Alt tenner meg..

[Anonym bruker]

For tiden har jeg ei lunte som er omtrent en milimeter lang(evnt.kort), og det skal ingenting til for at jeg snapper. Til og med på jobb, selv om jeg prøver mitt ytterste til å være mitt vanlige serviceinnstilte jeg, så kjenner jeg at det bare er såvidt jeg kommer meg gjennom dagen uten å bite hodet av ei eller flere halvgamle masekjerringer...

 

Og parfyme, kan ikke folk bare lukte naturlig og gi ffff i å spraye seg med billig, ekkel parfyme og komme osende inn på butikken min, sånn at jeg må stå og kjempe med kvalmen samtidig som jeg høflig spør om de trenger hjelp (f.eks. til å vaske av seg lukta).

 

Sliten blir jeg også, etter et par timer kjennes det ut som jeg har jobbet hele dagen, og jeg lengter bare etter å få innta horisontalen på sofaen hjemme, noe jeg selvfølgelig ikke kan på mange timer enda, og det at jeg må tisse hver halvannen time, i tillegg til at jeg blir akutt sulten annenhver, gjør at lunta mi til slutt er så kort at det smeller akkurat i det jeg kommer hjem og ser at Solstrålen har glemt melkepakken ute på kjøkkenbenken igjen, for tredje gang på to dager...

 

Tenk så deilig å latt frustrasjonen gå ut over kundene bare en eneste gang, de som virkelig fortjener det, og ikke bare en vimsete og travel tiåring som løper ut for å være sammen med venner og glemmer melkepakken i farta. Tenk om man kunne si til en av de parfymebefengte, sidbrystete kjerringene at "JA, den genseren var jo i trangeste laget over magen, selv om du syns den ser bra ut".. Og komme unna med det bare fordi man er 9 uker gravid og sprengfull av hormoner...

 

Please, si at det roer seg snart, så jeg kan bli harmonisk igjen, og ikke demonisk som jeg er nå..