Når alle venninnene har barn bare ikke du.....

[Anonym bruker]

Er litt sårt det....Alle venneparene våre har barn, både 2 og 3. Mange spør om når tid vi skal begynne, men jeg bruker å svare at det ikke er noen hast. Det virker som om folk venter og venter..Og lurer - sikkert.

 

Vi har prøvd et år, men ingenting enda.

 

Noen andre som oss?

[Anonym bruker]

Jada. Du er ikke alene.

 

Må bare fortsette å prøve og forsøke å huske det min gamle mormor brukte å si: Det er ingen menneskerett å få barn.

 

Men sårt er det.

[Anonym bruker]

Godt vi er flere:-)

 

Blir så lei av å måtte finne på unskyldninger for hvorfor vi ikke har barn enda. Og det hjelper jo heller ikke at jeg for noen år siden gikk rundt og sa at, jo NÅ er det på tide å begynne......

Jeg skjønner jo at folk undrer seg litt.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er ikke mulig å si det som det er? At dere jobber med saken, men at det går dårligere enn dere håper på sålangt?

 

Dersom dere driver å prøver er dere jo klare for barn og sender ut signaler på det, uten at det kommer barn. Ikke så rart at folk maser da egentlig.

 

Lykke til videre, hos bestevennina mi tok det ca 1,5 år før første satt. Nummer to og tre var heldigvis mye raskere å lage.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det var sårt. Selv om jeg også mistet. Jeg gledet meg faktisk over alle andres barn og er gudmor og fadder til to av dem.

[Anonym bruker]

Det er mye bedre å fortelle sannheten, at dere prøver, men ikke har fått noe resultat enda. Du kan også gjerne si at dere er litt skuffet eller lei for det.

 

Veldig ubetenksomt av folk å spørre sånn. Det er dessverre en greie mange foreldre begynner med når de får barn selv. Håper jeg aldri går i den fella selv.

[Anonym bruker]

Har vært der! : ) Men venter nå nr 3! Første var vanskelig, så var problemet vekk! Vil også foreslå at du er ærlig mot omgivelsene. Mye bedre enn å få små siklende undere trødd opp i armene mens man verker inni seg! Selv om folk burde være i stand til å tenke så langt selv, som at alle ikke blir gravide på et par forsøk... Ikke fortvil, søk hjelp, det er mange som sliter, men som kommer i mål! : )

[Anonym bruker]

Huff

Takk til deg som skriver dette og minner meg på at jeg ikke skal mase på barnløse venninner om når det er dems tur!

 

Håper du får en liten en snart

[Anonym bruker]

Både venner og familie spør jo.

Men svigerinnen min beklaget seg for en stund siden. Jeg ga uttrykk for at jeg var lei all undringen, og da sa hun at hun beklaget dersom jeg hadde følt meg støtt. Det var ikke meningen hennes. Hun fikk også sagt at "jeg har en venninne som slet lenge, og de fikk time til utredning. Plutselig ble hun gravid! Så det er jo ingen selvfølge å få barn heller." Jeg blei litt satt ut, men sa ingenting.

 

Hun har etter denne gangen, aldri spurt mer ( er nok ett år siden nå)

 

HI

[Anonym bruker]

jeg er i samme situasjon... eller, det var vi som startet prøvingen først, men endte i ex.u... har vaert prøvere i 3 aar, og alle venner har tatt oss igjen, og faatt baade et og to barn...

det er tøfft og vanskelig... men vi har vaert aapne om det hele tiden. Og det har gjort at folk heller støtter enn spør...

saa fortell de du synes bør vite det, saa blir det bedre for deg ogsaa...

vi er naa i gang med ivf... ingen resultater enda, men vi lever i haapet!

 

og vet du.. det er ganske vanlig at man maa prøve i over et aar før man blir gravid, saa det er ingen skam...

 

og desverre heller ingen menneskerett aa faa barn...

[Anonym bruker]

Får håpe det snart klaffer for dere, lykke til!