Det er ingen prestasjon å føde

[Anonym bruker]

Man kan ikke akuratt la være å føde når fødselen først har startet, mangen som har ønsket å gi opp underveis.

 

Det som derimot er en stor prestasjon er å oppdra disse små babyene till å bli sosiale, empatiske, lykkelige, selvsetendige, omsorgsfulle små mennesker. Og det er det neimen ikke alle som klarer! Men å bli smelt på tjukken å føde en haug med unger kan hvem som helst klare desverre.

Tror mangen av dere ks motstandene mødre som ikke viser tegn til å kunne sette seg inn i et annet menneske sin situasjon kan få små problemer med dette underveis...

[Anonym bruker]

Helt enig!! Det er ikke noe kunststykke å bli mor, være en god en derimot...

[Anonym bruker]

Min første fødsel er det tyngste jeg noensinne har gjort, og de psykiske ettervirkningene av den fødselen sitter fortsatt i. Jeg har aldri vært så redd, så utslitt, så sinnsykt ute av meg selv. Og du påstår at det ikke var en prestasjon? Hold skikkelig kjeft.

 

Skjønner ikke helt hva ks-motstand har med saken å gjøre? Jeg prøvde å trygle meg til ks andre fødsel, ble blankt avvist.

[Anonym bruker]

Lær deg ironi hormontrollet

[Anonym bruker]

Min fødsel var og et smertehelvette uten sidestykke, og jeg har aldri før vært så psykisk langt nede. Men hey, folk har gjort dette i tuuuusenvis av år, det er ikke akkurat noe prestasjon. Sånn egentlig.

[Anonym bruker]

Jeg er motstander av at alle som vil skal få ks, men min datter er akkurat hva du beskriver om små mennesker. Hun får masse skryt av både skole, sfo og kjente for å være et dyktig og sosial kompetent medmenneske.

 

Ser ikke helt hvordan min mening om ks og oppdragelsen av min datter har noen sammenheng. Den sier ingenting om meg som person.

[Anonym bruker]

Hva vet du om min fødsel da anonym 22.09?

Hadde en jævlig fødsel selv som ikke endte bra, og klarer forsatt ikke nå 5år senere å tenke på å føde igjen, men nei. det var tøft, ja. Men ingen prestasjon, det var noe jeg måtte gjøre, som kroppen min gjorde, som jeg overhode ikke hade noe kontroll på, og derfor ingen prestasjon.

 

Ks motstanderene her trekker titt og ofte inn at det er en prestasjon å føde men bare pysete med ks, derfor trekker jeg det inn her...

 

Hi

[Anonym bruker]

De ferreste vil vel at man skal kunne velge fritt, men det som en del (ikke alle) ks motstandere her argumenterer med er at de som velger anerledes enn dem selv, av grunner de ikke forstår er dårlige mennesker. Og noen som har så lite innlevelsesevne i andre mennesker sine liv, kan om mulig ikke lære denne viktige egenskapen til sine barn.

 

Og hva er medisinske grunner spørr jeg?

[Anonym bruker]

ungen må ut uansett om det er vaginalt eller ved ks.. det mener jeg bør være opp til hver enkelt.,,, fødsel er en ting, men det å leve med disse små er det som gir utfordringene.. og gledene såklart en fødsel er unik og spesiell uanset o mdet er vanlig eller ks..

[Anonym bruker]

Vel... fødsel er en prestasjon.... joda, som du sier vanskelig å stoppe når det først har startet.. men likeledes en bragd som mødre må igjennom. Ikke bagatelliser dette.

Oppdragelse derimot... vel, med fire barn hvorav en tenåring, og en nyfødt.. syns jeg ikke er det vanskeligste.. Inspirerende, givende, krevende, intressant, lærerikt og veldig berikende for livet mitt!! Og når man har noen vanskelige valg man skal ta, så er det hjelp å få.. Det er ikke smertefullt slik en fødsel. Det er ikke utmattende slik som en fødsel.. joda, man kan bli sliten og lei, men det er noe helt annet enn en fødselsituasjon...

SÅ jeg mener fødsel (og da tenker jeg også på keisersnitt som i mine øyne også er fødsel... selv om jeg ikke vet hva det innebærer for kvinnen da jeg har vært så heldig å ha sluppet det alle fire gangene) er en bragd, det er en prestasjon... Det er noe alle mødre kan være stolt over å ha vært igjennom.

[Anonym bruker]

Det sier alt om deg som menneske!

[Anonym bruker]

Vel jeg er forsatt uenig.

 

Ok så har du fire barn (men de er enda ikke voksne) og du synest dette går som en lek, fint for deg og dine.

 

Jeg jobber med barn, og møter daglig mange foreldre som sliter med oppdragelse og grensesetting. Resultatet er barn som har det vansklig i forhold til en rekke ting. Jeg ser foreldre som er på grensen mot osorgsvikt (melder selvsagt fra til bv ved omsorsvikt) og som ikke får dette til overhodet! Så er helt uenig!

 

Må legge til at selv om jeg er pedagog og har jobbet lenge med barn så synest jeg forsatt det er vanskelig innimellom, og jeg reflekterer over handlinger i etterkant og ser at jeg burde gjort ting annerledes.

 

Nå tar jeg kvelden, kos dere med diskusjonen videre.

Hi

[Anonym bruker]

Offaahhhh... hadde dere så fææle fødsler dere da? Pingler!

[Anonym bruker]

Jeg har aldri født selv ( skal snart).

Jeg ser på det som en prestasjon å føde et barn. Det er tross alt bare det viktigste man gjør i livet!

Jeg har stor respekt for alle som har født barn!

[Anonym bruker]

Guuuuuud begynner ikke folk å bli lei av den teite diskusjon om KS???? Natta!

[Anonym bruker]

Jeg har stor respekt for alle som bærer frem og føder barn - enten på ene eller andre måten.

 

Det jeg IKKE har respekt for, er mennesker som setter seg til doms over andres valg uten å ha peiling på bakgrunnen deres.

 

Det er ingen som kan VELGE å få ks, det er alltid en grundig overveielse om det er det mest forsvarlige, både ihht barn og mor. Det trenger ikke alltid være fysiske grunner til at ks blir valgt, og jeg har all tiltro til at det valget som blir tatt, blir tatt på et trygt medisinsk grunnlag.

 

Jeg er også enig i at det å bli gravid og føde er noe som de fleste greier, helt uavhengig av hvor "utrustet" de er ellers. Man ser dem som føder det ene barne etter det andre og som ikke makter å ta seg av dem - da er jeg enig med HI i at det å føde er ikke en prestasjon i seg selv.

 

Men hellanduss så STOLT jeg var når jeg låg der med mine tre små gullunger (ikke samtidig da) og visste at dette har jeg klart (nesten) alene:))