Hvor mye må jeg godta fra samværsforeldern?

[Anonym bruker]

Jeg har datteren min mer eller mindre 100%, med unntak av de få ettermiddagene noen timer i ny og ne bf har henne ( 2,5 åring)

Han vil ikke ha henne på overnatting fks, unnskylder seg med plassmangel og at han ikke har det ryddig nok i leiligheten og holder på å fikse ting der.. Går jo an å lage plass for EN natt? Vi bor på hver sin side a byen og jeg synes det er mye frem og tilbake at han skal hente henne, ha henne et par timer, også kjøre henne tilbake. Da må han vel like greit kunne ha henne en natt om han har tid til å kjøre henne så mye fram og tilbake? Plutselig har han funnet ut at jentungen er en "chickmagnet" og er mer intr i å ha henne ettermiddager, og han har kommentert at sååå mange damer har stoppet han og sagt at datteren hans er så skjønn, når sannheten er at han har stilt veldig lite opp for henne. Kvalmt! Vet han skryter rundt at han har unge, men stadig finner på unnskyldninger for å ikke ha jentungen. Vet det høres barnslig ut..Han kommer for sent til avtaler, og jeg blir forbanna når han er flere timer for sen! Har såå lyst å NEKTE han noen form for samvær, men vet det heller ikke er lov. Er det samvær inni bildet, er det jeg som oppfordrer til det! Han har ikke ila det siste halvåret selv spurt om å få ha henne, men er som sagt villig til noen timer i slengen hvis han vil ha henne. Og da aldri alene samvær, men med nye damer/kompiser etc. Han fikser altså ikke å ha henne alene. Føler jeg svelger svært mange kameler for at jentungen skal ha et forhold til faren sin. Han har hatt henne lite det siste halve året, men sier han vil ha henne 50% (!) når han har "roet" seg ned og er i et fast forhold..

[Anonym bruker]

Enda en som ikke har skjønt at barn er en pakke og noe man kan skru av og på.

 

Jeg hadde tatt en prat med noen som har litt mer peiling. (familievernkontor? barnevern?) for å få råd.

 

Jeg tror du skal basere deg på at han ikke stiller opp. Det blir også helt ille for barnet om du forbereder for samvær og han ikke dukker opp. Han velger å ikke ha et normalt forhold til sitt barn. Da må du gi henne den tryggheten hun trenger.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk... Venter på tlf fra FVK og fikk i sommer beskjed om at vi var først på ventelista nå i August. Har ikke hørt en dritt, og begynner å lure på om det overhodet er vits i å stille opp der når han viser minimalt interesse for samvær. Men jeg kan jo kanskje stille opp der å få råd om hvordan jeg ska forholde meg til han? HI

[Anonym bruker]

Dere må sette opp en fast samværsavtale på familievernkontoret.

 

F.eks at han skal ha henne en ettermiddag i uka og annenhver lørdag hele dagen. Bare et eksempel, men det går an å ha faste avtaler selv om hun ikke overnatter.

 

Lag faste klokkeslett, han skal hente klokka 16 og levere klokken 19 f.eks.

 

Da skal du ikke trenge ringe å mase, han skal møte opp!

Møter han ikke opp så blir det hans tap. Det skal heller ikke drives å bytte samværsdag, nye klokkeslett osv, da skal det være en virkelig god grunn. Ungen og du skal ha faste avtaler å forholde dere til.

 

Men hva med foreldrene hans, vil de ha samvær. Kjenner faktisk et par stykker som har slike faste avtaler med farmor og farfar til barnet, de vil gjerne ha barnet selv om barnefar ikke "har tid". Det vil vel føles godt for deg at barnet har kontakt med farsfamilien, og litt avlastning derfra vil kanskje hjelpe på irritasjonen du føler mor faren?

[Anonym bruker]

Foreldrene hans er fantastisk flinke men de bor langt unna.. De har hatt vesla i sommerferien mens jeg jobbet i 3 uker. Faren var også der, men hvor mye han stilte opp vet jeg ikke. Har mine egne foreldre ca 4 timer unna med bil, og de stiller også opp i ny og ne, tilbyr seg å ha henne noen dager i ferier ol.. Så besteforeldrene er det ikke noe å si på. Idag var avtalen at vesla skulle hentes mellom 11-12, hun ble hentet ti på fire i ettermiddag.. Han unnskyldte seg med at han var en time for sen etter at jeg ringte med at han hadde GLEMT å si ifra at han skulle hente bilen sin ( han hadde vært på fest i natt) Da kunne han vel sagt ifra mens han gikk å henta bilen at han kom til å bli for sen, enn at jeg skulle sitte der en time å vente på han etter han sa han var på tur å hente? Slike småting irriterer meg. Når han dukket opp her flere timer etter avtalt tid, ba han meg om å oppføre meg og ikke kjefte på han.. Han tror visst verden dreier seg om han, og at han kan komme å gå som han selv vil.

[Anonym bruker]

Dette er ikke ditt ansvar, vil han ha samvær med barnet, så får han be om det.

 

Har en bf som heller ikke bryr seg så veldig.

Iflg familivernkontoret, så skulle jeg la vær å presse på, han må selv ta kontakt når han vil ha samvær.

 

Så her har det mer eller mindre sklidd ut, og jeg bryr meg ikke, er han selv det går utover.

Når det gjelder barnet, så har h*n ikke noe forhold til faren, spør aldri etter han osv.

 

Noen menn er bare ikkje voksen nok for sitt ansvar