruker]

Ja, er på jobbjakt, og har sett etter en hybel men desverre så er det ikke mulig at jeg får betalt leien med tanke på bare stipend og lønn... (stipend: 1000, lønn: 1000kr (om jeg er heldig)..

Jeg har vært innom finn.no blant annet for å sjekke, har sett om jeg kan få borteboer stipend noe som er umulig..

 

 

Om ett år er jeg fri ja.. er slik jeg og tenker.. Men er litt vanskelig å tenke på at jeg må gå gjennom dette ett år til, har jo allerede vært noen år

Søsteren min fyller straks 14 år..

 

Men nav, hjelper de folk under 18? Har fått den beskjeden at nav ikke hjelper om man er under 18, så har aldri prøvd meg på kontoret dems...

 

 

[Anonym bruker]

Kontakt barnevernet, de kan hjelpe deg både praktisk og økonomisk med å flytte på hybel om de er enig med deg i at det beste er å komme seg ut av barndomshjemmet.

[Anonym bruker]

Du får ta opp studielån da, det er det verdt om du sliter sånn med å bo hjemme. En god del av lånet blir jo stipend også når du tar opp max.

[Ugl@]

Tenåringer skal få lov til å være barn, i den form at de godt kan ha oppgaver og ansvar, men ikke slik at det innskrenker mulighetene for å være normal tenåring som henger med venner og har en fritid utenom skole og eventuelt arbeid.

 

Har selv en 13åring, han sitter barnevakt av og til, men ikke til langt på natt eller over natten, kansje et par-tre timer mens vi voksne gjør noen ærend, er på kino eller besøk. Men han får også lønn for den jobben. Ellers så må han jo hjelpe til hjemme, med litt husarbeid, matlaging og vedlikehold, men ikke sånn at det går utover fritiden. Litt arbeid har han bare godt av, pluss at det er en fordel å ha innarbeidet endel arbeidsvaner og lære litt før man selv en dag skal stå på egne ben.

 

Situasjonen du beskriver her i HI er langt over det jeg anser som en tenårings ansvar. Jeg har selv yngre søsken og da jeg var tenåring så hjalp jeg jo til feks når pappa var ute offshore, hentet dem hos dagmamma/ sfo de dagene mamma jobbet sent, lagde middag, hjalp til med husvask osv, men jeg hadde fritid, overnattet hos venner/ kjæresten, festet og sløva som andre tenåringer.

Som voksen har jeg sett at det var en fordel at jeg hadde had endel ansvar, særlig da jeg ble ung mor selv som 19åring. Jeg kunne barnestell og viste hva det krevdes å ta vare på barn, men jeg kan ikke sammenligne ansvaret for mine søsken mot det å ha ansvar for min egen sønn, for det var alltid tydelig at det var mamma og pappa som var foreldre, og at vi barna var søsken.

 

 

[Anonym bruker]

Slik det høres ut for meg så har ikke foreldrene dine skjønt at det er DE som har blitt foreldre. De har fått et barn, men ønsker ikke å være bundet lenger, slik man er mens barna er små og bor hjemme. Og så beleilig at de har en stor datter de kan dumpe ansvaret på!

 

Nei, dette er IKKE normalt! Det kommer en dag hvor dette blir ditt ansvar, men da for DINE barn! Nå skal du bare være ung og fri, bruke livet ditt på skole, jobb, venner, kjæreste og alt det en vanlig 18åring bruker tiden sin på! Og barneoppdragelse faller ikke inn i denne kategorien!

 

Du får ta kontakt med barnevernet. Fortell dem hva som skjer, og krev å få barnetrygden og barnebidrag! For dette var drøyt!

[Anonym bruker]

Jeg mener selv at jeg kan passe søsteren min, være med å holde det ryddig hjemme, lage middag engang iblant, ta med søsteren min ut på tur ++... Jeg vil jo det! Men ikke såå ofte at det går utover min egen fritid, og at foreldrene mine skal ha fri..

Føles feil ut at jeg skal være reserve-mor til søsteren min, det er meg hun kommer til om hu er lei seg, gråter eller har noe på hjertet.... blir litt dobbeltopp for meg og, uansett jeg ønsker å stille opp for henne så mye jeg kan!

 

Også er det jo litt vanskelig å skulle passe på henne, med tanke på at vi begge er tenåringer... og det fort kan bli mye tull...

Kan heller ikke huske at mine eldre søsken ofret så mye, da jeg var yngre...

 

Syns jeg overdriver noe om jeg tilkaller barnevern?

Uansett jeg føler selv jeg burde komme meg vekk her ifra, før jeg går på veggene...

 

 

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

tenåing jaa ahaha

[Anonym bruker]