3 1/2 år og veldig trass. Trenger tips

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Han har alltid vært veldig bestemt og egentlig ganske krevende. Alt er egentlig bare nei, og han gjør alt han ikke får lov til. Føler at jeg sier nei tusen ganger om dagen. Trenger noen tips til noe som kan fungere, for det her tapper utrolig mye for krefter. I bhg er han blid og fornøyd, og oppleve ikke at han er sånn der. Men hjemme blir han en helt annen, tester ut alt av grenser.

[Gjest Filifjonka]

Går det an å endre på grensene, slik at det blir litt færre nei og litt mere muligheter for ham til å utforske?

 

I stedet for å nekte ham å gå i kjøkkenskuffene, fjern knivene og alt som er farlig og legg det i øverste hylle i skapet. Så kan han utforske skuffene så mye han vil. For eksempel. Fjern duker, vaser og pyntegjenstander fra høyder han når, og gjør hjemmet ditt "sikkert". Så kan du heller sette fram den grusomme vasen du fikk av tante Olga og som du hater, så kan han øve seg på å ikke knuse den ;-).

 

Gi ham valg i alle situasjoner der det er mulig, for å minimere mulighetene for trass. Dersom du vet at han vil ha leverpostei på brødskiva, og derfor smører det på uten å spørre, risikerer du å utløse raseri og trass. Spør derfor hver gang.

 

Sørg for at grensene du faktisk setter er absolutte, og la ham erfare at det ikke hjelper å utfordre dem. Men ha så få regler og grenser som overhodet mulig.

 

Jeg har levd i mange år uten duker på bordet (med unntak av voksduk på kjøkkenbordet, den lå der hele tiden), jeg har begynt med det nå som yngste er 8. Tenk positivt: Jeg slipper unna en masse stryking :-).

 

Dette ble litt rart skrevet. Det jeg prøver å si, er at du må minimere antallet nei, dermed blir antallet trass-utbrudd også færre. Sørg derfor for å barnesikre så godt at dette er praktisk mulig. Og ikke tenk bare på å beskytte barnet, tenk også på å beskytte eiendelene.

 

Og ikke si nei for å si nei. Hver gang du er på nippet til å slippe ut nei, du får ikke lov, si heller: Jeg vet ikke riktig. Jeg må tenke litt på det. Du skal få svar om fem minutter. Ja, jeg vet at han ikke kan klokka, men barn godtar ofte slike svar. Men da MÅ du også tenke på saken, og du MÅ svare rimelig kjapt. Men med denne metoden kjøper du deg litt tid. Så kan du tenke: Er det han spør om, gjennomførbart? Har jeg tid nå, eller kan jeg være med på det etter middag/i morgen/ til helga?

 

Jeg mener at ting som er farlig skal avvises blankt. "Mamma, kan jeg gå tur langs motorveien?" er et godt eksempel på farlig. Da er det ikke tvil. "Mamma, kan jeg få klatre i epletreet?" hører ikke nødvendigvis til i denne kategorien. Er det ikke farlig (for ham selv eller andre), så vurder det i det minste. Og hvis svaret blir nei, så kan du begrunne det.

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Takk for svar. Tror nok mye av grunnen er fordi jeg starter det med nei. Vet egentlig hvis jeg setter meg ned å forklarer han hvorfor og sier at du e.eks kan bade etter bhg eller i morgen så godtar han det. enn å si nei, ikke i dag eller nei, ikke nå. Men det handler vel om min tålmodighet og det å ta seg tid til å forklare han hvorfor.