Sinna meg....

[Anonym bruker]

Jeg er både sinna, frustrert, trist og mer og mener det er min fulle rett.

Vi hadde blitt enige om å få et barn til (det tok jo litt overtalelse av en skeptisk mann men vi ble enige etter 3-4 måneder). Jeg har siden gleda meg stort. Vi har en gutt fra før som snart blir 7 år.

 

Jeg ble raskt gravid og var så uheldig å gjennomgå en SA etter 13 uker...

Nå er kroppen klar og jeg har lyst til å prøve på nytt, men han henger langt ut på is for å si det sånn...

 

Jeg har til nå holdt det inni meg og fortrengt det han sa, men nå beg det å få ganske så mye fokus fra min side siden vi nå kan prøve igjen...

 

Måtte bare få ut litt gørr... Hjelper noe men synes det nå blir vanskelig å være pliktoppfyllende husmor. Jeg blir faktisk ganske så matt og sliten av denne vinglinga... Jeg er sliten, lei meg og vil bare ligge å sove... Innimellom gråter jeg noen stille tårer når jeg er alene.