Jeg er litt sær...

[Anonym bruker]

Jeg har født to barn.

To ganger har jeg ligget på rygg med beina spredd foran en vilt fremmed, to ganger har jeg bæsja ned de fremmede.

To ganger har samme person(er) sjekka dåsa i ettertid pga sting.

Det gjorde ingenting da.

Så hvorfor kvier jeg meg for å skreve for fastlegen min som jeg kommer super overens med for å få satt inn spiral?!

 

Jeg vil virkelig ha spiral. P-piller/minipiller, kondom. Det funker ikke.

Men jeg blir stressa ved tanken på å legge meg ned på benken for legen i bare 3 minutter.

Flere som har hatt/hadde det slik?

[Anonym bruker]

Tja, om du er så sær, det vet jeg ikke egentlig... Vi har alle "vårt".

 

Det som slår meg, er om det kanskje kan bunne i nettopp det at du synes å ha et godt forhold til legen din, og kanskje er hos ham/henne ganske ofte? Personlig så har jeg det ofte slik at jeg synes det er vanskelig å være såpass "intim" med folk jeg føler jeg har et nært forhold til, enn overfor en jordmor jeg kanskje aldri kommer til å møte igjen, hvis du skjønner hva jeg mener...? I tillegg er jo en fødsel en ganske ekstrem ting, tross alt, hvor bluferdighet liksom bare ikke er en del av gamet kan man si. Man har jo nok av andre ting å tenke på akkurat da, mens nå når du ønsker å få satt inn en spiral så er jo bluferdigheten tilbake igjen for fullt og man har tid til å kjenne på at man føler seg ubehagelig blottlagt der man ligger.

 

Så jeg skjønner godt at du kan føle det sånn på tross av at du har født barn og stått i. =)

 

Hva med å få satt inn spiralen hos noen andre enn fastlegen din da? Kanskje en privat lege, eller hos en gynekolog, som du ikke har et "kontinuerlig" forhold til? Hvis det er sånn at jeg kan ha rett i min teori da...?

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Jeg har tenkt på den teorien du har, og vurdert andre leger men jeg kjenner at nølingen er der uansett hvem det hadde vært.

Nesten så jeg vurderer å få samboeren til å lære seg det, så han kan plassere spiralen x]