Fortvilet forelsket. Aner ikke mine arme råd, sukk....

[Methos 15pp]

Heisann!

Det har seg slik at jeg er forelsket i en ung mann noe som jeg kjennte på for første gang for 1,5 år siden! Det var på skolen vi ble kjent og den første studieturen vi var på kjennte jeg absolutt mer en vennskap. Forelskelsen har gått litt i bølgedaler gjennom disse to årene. Mye pga at jeg er alene med barnet mitt hele tiden og at vi har forskejllige livstiler som har gjort at jeg har holdt meg nøkteren i forhold til dette. Han er bare 24 år og jeg er 28 år med en sønn på 7 år, menst han er fri som fuglen med intet ansvar i nærheten av det jeg har.

Jeg vat ikke hvorfor det har gått i bølgedaler slik følelsemessig- jeg tror det er fordi når det har vært sommerferie at ting har komt på avstand og jeg har datet litt og det har han også. Men, det er ingen tvil om at vi alltid har likt hverandre og det å være i hverandres selskap. Jeg vet jo ikke om han kun har vennskapelige følelser og om han har kjent slik på det som jeg har gjort- det aner jeg ikke. Jeg føler iallefall at det så absolutt har vært noe i luften til tider. men, jeg vet jo ikke!! og det gjør det litt skummelt!

For 2 månder siden kom en nær venn til meg i klassenog fortallte at hun var blitt betatt av samme mann som meg!! Hun vet absolutt ingenting om slik jeg egentlig føler for ham- ingen av mine nære venner vet noe om det. Det har jeg holdt meget sjult for meg selv!! Da hun kom å erkjennte dette for meg følte jeg veldig forpliktelse til å legge mine følelser vekk å være der for henne. Hun sa det ikke til noen andre enn meg. etter maaaaange samtaler de siste to måndene klarte hun endelig å si til ham slik hun følte- han likte henne men det var kun på vennskap han følte. Så ble det sommerferie og hun flyttet tilbake til Oslo. Jeg har truffet han nå i det siste ukene og jeg kjenner jeg blir gal av å late som ingenting! men, føler jeg ikke har noen valg i forhold til hensyn av venninen min og at jeg ikke aner hva han føler. Er så redd for å ødelegge det gode vennskapet med ham, men å uttrykke meg følesemmesig!

det er jamen ikke lett, men hånden på hjerte så er han den som klarer å få det beste ut av meg og jeg har aldri ledd så mye i lag med noen andre før! vi har det så utrolig kjekt sammen og jeg er og har på mange måter vært betatt av ham som den personen han er i laaang tid! Herrmin så slitomt det har vært å være på skolen å lyge for meg selv og prøvd å fortrenge det jeg egentlig føler. Og for gudskyld ikke vise noe ovenfor de andre medstudentene.

Jeg følte for å lette litt på trykket og gjerne få noen innspill.

Så må jeg understreke at vi har veldig ulike livstiler og jeg føler at han så absolutt ikke er klar for "familieliv", men uansett så er jeg så inderlig foresket i ham allikavel! sukk og akk....

hva gjør en fortvilet sjel???

 

[LeTwinsA]

Du får vell bare innse at du er forelska og ta en sjanse på han.

 

Jeg tror at det er de sjansene man ikke tar man angrer mest på senere. So what om han ikke føler det samme? Litt såra stolthet kommer du over, men da har du iallefall prøvd!!!

 

Jeg hadde nok flørtet litt på neste fest jeg. men ikke ligget med han før jeg var sikker på at han ville noe mer

[FanteGuri]

Hvis du ikke tar noen sjanser, vil du alltid komme til å lure på om han var noe, om det kunne gått osv..

Og, det er opp til ham å finne ut om han er klar for familieliv eller ikke, nå er jo barnet ditt 7 år, så jeg tror ikke det blir såå forferdelig stor overgang for ham.. Hadde vært noe helt annet om du hadde et lite barn..

Jeg ville også flørtet litt på neste fest, sjekka ut om jeg fikk noe respons, men som den over her sier, ingen sex før du er sikker på at han vil noe mer... Og, jeg ville ikke introdusert ham som kjæreste for barnet før det har gått en god stund, hvis det nå blir dere..

Lykke til!

[Badegakke]

Jeg vil bare si at du ikke må la det at du er eldre og har barn stoppe deg! Min samboer var 21 da vi ble sammen, jeg var 4 år eldre. Jeg var også alenemamma til en gutt på 1 år. Han har taklet den rollen kjempebra, på tross av mange ting som har gjort det vanskelig, og selv om overgangen fra å være ansvarløs og fri som fuglen til å være familiefar var veldig stor. Nå har vi også et felles barn. Jeg håper du snart tar sjansen og viser litt mer av hva du føler, kanskje han har det akkurat likt! Lykke til!

[Methos 15pp]

Hei igjen:) Tusen takk for innspill, det setter jeg veldig pris på Jeg er enig i mye av det dere skriver, jeg mener jo masse det sammen som det å være ærlig og ta en sjanse. Livet er liksom fort kort til å ikke gjøre det- og som du første skriver det å få en sår stolthet kommer man over, da har man iallefall prøvd! Så når jeg er enig, hvorfor skal det være så vanskelig i praksis!?! sukk!

Har vært med han et par ganger denne uken, senest var han her i går kveld å så film og tok et par øl! jeg føler jeg går på gress og venter på en eller annen slags bekreftelse fra ham at han kanskje har følelser slik jeg har for ham. men, den mannen er umulig å vite med!! han er så tilbakeholden og reservert- har helt ærlig ikke peilig på om han tenker noen i nærheten av det jeg gjør. som sagt, bestekompiser i 2 år- det er liksom ikke bare å kline med ham, om dere skjønner. jeg vet inne meg at jeg vil mer en å bare være venner- kjennete det i går og når jeg har vært med ham den siste tiden at jeg vil være god og nær han enn som bare venn:( aiaiaia! han skal ut i dag og da tenkte jeg sende han en melding i kveld om at han må kose seg ute og at jeg savner ham rundt meg!!!! da MÅ han vell ta hintet!!!?? har jo hintet litt til ham, men som sagt så føler jeg ikke han tar det...... uff

[Medi]

Hei, kjære deg. Kjærlighet er et finurlig fenomen. Jeg har nettopp vært gjennom mitt livs verste periode, 4 måneder med mer eller mindre bunnløs kjærlighetssorg (overdriver kanskje litt!), men i mitt tilfelle var det jeg som gjorde det slutt, og jeg har aldri angret så mye på et valg som jeg har gjort på dette. Nå har han kommet seg videre, har ikke lenger "de" følelsene for meg.

 

Mitt råd er: KJØR PÅ! Du har ingenting å miste.

[Alba44]

Aiai...det er en litt kinkig situasjon...Har vært der selv- for maange år siden..

 

Er vel like greit å bare hoppe i det og fortelle han om dine følelser. Du kan vinne mye, eller sette vennskapet deres på prøve. Men; det er en sjanse jeg hadde tatt om jeg var deg. ) Det er lettere å angre på ting man ikke har gjort..

 

Lykke til!! ;o)