tuppa81 Skrevet 22. august 2011 #1 Skrevet 22. august 2011 Har en mor som igjen er bestemor til 4. Jeg er den av barna som tar mest kontakt med bestemora, ringer, kommer på besøk, ber de på middag o.s.v. jeg har to barn som hun aldri har passet, hun tilbyr seg aldri og når jeg har spurt så passer det ikke . de to andre barnebarna passer vel hub ikke så ofte de heller, men hun kjøper stadig ting til dem, tar de med på forskjelig utflukter o.s.v. jeg spurte henne om vi skulle ta en tur sammen med dfds ,og da sa hun at jo det kan vi men da vil hunha med seg de andre barnebarna også, uten foreldrene og hun betaler for de, men ikke mine. Begynner å bli mektig lei denne forskjellbehandlinga. er jo greit at hun tar med de andre, men da burde ho jo betale for mine også. t.o.m når vi f.eks. er på bytur sammen er det jeg som spanderer is på henne og ikke hun på barna som vel er det vanligste. hun har ikke dårlig råd. greit at slike ting kan skje noen ganger , men ikke hver gang
Gjest mphs Skrevet 22. august 2011 #2 Skrevet 22. august 2011 Hvorfor i all verden konfronterer du ikke henne med det?
tuppa81 Skrevet 22. august 2011 Forfatter #3 Skrevet 22. august 2011 da snakke hun nok ikke med meg noe mer... vil jo at barna mine skal kjenne bestemora si, men begynner å bli rimelig lei nå
Gjest mphs Skrevet 22. august 2011 #4 Skrevet 22. august 2011 Jeg hadde nok ikke klart å la være å si noe(eller jeg vet jeg ikke hadde klart å la være). Liker ikke forskjell behandling.
Gjest Filifjonka Skrevet 22. august 2011 #5 Skrevet 22. august 2011 Forstår jeg deg riktig når jeg tolker deg dit at hun kjøper ting til de andre barnebarna og ikke dine, og at hun tar med de andre barnebarna på turer og slikt, men ikke dine? Ta det opp med henne. Ja vel, så blir hun fornærmet. La henne bli det. For før eller senere kommer ungene dine til å legge merke til dette, og bli lei seg for det.
Fire småtroll Skrevet 23. august 2011 #6 Skrevet 23. august 2011 Min farmor var sånn, og det er virkelig ikke greit å vokse opp med en sånn bestemor altså.. Hun hadde en favorittsønn og hans barn var favorittbarnebarna, vi som er barn av den andre sønnen hennes var det ikke så farlig med. Det var værst for broren min, for den ene fetteren vår var akkurat like gammel som han. Da synes forskjellsbehandlingen veldig godt altså. Jeg husker broren min gråt da han fikk mansjettknapper av farmor til jul, mens fetteren fikk Playstation. Jeg synes du skal ta det opp med mammaen din før ungene blir så store at de ser forskjellene selv, regner med de har kontakt med søskenbarna sine og etterhvert ser hva hun gjør, det er sårt. Det kan faktisk være vanskelig å være det barnet som blir favorittisert også, som ser at søskenbarna får mye mindre og blir lei seg... Ta det en gang det er noe konkret, f.eks neste gang hun kjøper noe til de andre barna. Da spør du hvorfor dine ikke får det samme. Eller neste gang hun tar de med på en utflukt, betaler for dem e.l. da spør du hvorfor hun gjør forskjell. Ikke sett det og "spy opp" gammel edder og galle, kanskje hun ikke engang tenker over dette. Men ta det en gang det skjer, og spør om hvorfor hun akkurat da gjør forskjell. Da bør du få et svar, og hun bør få noe å tenke på.
FruSkurk&BandittBarna Skrevet 23. august 2011 #7 Skrevet 23. august 2011 Du kan prøve å ta dette opp med henne på en måte som gjør at hun ikke går i forsvarsposisjon dersom det er mulig. Siden du er den av søsknene som tar mest aktiv kontakt med henne kan det hende at hun (ubevisst?) føler at kontakten med deg og dine barn går av seg selv, mens hun må lokke/bestikke de andre barnebarna mer. Er det en dårlig vane hun har utviklet som bestemor eller hvordan behandlet hun sine egne barn før i tiden? Helt sikkert at dette ikke er noe lett å ordne opp i, men det er heller ikke en situasjon som blir bedre av seg selv med tiden. Huff, ikke akkurat missunnelig på deg nei 8-(
jippijegharfødt Skrevet 23. august 2011 #8 Skrevet 23. august 2011 Jeg syns det er rart at moren din gjør sånn forskjell og skjønner at du reagerer. Ekstra synd hvis barna merker det. Men - kan det være noe med foreldrene til de andre barnebarna som gjør at hun tar seg ekstra av dem? Kanskje hun ser på deg som mer ressurssterk enn din bror/søster og derfor hjelper de mer? Foreldrene mine gir like fine gaver til barnebarn, spanderer og ikke gjør forskjell åpenlyst. Når det kommer til kontakt med barnebarn så er det spesielt ett barnebarn som har vært hos dem veldig mye og som sikkert har fått mye. Det er nok fordi en av mine 3 brødre har hatt behov for denne hjelpen med barnepass av forskjellige grunner. Jeg har tenkt over det en del ganger at jeg syns foreldrene mine tar litt mye ansvar for min bror og hans barn. Men - jeg er egentlig bare glad for at jeg har en egen familie og at vi klarer vår egen hverdag uten hjelp. Ikke samme situasjon som deg, men.. I mitt tilfelle er det en slags forskjellsbehandling fordi broren min har hatt behov for ekstra oppmerksomhet fra foreldrene mine i mange, mange år.
FanteGuri Skrevet 24. august 2011 #9 Skrevet 24. august 2011 Det går an å snakke med folk om det aller meste, bare man vet å si det på riktig måte.. Det er også lurt å ta det opp, før du blir så lei og irritert at du buser ut med det en dag, og da kan moren din bli veldig fornærmet.. Jeg har selv en farmor som alltid har gjort forskjell på barn og barnebarn. Det at mine fettere og kusiner fikk bedre gaver enn oss var ikke det værste, men det at vi alltid fikk den sure siden av farmor var ille.. Hun likte ikke moren min, og lot det gå utover oss, med å være spydig, streng og oppfarende.. Mine fettere og kusiner fikk jo helt sjokk en gang vi var en hel gjeng barnebarn som var på besøk, og bestemor ble kjempesint på meg for noen barnestreker jeg hadde funnet på.. De gjorde selvfølgelig stadig slike ting, men fikk aldri kjeft for det. Min mor visste om det, forsøkte flere ganger å få pappa til å ta det opp med henne, men han trodde ikke det var så ille.. Ikke før han selv hørte det, og han ble så sinna at han reiste hjem med oss før planlagt, og vi kom ikke på besøk før det var gått flere år.. Så hadde jeg vært deg, ville jeg sagt til henne hva jeg følte, uten å angripe henne..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå