Alle dere som har vært i barnefordelingssak!

[Anonym bruker]

Jeg har blitt saksøkt for hovedomsorgen til gutten min på fem år, og er ganske fortvilet. Det er ikke barnevern eller omsorgssvikt inne i bildet, men faren gjør alt for å fremstille meg som en bitch som prøver å skvise ham ut av sønnens liv, noe som er fullstendig feil!

 

Vær så snill, gi meg alle de tipsene dere har! Hvordan skal man forholde seg i retten, til sakkyndig? Hva skal man si/ikke si? Hva blir vektlagt?

 

Jeg blir inderlig takknemlig for absolutt alle svar!

[Anonym bruker]

Finn deg en advokat med familierett som hovedtema. Dette er viktig. Om du har lav inntekt(under ca 300 000 brutto i året), så får du fri rettshjelp innen et slikt tema.

 

Du skal være ærlig, for roter du deg inn i løgner, så er det lett å glemme hva du har sagt.

 

Husk å ha barnets beste som fokus i alt du sier(dette blir vektlagt). Og forklar hva du har gitt som tilbud ang samvær. For der BØR du ha vært på tilbudssiden, om så bare dagsamvær med tilsyn.

[Anonym bruker]

Jeg har vært på tilbudssiden, og tilbød en veldig god samværsavtale i rettsmøtet. Det ble avvist.

 

Jeg har en go advokst nå, men hadde det ikke under det forberedende rettsmøtet. Det ødela veldig mye, og jeg har mistet troen på hele systemet. Akkurat nå tror jeg på alle skrekkhistoriene.

 

hi

[Anonym bruker]

Det beste rådet er å samarbeide, med alle instanser. Snakk åpent og ærlig med sakkyndig, forhold deg rolig og tenkt grundig igjennom hva han vil beskylde deg for og hva du skal svare på spørsmål om ting som har skjedd. Og for all del; i møte med sakkyndig og retten forøvrig - se fremover. De er ikke interessert i tidligere konflikter mellom deg og barnets far.

 

Det viktigste å huske er at retten i all hovedsak ikke ser tilbake i tid med mindre det er alvorlige hendelser som går ut over barnet. De ser på samarbeidsvilje, på hvem som sannsynligvis vil kunne tilby barnet den beste "totalpakken" i form av både et godt hjem og en god relasjon til samværsforelder, og ikke minst ser de på hvor barnet bor pr i dag. Og husk; dette er fagfolk som har god trening i å se igjennom hevnlyst, sårede følelser og sjalusi. Det er ikke første gangen de støter på en forelder som forsøker å sette den andre i et dårlig lys...

 

Ut over det - regner med du har kontaktet advokat? Hvis ikke: finn en som har peiling. Og legg litt sjel i å undersøke hva slags saker vedkommende har hatt tidligere.

[Anonym bruker]

Problemet er: vi hadde et forferdelig dårlig forhold da vi var gift. Han kjørte meg helt ned psykisk, og jeg tror han nøt det. Jeg har kommet meg veldig etter skilsmissen, og har ingen problemer i dag, men samarbeidet har ikke vært direkte lett, fordi han har stadig vært den samme. Det er ikke egentlig noe han har gjort, men jeg har visst det hele tiden - at han ikke vil meg noe godt, og at han bare ventet på en sjanse til å knekke meg. Og nå står han frem som den milde og empatiske mannen som er så redd for å bli skviset ut av sønnens liv.

Jeg forstår at retten ikke er interessert i fortiden vår, men samtidig er det veldig viktig for meg at de skal forstå at den manenn som står frem i retten ikke er den mannen jeg har måttet forholde meg til i disse årene. Grunnen til at samarbeidet har gått trått er ikke at jeg ikke har villet samarbeide med ham, men at jeg har følt fiendtligheten hans under overflaten hele veien. Jeg er redd han kommer til å sjarmere retten i senk, og jeg blir stående igjen nettopp som den uempatiske bitchen.

 

hi

[Anonym bruker]

Noen flere som vil dele sine erfaringer og råd? Vær så snill?

 

hi

[¤Hippie¤]

Hvordan går det HI??