Sosial angst?

[Anonym bruker]

Jeg tenker hele tiden på så mye i ettertid når jeg har møtt noen. Sa jeg noe som de misforstod, synes de at jeg er teit, virket jeg negativ, liker de meg, sa jeg noe jeg ikke burde sagt, kommer de til å snakke om meg bak ryggen min, osv. Hvis jeg sender en helt vanlig melding til en venninne og ikke får svar ekymrer jeg meg om at hun er sur på meg for noe. Så møtes vi, og hun kan feks si at hun glemte det, men inntrykket er at ingenting er galt. Likevel henger jeg meg opp i dette. Jeg skjønner at jeg overdriver, men jeg klarer ikke å la disse tankene ligge, Og jeg er veldig ensom. Føler andre snakker så varmt om alle, men ingen gjør det med meg. Sier ikke dette til noen, måtte bare få det ut et sted. Prøver å være positiv hele tiden, men føler så på dette. Har ikke vært det før. Er det noe som vet om dette kan være sosial angst? DJeg var veldig sosial før, men nå gruer jeg meg bare til å møte noen, for jeg er alltid redd for å si noe feil....

[Anonym bruker]

Du høres ut akkurat som meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn, vet at det ikke er sosial angst, for det er litt annerledes.

[Anonym bruker]

Det er fælt å si det, men nesten godt å høre at det er andre som har det sånn. Hvordan takler du dette? Og har du fått noen form for hjelp? Jeg har feks sluttet å drikke helt, for fylleangsten kom kun etter 2 drinker, og det er ikke som om jeg pleier å strippe dritings på bordet heller.

 

Jeg orker ikke å stå foran noen lenger, jeg var politisk aktiv tidligere, og hadde ingen problemer med å tale foran større forsamlinger, men nå kan jeg ikke engang presentere meg med kun navn i større forsamlinger uten at jeg får hjertebank, rødmer og blir svett. HI

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært sånn, livredd for hva andre synes og mener, og om jeg sier noe galt og vet at alle prater dritt om meg når jeg snur ryggen til. Jeg vet ikke hvordan det er å ikke være sånn, men det plager meg veldig. Har alltid slitt med lav selvtillit, så vet at dette er mye pga det. Har gått til psykolog flere ganger, senest frem til nå, hun jeg gikk til skulle slutte, så må finne en ny. Jeg hater også store forsamlinger, ville gjerne drukket jeg da, for da blir jeg ikke sånn, men liker ikke alkohol, holder meg stort sett unna sånne situasjoner. For hjertebank og blir svett og føler veldig ubehag når jeg er sammen men mennesker jeg ikke kjenner, sliter med å konversere, og vil egentlig bare hjem.

[Anonym bruker]

Skjønner godt hvordan du har det! Jeg har ikke alltid vært sånn, og merker at selvtilliten blir mindre og mindre. Orker ikke å møte noen for hvis jeg ikke gjør det, så slipper jeg å tenke på alt sammen etterpå. Jeg tenker jo ikke så mye på hva de andre har sagt, men tenker at de gjør det om meg. HI